Sherlock

Broren min... er en morder.

Denne gangen får du ikke sjansen til å spille helt, Mr. Holmes.

Skjerp forarbeidet ditt. Jeg er ingen helt.

Jeg er en høytfungerende sosiopat. Gledelig jul!

DETTE HAR SKJEDD

Jeg har ikke for vane å utøse broderlig omtanke.

Du vet hva som skjedde med den andre.

DETTE HAR SKJEDD

Savnet meg?

Savnet meg? Savnet meg? Savnet meg?

- Jeg var borte i bare fire minutter. - Vel, jeg håper du har lært leksen din.

KABINETTKONTORET GRADERINGSBEVIS

Det dere nå skal få se, har gradering over topphemmelig.

Er det klinkende klart? Her skal det ikke tas notater.

Utenfor disse veggene skal det ikke nevnes med et ord.

Hele hendelsen er blitt D-stemplet.

Kun de tilstedeværende, med kodenavnene Antarctica, Langdale, Porlock og Love, -

vil kjenne hele sannheten.

Hva alle andre måtte angå, det være seg statsministeren eller enda høyerestående, -

- så er Charles Augustus... Sitter du og twitrer?

- Nei? - Vel, sånn virker det!

- Selvsagt ikke, hvorfor skulle jeg det? - Gi meg den!

- Hva gjør du? Ha deg unna! - Gi meg den nå!

- "Tilbake på fast grunn". - Ikke les dem høyt.

- "Fri som fuglen". - Din gledesdreper!

- Kan du vennligst ta dette på alvor? - Hva får deg til å tro jeg ikke gjør det?

Emneknagg: "Du, for en herlig morgen!"

For litt siden var jeg ute på oppdrag med livet som innsats, og nå er jeg tilbake, -

- på et koselig kontor sammen med storebror. Vent, er det pepperkaker?

- Herregud. - Jeg elsker pepperkaker!

- Legene våre sa du var nykter. - Og det er jeg. Ettertrykkelig.

Jeg trenger ingen annen stimulans nå som jeg har en jobb å gjøre.

- Du er høy som et fly! - Kun fra naturens side, jeg sverger.

Bare lykksalig over å leve! Hva står på tapetet nå? Og hva heter du?

- Vivian. - Hva har du lyst til, Vivian?

- Hva behager? - På en dag som denne!

Ta deg en spasertur? Lage papirfly? Slikke på en ispinne?

- Tja, kanskje en saftis? - Saftis skal bli!

- Hva er favoritten? - Du, jeg tror ikke...

- Kom igjen nå! - Vet du om de fortsatt selger Mivvi-is?

Mr. Holmes!

Ja?

- Vi bør faktisk komme videre her. - Ja, selvsagt.

Skjerp forarbeidet ditt.

Jeg er ingen helt, jeg er en høytfungerende sosiopat!

Sosiopat...

Sosiopat...

Jeg skjønner. Så hvem var det som skjøt ham?

En overivrig menig som var litt for lett på avtrekkeren.

- Det var på ingen måte det som skjedde. - Men nå er det det.

- Imponerende. Hvordan klarte dere det? - Vi har noen meget begavede ansatte.

James Moriarty evnet kanskje å hacke alle landets TV-skjermer, men vit -

- at vi også har teknologien som skal til for å klippe om noen overvåkningsvideoer.

Dette er nå den offisielle versjonen vi kan vise alle vi ønsker skal få se den.

Så det ikke blir nødvendig å måtte skaffe en offentlig benådning.

Du sitter ikke i saksen mer, Holmes. Du er hjemvendt og på tørr grunn.

OK, kult!

Det finnes selvsagt ennå noe uoppgjort å ta seg av. Moriarty.

Som jeg sa: Moriarty er død!

Du sa at han filmet den videobeskjeden før han døde.

- Ja? - Du sa også -

- at du vet hva som blir hans neste skritt. Hva skal det bety?

Kanskje er det hele historien. Kanskje prøvde han bare å skremme deg.

Nei, nei, han ville aldri opptrådt så skuffende.

