Doctor Who

Det var en gang, sent på julaften,

at en fremmed kom til kirken på Ruby Road.

I armene bar hun den mest dyrebare gaven av dem alle:

et nyfødt barn. Ei lita jente.

Rett før midnatt la hun igjen datteren sin på kirketrappen.

Barnet ble tatt med inn,

og de kalte henne Ruby etter stedet hun ble funnet.

Når det gjaldt moren, ble hun aldri sett igjen.

Ingen visste engang hva hun het...

POLITITELEFON

...til den kvelden en tidsreisende dukket opp.

En reisende som var kjent som doktoren.

Sånn fikk jeg navnet mitt. Oppkalt etter Ruby Road.

1. DESEMBER 2023

Det var der jeg ble funnet for nesten 19 år siden.

Så du er et hittebarn og ble så fosterbarn hos Carla, som etter hvert adopterte deg.

-Stemmer det? -Ja, og hun er flott. Hun er sprø, men...

-Hun er den beste moren jeg kunne fått. -Vil du si at livet har vært fint?

Ikke så ille. Vi har jo hatt det ganske vilt?

Jeg fikk ikke så gode karakterer fordi vi måtte flytte hit

for å passe på bestemor. Vi har dårlig råd, og hun ville ikke flytte nordover.

Det har vært vanskelig. Og dyrt.

-Ingen vil flytte til London. -Nei! Så da satt jeg jo liksom her.

Jeg venter på at livet mitt skal begynne.

Unnskyld, kan vi stanse?

Er det en radio her eller noe sånt? Er en dør åpen? Jeg får inn støy.

-Hva slags støy? -Det høres ut som stemmer. Som hvisker.

...fikk ikke så gode karakterer fordi vi måtte flytte hit...

Det går fort.

Er det greit at jeg sier "hittebarn"? Noen syns at det er gammeldags...

-Nei, det går bra. Det... -Ok.

Jeg er det. Noen fant meg på en hitt. Jeg ble "hittet".

-Det elsker jeg. -Ja, hittet.

Den er visst borte. Beklager. Opptaket er i gang.

Ok, da fortsetter vi.

Grunnen til at vi lager dette programmet, er for å se om vi kan hjelpe deg, Ruby.

I gamledager ble hittebarn etterlatt uten noe spor.

Men i dag kan vi gjøre magiske ting med DNA.

Så vi har tatt en prøve av deg,

og vi skal bruke den til å spore opp din genetiske arv.

Og vi håper å kunne spore opp din biologiske mor eller far,

eller noen i familien din. Men vi kan ikke utrette mirakler.

Og selv om vi får kontakt, er det mulig at de ikke vil bli funnet.

Det må vi respektere.

-Kan jeg spørre om noe? -Ja.

-Om vi finner noen, hva håper du på? -Bare på sannheten.

Pass deg!

-Herregud, er alt i orden? -Det gikk bra. Den traff ikke.

-Det gikk bra. -Det var flaks.

Bjellene klinger lang vei På veien lyser snøen der for deg

22. DESEMBER 2023

Så vakkert å se Vi synger lykkelig med

Mens vi går i et vintereventyrland

Her er ingen blåfugl her er en ny fugl

Den synger i vilden sky mens vi går her på ny

Mens vi går i et vintereventyrland

Beklager, alle sammen. Hva skjedde?

Jeg vet ikke. Det er bare dødt.

-Ta i litt, da! -Greit. Jeg sa unnskyld, ok?

-Kan dere "Gaudete"? -Kan vi hva?

23. DESEMBER 2023

-Vær forsiktig! -Takk. Men du var akkurat der borte?

Arbeidstilsynet, gin og tonic-avdelingen.

Kan jeg spørre, skjer det deg ofte? At du velter ting?

Hele tiden. Men jeg er bare klossete.

Å nei, det er du ikke. Det er verre enn som så.

God jul.

Ærlig talt, Rubes, det er som en forbannelse.

-Ja! Så mistet jeg 20 pund. -Taxi!

