The Menendez Brothers

SØNDAG 20. AUGUST 1989

- Nødetaten i Beverly Hills. - Ja, politiet?

Hva er i veien?

- Noen har drept foreldrene mine. - Unnskyld?

- Noen har drept... - Hva? Hvem?

Er de blitt skutt?

Ikke gjør det, Erik!

Den er blant landets mest sensasjonelle kriminalsaker.

Brødrene Lyle og Erik Menendez

anklages for å ha drept sine rike foreldre i Beverly Hills.

Det som skjedde den kvelden

er allment kjent.

Jeg har bearbeidet mye av det på 30 år,

men jeg får fortsatt høy puls ved å prate om det,

og har fortsatt mareritt.

En del av Erik og meg døde den kvelden.

20. AUGUST 1989: DRAPSKVELDEN

10. MAI 2023: 34 ÅR ETTER

RICHARD J. DONOVAN-FENGSELET

Jeg heter Erik Menendez.

Jeg ringer fra Donovan fengsel

i San Diego i California.

Jeg er 51 år gammel.

Jeg heter Lyle Menendez.

Jeg er 55 år gammel nå.

DENNE FILMEN BYGGER PÅ OVER 20 TIMER MED INTERVJUER MED BRØDRENE,

SOM SONER EN LIVSTIDSDOM.

LYLE OG ERIK HAR IKKE FORTALT HISTORIEN SIN SAMMEN PÅ 30 ÅR.

Jeg blir eldre.

Jeg kommer ikke til å leve så veldig mye lenger.

Mye er aldri blitt fortalt.

Jeg tror at det å holde tett,

det gagner ingen.

De grusomme hendelsene

knyttet oss sammen med et bånd som aldri kan bli brutt.

Selv etter flere tiår fra hverandre

føler vi tilknytningen. Vi er ikke tvillinger, men det kjennes slik.

Dette skjedde på grunn av

familiehemmeligheter og sånt fra fortiden vår.

Vi har tilbragt 34 år

bak lås og slå.

For første gang

har jeg håp om en utveksling

der folk nå kan forstå oss og tro oss.

MENENDEZ-BRØDRENE

Beverly Hills, et av våre dyreste boligområder.

Beverly Hills er livlig, levende, elegant og sofistikert.

Beverly Hills var Den amerikanske drømmen.

Folk ville bo i herskapshus og ha mye penger.

JOURNALIST OG FORFATTER

1980-tallet var, både i Beverly Hills og i resten av USA,

en tidsperiode hvor grådighet var positivt.

PRODUSENT FOR ABC NEWS

90210 er et av verdens mest eksklusive postnummer.

Der bor de rike og berømte.

Alle har hørt om Beverly Hills, uansett hvor i landet de bor.

ANKLAGER

Dette var kanskje det tryggeste området i USA.

JOURNALIST

Folk blir ikke myrdet i Beverly Hills,

og to gutter dreper ikke foreldrene sine i Beverly Hills.

SØNDAG 20. AUGUST 1989

Omtrent klokka 23.47

mottok vi et nødanrop

om mulige skuddofre på dette stedet.

Våre betjenter rykket ut og slo fast at noen ganske riktig var blitt skutt.

Sånt skal ikke skje i Beverly Hills.

En filmbransjesjef og hans kone ble brutalt drept i sitt dyre herskapshus,

uten spor og uten mistenkte.

Naboene sier at de hørte flere skudd og skrik

rett etter klokka ti på lørdag kveld.

Likene av Jose Menendez og kona Kitty ble funnet i hjemmet deres i Elm Drive.

Jeg fikk en telefon fra min bror Brian.

KITTYS SØSTER

Han fortalte at Kitty og Jose var blitt skutt.

Jeg...

Jeg la på røret og begynte å løpe skrikende rundt i huset.

Jeg taklet det ikke,

og det er fortsatt tungt å tenke på.

Når du vet hva som har hendt, er du bekymret for din egen del?

Ja. Man blir engstelig av å bo i nabolaget

når noe sånt har skjedd så tett på.

Jeg husker godt at da politiet gikk inn i TV-stua,

der de to likene lå,

så oppdaget de at bakhodet til Jose Menendez var skutt vekk.

Mens de var der, falt hjernen hans ut på gulvet.

De så hjernemasse og blod dryppe fra taket.

Likene var i forferdelig forfatning.

Haglgevær gjør fryktelig stor skade på en menneskekropp.

Men politiet lurte veldig på

hvor det var blitt av alle hylsene. Det var ingen der.

Noen hadde plukket opp alle hylsene fra haglpatronene.

Jeg har jobbet i politiet i over 33 år,

og jeg vet ikke om mange drap som har vært mer bestialsk enn dette.

De to sønnene deres, 19 år gamle Erik og 22 år gamle Lyle,

sier at de oppdaget likene etter en tur på kino.

De traff de to brødrene utenfor huset.

De var hysteriske. De gjorde seg til.

Men politiet var snille med dem.

De ble ikke behandlet som mistenkte i begynnelsen.

Politiet burde ha reagert. Da ville vi blitt pågrepet.

Vi hadde ikke noe alibi.

Hendene våre var fulle av kruttslam.

Vanligvis blir folk testet for kruttslam. Da ville vi blitt arrestert umiddelbart.

