The first 200 lines.
Hei.
Vil du at jeg skal sitte her?
Får jeg røyke?
Vent litt.
Hvor vil du at jeg skal begynne?
PROLOG
Jeg er 23 år,
og jeg skjønner fortsatt ikke hva det er folk gjør.
Det er som om alt dette ble bygget på ingenting...
...og at ingenting holder det sammen.
Jeg vokste opp i nærheten.
Leilighetene er fine. Noen av dem har balkonger.
Og trærne er fine.
Jeg skjønner ikke dem heller, men jeg liker dem.
Jeg tror jeg hadde likt dem alle.
Treet må se jævlig ut for at jeg ikke skal like det.
Jeg lurer på om livet ble kastet bort på meg.
Det er ikke som om jeg ikke ser at ting er vakre.
Vakre ting griper tak i hjertet mitt, og puler det til jeg holder på å dø.
Det er noe i meg som alltid har trukket meg vekk...
...til ingenting holder meg sammen.
Du vet vel hvor du skal?
Ta første til venstre tre ganger. Kan ikke ta feil.
Møtes på parkeringsplassen om to-tre minutter.
Jeg har på meg baseballkaps.
Rødt skjerf, hvit skjorte, blå hettegenser.
Olabukse, gamle joggesko. Ikke noe uvanlig.
Skjerfet skal skjule nedre halvdel av ansiktet.
Men det gjør ikke så mye nytte nå. Jeg har drevet med dette en stund.
Og folk vet hvordan jeg ser ut.
Ok, ingen alarmer! Jeg er ettersøkt! De vil drepe meg!
Herregud, hva skjer?
Jeg må kompensere for at jeg ser trist ut.
Jeg må virke gal, ellers vil folk tro at jeg er en pingle.
Hei!
Ned på gulvet! Ned på gulvet, for faen!
I banker raner du som regel kvinner, så du må passe på ikke å være frekk.
Dette er ikke personlig.
-Det går bra. -Hva heter du?
-Vanessa. -Hyggelig å hilse på deg, Vanessa.
Hva heter du?
Du er morsom, Vanessa. Åpne den jævla skuffen.
Mens jeg sto der med pistolen i hånda og så på henne,
ble jeg grepet av noe.
Som en slags sorg.
Det var... som om jeg alltid hadde visst at det var sånn det skulle ende.
Men jeg skulle ikke innse det før i akkurat det...
...øyeblikket.
DEL ÉN
DA LIVET BEGYNTE,
SÅ JEG DEG
Jeg så Emily for første gang da jeg gikk på et lokalt universitet.
Det med jesuittene. Et greit universitet.
Jeg vil ikke lyve.
Jeg tenkte: "Jeg har skikkelig lyst til å knulle henne."
Jeg ropte navnet ditt ti ganger.
Unnskyld. Jeg hørte på høy musikk.
-Hei. -Jeg liker genseren din.
-Takk. Jeg kjøpte den på Coventry. -Genseren til en trist, gammel jævel.
Vi tar engelsk sammen.
Jeg vet det. Timene suger, ikke sant?
-Ja, men du møter alltid opp. -Ja, det gjør jeg.
Vi ses vel.
Hvor er du fra?
-Elba. New York. -Hvordan er det der?
Samme slags innsjø. Samme slags by. Bare... litt mer ræva.
-Jeg har hatt kjæreste siden videregående. -Jaså? Så søtt.
Ja, hun studerer i New Jersey.
Har hun et navn?
Ja. Madison Kowalski.
Hun er veldig pen.
Ja, kjempepen.
Jeg likte Emily,
men jeg hadde lovet Madison å ta bussen for å besøke henne den helgen.
Hun bodde i et studenthjem, og senga var for liten for to personer, men...
-...romkameraten hadde dratt hjem fordi... -Bestemoren døde.
Så synd.
Samme det. Hun var gammel.
Vel...
...hils Madison fra meg.
Madison syntes at jeg var en dust.
Kom igjen.
Festene hun tok meg med på, pleide å suge.
De drakk øl i en kjeller som var dekorert med betongblokker.
En slags teit blanding av ølpong, sexgrotte og red-light district.
Alt var dystert som faen.
Masse tilfeldige karer kjente Madison.
Hun hadde bare studert der i én måned, men alle kjente henne.
Hun likte det når alle stirret på henne. Det er greit nok. Samme det.
Men det var litt pinlig når du var på fest
med jenta som knullet et spøkelse oppå bordet.
Jeg hadde en jobb, og jeg dro dit i stedet for å gjøre noe bedre,
som hva som helst, men jeg måtte jobbe.
Gamle Fatook hadde seks døtre og datterdøtre
som alle jobbet i restauranten.
Jeg vet ikke om han hadde dattersønner, men de jobbet ikke der.
Alle datterdøtrene kjørte en Escalade eller en Denali.
Noen av servitørene datet dem.
Hun liker å bli tatt i rumpa.
Å få ansiktet dytta ned i puta og bli spytta på.