Det har vært sånn i tre uker, jeg har blitt forfulgt av uflaks.

Jeg mistet jobben, svidde den greia, brakk hælen og så falt jeg foran tannlegen.

-Du er forhekset! -Og så ba Bobby McGeever deg ut.

Ja, jeg sier det. En virvelvind av uflaks og hvem sitter midt i den? Jeg!

-Det sitter fast. -Ikke tull.

Og så sa han: "Ikke sitt der."

Du måtte jo det. Hva skal man gjøre?

Nei, gå unna!

Flytt deg! Fort!

-Er alt i orden? -En barnevogn ved midnatt?

-Seriøst? -Det er varene mine.

Herregud, er alt i orden? Gikk det bra?

-Ja da. -Jeg beklager, jeg var...

-Jeg må melde fra om dette. -Ok.

-Navn? Doktoren. -Doktoren.

Yrke: ikke en doktor. Nåværende status: forbipasserende.

Arbeidsgiver: meg. Adresse: den blå boksen der.

Om det er greit, så har jeg akkurat blitt "snømannet", og jeg vil gjerne hjem.

POLITITELEFONKIOSK

-Doktor hva da? -Bare doktoren.

-Hun vil si ja. -Hvem?

Kjæresten din, når du frir på første juledag.

-Hvordan vet du det? -Fordi min soniske skrutrekker sa "ping".

-Er det en skrutrekker? -Som er sonisk.

Og det pinget viser at du har en to karats diamant i lomma.

Som betyr "forlovelsesring" og jeg antar at det er en hun.

For 91 % av menn vil ikke ha en diamant. Og første juledag? Det er opplagt.

-Hvordan vet du at hun vil si ja? -Du ventet ikke på salget på tirsdag.

Derfor elsker hun deg. God jul.

Hun vil si ja.

Hun sier ja!

24. DESEMBER 2023

Det er ikke min feil.

Hør her, jeg er ikke det man kaller avfeldig.

Jeg trener gymnastikk. Jeg holder meg frisk og førlig, ellers takk.

Jeg løp et gateløp forrige påske på 25 minutter.

Fikk vannblemmer på størrelse med epler, men fortsatte.

Men likevel, hvordan skal jeg komme meg rundt den store greia der om morgenen?

-Jeg håper ikke du mener meg. -God jul, Rubes.

Har du sett at han har satt den der?

-Hvorfor tror du det var meg? -Fordi du aldri har likt meg.

Jeg har sett deg kikke.

-Har du ikke bursdag, skatt? -Jo. Jeg var et julaftenbarn.

Så hva er den greia?

En polititelefonkiosk. Har ikke sett en sånn på gaten i London på 50 år.

Og jeg vil ikke se den nå.

Alt det der med julefred og sånn. Prøv å ikke drepe hverandre.

Hei, mamma! Jeg har det meste, men jeg mistet eggene.

Et stort problem fordi butikkene er stengt en hel dag.

Vet du hva?

-Vi skal få barn! -Nei! Du tuller!

-Ei lita jente. Er det ikke flott? -Seriøst?

-Det hastet, så jeg kunne ikke si nei. -Vent litt. Mener du nå?

-I dag! På julaften. -Så fantastisk! Hvor gammel?

-Nyfødt! -Nei, for et sammentreff.

-Det er det jeg sa. -Vent...

Herregud, er vi klare? Hva sa de? Hva skjedde?

Vi skal få barn!

Nå er jula ødelagt. Søvnløse netter og illeluktende bleier.

-Lag en kopp te til meg. Ok? -Bare et øyeblikk.

Så hva sa de?

Hun kommer med barnet nå. Hun er på vei.

Det er lenge siden vi har hatt et så lite fosterbarn.

Hvordan setter vi den sammen?

Så pussig. Et barn på julaften, akkurat som meg.

Jeg hadde flaks den gangen.

Om du finner henne, den andre moren din, skal jeg si til henne

-at du var så liten. -Hei. Kom hit.