Det lå patronhylser i bilen min.

Bilen min sto innenfor søkeområdet.

De hadde bare trengt å sjekke den da de gjennomsøkte alt annet.

Og hvis de hadde lagt press på meg,

ville jeg ikke klart å holde maska i avhør.

Jeg var helt ødelagt og sønderknust psykisk.

Jeg var i sjokk.

Beverly Hills-politiet skiller seg ut.

De gir borgerne bedre kundeservice.

Vi snakker med Erik Menendez. Klokka er nå 04.20.

ETTERFORSKERNE INTERVJUET ERIK MENENDEZ

OM DET HAN BEVITNET DEN KVELDEN DRAPET SKJEDDE.

La oss ta en rask gjennomgang. Dere kom inn i huset gjennom inngangsdøra.

Ja.

Og dere gikk rett inn i stua?

Ja, jeg pleier å gjøre det.

Kanskje litt av grunnen til at jeg gikk rett dit

var at TV-en sto på.

TV-volumet var ikke så høyt.

Jeg rørte ikke ved TV-en.

- Det var ikke høyt. - På TV-en, altså?

Ja.

- Jeg syntes det. - Vi syntes det var høyt.

Jeg vet ikke. Jeg var vel i sjokk. Det var bare så mye blod.

Det var mye røyk i rommet.

Hele rommet hadde en mørk gulfarge.

Det lå liksom en lav dis der.

Jeg sa til politiet at jeg så røyk.

Det ville vært umulig om jeg ikke sto bak.

Det er rent utrolig at vi ikke ble pågrepet den kvelden.

Det burde vi blitt.

Jeg syntes umiddelbart at det luktet kruttrøyk.

Vet du hvordan kruttrøyk lukter?

Vel, jeg hadde aldri kjent lukten før. Jeg bare antok det.

Du antok at kruttrøyk luktet slik?

Ja, jeg gikk inn i rommet, så at de var skutt

og bare antok at det var kruttrøyk.

Statistisk sett, når drapet ble begått i noens hjem,

må politiet ha vært idioter om de ikke tenkte på øvrig familie.

Samtidig var dette i Beverly Hills,

og tanken på at sønnene på 21 og 18 år kunne ha stått bak

slike ufattelige voldshandlinger...

Det skapte usikkerhet.

"Kan det virkelig være mulig?

Hvorfor det? Hva var motivet?

Her er det noe rart på gang."

Jeg startet dekningen av Menendez-saken dagen etter drapene,

og jeg har skrevet ei bok om hele rettssaken.

20. AUGUST 1989: DRAPSKVELDEN

22. OKTOBER 1989: TO MÅNEDER ETTER

Jeg møtte Erik og Lyle Menendez i huset i 722 North Elm Drive.

De gikk i tennisklær og var solbrune.

De lo og spøkte.

Jeg syntes det virket så merkelig.

Hvordan kunne de bli boende der etter den fryktelige forbrytelsen?

Jeg hadde ikke normale forsvarsmekanismer fra barndommen.

Jeg var vant til å holde på hemmeligheter,

men dette var noe annet.

Vi gikk rundt i ei tåke av følelser.

Lyle Menendez tok seg av 90 % av praten

den første gangen jeg møtte brødrene.

Han sa: "Vi gjorde så mye sammen.

Vi var så glade i hverandre. Vi tilbragte så mye tid sammen."

På et tidspunkt spurte Lyle Menendez meg om jeg ville samarbeide med dem

på ei bok om faren deres, for han var en så flott fyr.

Jeg gjorde det jeg alltid gjorde etterpå, nemlig å videreformidle myten,

fortelle historiene.

Det føltes trygt.

Han sammenlignet familien Menendez med familien Kennedy.

Han sa at Jose skulle flytte til Miami og stille til valg som Floridas senator.

Lyle sa at han og Erik hadde lyst til å sette farens planer ut i livet.

Det hadde vært fint om jeg var senator og han president.

Han kunne hjulpet meg med å endre loven og gjøre Cuba til en delstat.

Han fortalte meg om alskens store planer.

De var 18 og 21 år gamle.

Broren min og jeg burde ikke hatt de møtene.

Vi var ikke emosjonelt klare for å treffe noen.

Men i etterkant, uten min fars hjelp og ledelse i livet,

var jeg ganske villfaren.

Jeg husker at slektninger kom til byen.

Tanter, onkler og søskenbarn

kom neste dag, og så neste, og så neste.

Jeg så sorgen deres,

jeg så dem gråte.

Tragedien vokste seg større og skapte ringvirkninger

som berørte alle familiemedlemmer og alle familiens venner, og det var...

Det var som om alt var blitt til aske.

Erik gråt mye, og vi trøstet hverandre.

Jeg tilbragte mye tid ved graven til foreldrene mine.

Jeg følte meg som et spøkelse, om du skjønner.

Minnestunden fant sted i kapellet ved Princeton-universitetet.

Det mest gripende øyeblikket var da Lyle leste et brev fra faren sin.

Det sto: "Jeg tror at både du og Erik kan utgjøre en forskjell.

Jeg tror det kommer til å skje.

Jeg oppfordrer dere til ikke å velge minste motstands vei,

og til å ha æren i behold samme hva som skjer,