Han har planlagt noe. Noe langsiktig.

Noe som ville tre i kraft om han ikke kom seg ned fra det taket i live.

En hevngjerning etter hans død. Nei, bedre enn som så!

Et spill etter hans død.

Du ble hentet tilbake for å ta hånd om dette, så hva er planen?

- Å vente. - "Å vente"?

Selvsagt! Jeg er målet, og å vente er målets dont.

Hør her. Hva enn som er i anmarsj og hva enn han har forberedt, -

- så vil jeg vite når det starter og når spillet er i gang.

- Vet dere hvorfor? - Nei?

Fordi jeg elsker det.

Det var en gang en kjøpmann på det berømte markedet i Bagdad.

En dag merket han en fremmed som så forundret på ham.

Og han visste at denne fremmede var Døden selv.

Blek og skjelvende forlot kjøpmannen markedet og bega seg milevis av sted, -

henimot byen Samarra.

I forvisning om at Døden ikke ville kunne innhente ham der.

Men da kjøpmannen endelig ankom Samarra, var det dette som ventet ham:

Dødens fælslige oppsyn.

"Det får så være", sa kjøpmannen. "Jeg gir opp."

"Jeg er din."

"Men si meg, hvorfor virket du forundret da du så meg i dag morges i Bagdad?"

"Fordi...", svarte Døden,

"Jeg hadde en avtale med deg i kveld. Her i Samarra."

- Blir det bedre nå, trenger jeg to kniver. - Reklame gir resultater!

- Hva med Moriarty? - Å, jeg har en plan.

Jeg skal overvåke underverdenen.

Den minste bevegelse i nettet vil si meg når edderkoppen er på farten.

Så planen din er å sitte pal og løse forbrytelser, slik du alltid gjør?

Fabelaktig, eller hva?

Han druknet, Mr. Holmes. Det var iallfall det vi trodde.

- Men da de åpnet lungene... - Ja?

- ...fant de sand. - Overfladisk.

Mr. Hatherley kom hit likblek og blødende fra et sår i hånden...

Kom tilbake! Det er feil tommel!

Dennis Parkinson var to steder samtidig og ble drept på et av dem.

- Sherlock! - Det er aldri tvillinger.

Arrester Wilson og undersøk lymfeknutene.

- Wilson? - Lymfeknuter?

Selv med bare en torso kan det finnes spor av blekk i lymfeknutene i armhulene.

Om deres ukjente offer var tatovert, er sporene der.

- Var det en gjetning? - Jeg gjetter aldri.

- Sherlock! - Så han er drapsmannen?

- Kanarifugltreneren? - Klart han er.

- Det forventet jeg ikke. - Naturlig nok.

Sherlock, du kan ikke fortsette å ha så mange baller i luften.

Nettopp! Det gikk rundt for ham!

Hjertemedisinen du går på, kan forårsake hukommelsestap?

Ja... jeg tror da det? Hvordan det?

Fingeravtrykkene på din brors nakke, tilhørte nemlig deg.

- En manet? - Nettopp.

- Vi kan ikke arrestere en manet. - Vi kan prøve?

Og prøve gjorde vi!

- Å, gode Gud... - Mary?

- Femtini ubesvarte anrop? - Nå ligger vi tynt an her.

Å, herregud. Å, herregud!

- Slapp av. To stavelser. - Jeg er sykepleier! Jeg kjenner opplegget!

Kom så. "Slapp... av."

Nei, vær så snill, bare kjør. Bare kjør, for Guds skyld!

Sherlock! Se til Mary!

Sånn ja, Mary. Bare pust...

- Ikke begynn du også! - ...og slapp av.

John? John! Jeg tror du må kjøre inn til siden!

- Nei, Mary, bare... - Kjør inn til siden!

Å, herre min Gud.

Ble det noe av? De blir aldri noe av når jeg tar dem.

- La meg ta en titt her. - Å, hun er så nydelig!

- Prøv en gang til. - Hva med navnet?

- Catherine. - Nei, vi gikk bort fra det igjen.

- Husk mitt forslag. - Det er ikke et jentenavn!