Jeg mener, jeg syns hun er helt gæren.
Hvem lærte henne alt det?
-Hei. -Hei.
Kom igjen. Få se deg gjøre det.
Å nei! Faen! Helvete!
Er du en mann eller ikke?
Kast den høyt. Høyt!
Så de hører det i spisesalen, kukksuger.
-Faen ta ham. -Ja, faen ta ham.
Jeg var der bare i to uker.
Etter jobb dro jeg innom James Lightfoots hus,
bestevennen min siden barneskolen.
Faren døde da James var ung, og det samme gjorde moren. Og så...
Og så ble broren helt ødelagt i hodet da han kom hjem fra krigen,
så James hadde nesten ingen.
Hei, kompis.
Bortsett fra meg.
-Går det bra? -Ja.
James tilbød seg å kjøre meg til banken.
Solen skinte på oss den dagen.
Og Roy ble også med.
Han malte hus, men han var arbeidsløs.
Hva skjer?
Og James maste på Roy om fetteren hans, Joe,
-siden Joe stadig sa... -Jeg skal det, så bare slutt.
Roy. Fortalte du ham det? Du må fortelle fetteren din
-at han ikke kan verve seg. -Hvorfor det?
-Han verver seg. -Ikke bli marineinfanterist.
Gi meg én god grunn, ok?
-Jeg vil ikke bare gjøre dette. -Hvorfor verve seg?
Jeg vil ikke bare gjøre dette. Hvorfor er du fornøyd med bare å kjøre rundt?
-Hvorfor er det greit for deg? -Bare la ham gjøre som han vil. Faen.
Du må si det av kjærlighet til fetteren din, som vi alle er så glad i.
Nå sier du: "Jeg vil sende ham til døden"?
-Hva driver du med? Hva tenker du på? -Jeg har vervet meg. Det er over.
Jeg skjønte bare halvparten av det James sa.
Jeg merket at han virket hjelpeløs der han viftet med armene,
og at ingen sannsynligvis ville høre på ham så lenge han levde.
-Det er ikke en drittbil. -Det finnes ikke en større drittbil.
Jeg trenger bare et glass vann for å kjøle ned motoren. Gi meg et glass vann.
Jeg hadde et problem med banken, og skulle ordne opp i en feil de hadde gjort.
Dere sendte meg et overtrekksgebyr, men det er feil. Jeg har betalt alt.
Her.
Dette er et nytt overtrekksgebyr.
Umulig. Jeg har ikke tatt ut penger siden forrige innbetaling.
Innbetalingen førte til at du hadde 10 dollar på kontoen.
Men det var et ytterligere overtrekksgebyr som førte til at du havnet i minus igjen.
Men hvordan kan dere kreve enda et overtrekksgebyr etter at jeg betalte?
-Innbetalingen gikk ikke gjennom i tide. -Jeg betalte kontant her.
-Den gikk ikke gjennom, sir. -Kontant, for faen. Her.
Den gikk ikke gjennom.
Neste.
Trist med bilen din, kompis.
Det var en drittbil.
Fikk du tilbake pengene?
Nei.
På vei tilbake til James' hus delte Roy sin syntetiske hasj med oss.
Etter et par trekk følte vi at vi vant igjen.
Neste dag var en frisk høstdag hvor du kunne lukte de våte bladene.
Så jeg dro til Shaker Square for å møte noen jeg kjente.
De ville ha Xanor, som jeg tok fordi...
...jeg fikk noen panikkanfall.
TYPISK HVIT MANN
-Vær så god. -Spis opp.
-Hva gjør dere senere? -Vi skal på fest
-hos Maggie. -Kult. Kan jeg bli med?
Ja, klart. Vil du ha...
Til gjengjeld tilbød de meg ecstasy.
Visst faen vil jeg ha ecstasy.
Er det deg?
-Hei. -Hei.
-Hvorfor er... -Kjenner du Maggie?
-Hva? -Kjenner du Maggie?
Ja, på en måte.
Liten verden.
Herregud.
-Hva? -Pupillene dine er enorme.
Ja, jeg tok litt ecstasy.
-Hvordan er det? -Det er faktisk veldig flott.
Jeg ville gitt deg litt, men...
Jeg har ikke mer.
Det går bra. Jeg takket nei tidligere.
En rar fyr tilbød meg ecstasy. Han sa jeg burde putte den i rumpa.
Hva faen?
-Er det sant? -Ja.
-Hvem faen var det? -Jeg vet ikke.
Jeg vet ikke. Han er borte.
-Det er litt uhøflig. -Det er bare sånn noen gutter snakker.
Jeg er veldig glad for at du er her.
Hvorfor det?
Fordi jeg liker deg. Veldig.
-Hold kjeft. -Jeg gjør det.
Og...
Og jakka di er skikkelig kul.
Og... Hva er det?
-Jeg bare tenkte. -Hva tenkte du?
At du er upålitelig.
Vil du gå en tur?
Leppene dine smaker utrolig.
Hva skjedde med Madison?
No comments yet. Be the first to leave one.