Jeg var heldig med navnet mitt.

Denne har nok noe julete, som Noele eller Julie.

-Eller Stella. -Eller Angelika.

Hun heter Lulubelle.

-For et fryktelig navn. -Et helt fryktelig navn.

Er det ikke fælt?

Det er til bankboksen. Gratulerer med dagen. Carla sa det. For en dag.

Og jeg tømte lageret, men det var ikke så mye.

Det var et akuttvedtak. Vi ville beholdt henne på avdelingen,

men vi har ikke nok folk.

-Hva med moren? -Hun taklet det ikke.

Og familien er fryktelig vanskelig, men jeg er håpefull.

Jeg tror hun må bli her i fem, seks dager, til vi finner ut av det.

Dere har malt.

Vi har gjort stedet vårt. For henne flytter vi aldri.

Jeg skal ingen steder. Lenk meg til sengen.

Og hvor er tekoppen min?

God jul, Cherry. Du burde få en leilighet i første etasje.

Jeg flytter ikke.

Hei, Lulubelle. Du skal sove hos meg.

Det er et fryktelig navn.

Alle har fri til den 27., men som en foreløpig plan,

kan du ta henne med til sykehuset på torsdag den 28.? Klokken ti, kanskje?

Jeg sender en melding. For å få kontakt med moren.

Vi må handle først. Bleiene er for en på seks måneder.

-Jeg er en idiot. -Butikkene er åpne ennå.

-Vent. Jeg liker å ta et bilde. -Får man fortsatt film til dem?

Venter man lenge nok, blir de moderne igjen. Smil!

Sånn. Velkommen til familien, Lulu. Lulu høres fint ut.

Jeg skal være rask. Og jeg kan kjøpe flere egg. Noe mer?

Jeg går. Og jeg drar innom Portobello Road og handler ordentlig.

Jeg kan gjøre det.

Nei, men da kan jeg finne noe til Lulu. Både jul og bursdag.

Du er bløthjertet. Vi har henne kanskje bare et par dager.

Du har ansvaret. Regel nummer en, ikke mist barnet.

Jeg skal gjøre mitt beste.

-Jeg stikker, mor. Er tilbake om en time. -Hvor er den fordømte teen?

Du lot den forrige bli kald.

Hvor mye koster leilighetene under dere?

Vi er de siste med fast husleie. Derfor vil ikke mor flytte.

Ikke vekk barnet.

-Hallo? -Er dette Ruby?

-Det er Davina. Davina McCall? -Å, herregud. Hei. God jul.

-Hyggelig å høre fra deg. -Dette er ikke det beste tidspunktet.

Og det er dessverre ikke gode nyheter. Jeg beklager. Det er jo bursdagen din.

Men det fins ingen spor etter moren eller faren din.

-Jeg er lei for det. Det skjer av og til. -Nei da, det går bra.

-Takk. Men kan dere fortsette å lete? -Nei, det er ikke noe mer vi kan gjøre.

Om foreldrene dine ikke fins i en database, kan vi ikke finne dem.

Ok. Men er ikke det uvanlig? At det ikke fins noe spor noe sted?

Jeg mener, moren min har aldri tatt en blodprøve eller noe i hele verden?

-Jeg er lei for det. -Ok, beklager. Jeg skjønner.

Og det er veldig snilt av deg at du sier ifra til meg om det selv.

Det er noe annet jeg gjerne vil spørre om.

-Har du hatt uflaks i det siste? -Hva mener du?

Uflaks. Helt siden den dagen har det bare fortsatt.

Jeg har blitt truffet, slengt og dunket borti.

Jeg falt ut av en båt på land.

Jeg har opplevd uhell og kollisjoner. Jeg ble tråkket på av en elg.

Og jeg kan ikke la være å tenke på at alt går tilbake til da jeg traff deg.

Det pussige er at jeg har hatt uflaks i det siste, men jeg mister bare ting.

-Jeg visste det. -Men alt er uhell.

Hvordan stanser vi det?