Molly, Mrs. H., vi vil gjerne ha dere som gudmødre.

- Virkelig? Så utrolig hyggelig! - Om dere vil, da...

Ny maling for å skjule en ny odør.

- Og du også, Sherlock. - Jeg også hva da?

- Gudfar. Vi vil ha deg som gudfar. - Gud er en uvettig fiksjonsfigur -

- fremelsket av ansvarssky tapere med behov for en usynlig venn.

- Det blir kakeservering. Sier du ja? - Jeg gir lyd fra meg.

Vår far, vi ber deg velsigne dette vannet og hellige det til vår gjøren denne dagen.

I Kristi navn. Hvilket navn skal datteren deres bære?

- Rosamund Mary. - Rosamund...?

Det betyr "Verdens rose". Kortform "Rosie".

Fikk du ikke meldingen fra John?

Nei, jeg slettet den. I likhet med alle andre som begynner med "hei".

Gudene må vite hvorfor du beskyldes for å mangle menneskelige følelser.

Beklager. Vekk med mobilen!

Og nå, kjære faddere, står dere klare til å hjelpe dette barnets foreldre -

i deres oppgaver som en kristen familie?

Det gjør vi.

Beklager, det oppfattet jeg ikke. Vennligst gjenta spørsmålet.

Som alltid, Watson, så iakttar du uten å oppfatte.

For deg er verden et ugjennomtrengelig mysterium, for meg en åpen bok.

Tøff logikk versus eventyrlige innfall. Det er ditt valg.

Du mislykkes i å se koblingen mellom årsak og virkning. Så, for siste gang...

Om du ønsker å beholde ranglen, må du ikke slenge fra deg ranglen.

Baker Street i morgen klokken 17? Lestrade har funnet en godbit.

Mary sier at det er i orden.

Ja! Det er jenta si, det...

Det er jenta si, det!

Jeg får nesten gjøre meg ferdig...

God dag. Han sier du har funnet en real godbit til oss, Greg?

Å, ja!

David Welsborough feiret femtiårsdag...

Herregud, femti år!

Hvor ble årene av? Jeg var da så visst bare 21 i forrige uke.

Nei, det er ikke mulig. Det var jo før du traff meg!

Nei, du, den tiden finnes ikke mer...

- Hun ser misbilligende på meg igjen. - Nei da.

- Hun er bare sjalu. - Ja, det er vi vel begge to.

- Nei, David, kom igjen, du lovet. - Nei, men...

Nei, vent... Det er en Skype-oppringning.

Da må det nesten være Charlie. Han slo på tråden, om ikke annet.

- Nei, men se! Hallo! - Hei sann, pappa!

Gratulerer med dagen!

Synd å gå glipp av festen, men du vet: Å reise utvider horisonten!

Nei! Bildet har fryst!

- Elendige signaler her. Men jeg hører deg. - Hvorfor så elendige? Hvor er du?

Hvordan går det? Spiser han nok?

David! Kom igjen nå!

Nei, vent et øyeblikk, jeg skal finne et roligere sted.

Så, Charlie, hvor er du hen? Er du der fortsatt?

Beklager. Ja, jeg er her. Jeg er bare litt...

- Er alt i orden? - Ikke tenk på det.

- Det skyldes nok bare høyden. - Høyden?

- Jeg er i Tibet. Så du ikke fjellene? - Glem nå dem. Mamma spør om du spiser nok!

Pappa, kan du gjøre meg en tjeneste? Kan du sjekke noe på bilen min?

- Bilen din? - Det gjelder et veddemål.

De tror ikke på at jeg har en Power Ranger på panseret. Kan du sende et bilde?

Ja, det kan jeg gjøre.

Ferdig! Fikk du det?

Charlie...?

En uke senere...

- Ja? - ...så skjer det noe ordentlig sært.

En suppe dritings fyllekjører blir jaget av politiet.

Han rømmer inn i oppkjørselen foran Welsborough-huset.

Men dessverre...

De fikk halt ut fyllekjøreren så han overlevde, men da de slukket brannen -