Investigation 13

Si noe, Ernie!

- Pokker, det er dårlig batteri. - Film til den dør!

Politiet må få se alt!

Nate? Å, herregud!

Faen!

Hva faen har hendt med deg?

Ernie. Vi må hjelpe Ernie!

Jerod, vi stikker.

Han rører seg ikke. Faen, folkens.

Ernie?

Klarer du dette?

Vi stikker. Kom an!

Helvete!

God morgen, mine damer og herrer.

Filmen dere skal få se ble funnet et sted i Everglades.

Det virker som Black Grove psykiatrisk sykehus.

Har dere noen spørsmål etter visningen, så er jeg på kontoret.

Oppgavene deres er på oppslagstavlen utenfor.

Mel, får jeg prate med deg?

- Professor, jeg... - Det er nok dette du har ventet på.

Takk, professor.

Hva i helvete?

Hva er det?

Du må for faen spøke.

Denne videoen ble filmet for seks år siden av videobloggeren Brian Resner.

Den fikk straks fenomenstatus. Trist nok var det den siste filmen han laget.

Da politiet lette etter mulige ledetråder fant de ingen...

- Gutter, vi fikset det. - Er det sant?

Vi fikk én natt.

Ok, folkens! La oss komme i gang.

- Er alt ok? - Ja.

Ok, alle. Dette er vår gullbillett.

Denne datoen skal vi presentere det vi har funnet for fakultetet.

Og gravere navnene våre inn i historien. Vi skal forandre vitenskapen.

Bare så vi kan journalføre alt

så spoler vi tilbake båndet og informerer alle om hva vi vil gjøre her.

Det er så mange bloggere som prøver å bevise at Gud fins

men de har ingen ekte vitenskapelige bevis.

Har dere noen gang sett på filmen og spurt dere selv om det er sant?

Og om det er det, er det virkelig mulig?

Onkel pleide å si til meg. Beviset fins i puddingen.

Vet dere hva? Denne gruppen kan vitenskapen sin.

Vi har gjort tidligere undersøkelser. Men la oss kalle den Undersøkelse 13.

Undersøkelse 12.

Vi kan vitenskapelig bevise at ånder fins.

Vi kan til og med forklare hvordan det skjer.

Men ingen detaljer før fakultetet har sett på det.

Det vil være startskuddet for det første parapsykologiske kurset noensinne.

Dette kan revolusjonere synet på oss selv og de på den andre siden.

Vi vil kunne svare på på spørsmål som hvorfor de er her

hvor de er på vei og til og med hva vil de?

Kroppene våre er kanskje bare skall. Kan dere forstå hva det betyr?

Vi kunne lære oss å forflytte våre sjeler eller ånder.

Oppleve universet i lysets hastighet, som en etter-døden-opplevelse.

Dette er første trinnet og vi har en masse forskning å gjøre.

Men dette kan inspirere dagens og framtidens ungdom til å gjøre noe stort.

- Dette kan forandre verden. - Vi er forandringens pionerer.

La oss ikke oppta kameraet nå.

Det er handler ikke om oss, noe Jerod skulle ønske.

På vestsiden av rommet sitter filmens bildelprodusent, Terry!

- Og bak kameraet er... - Hva driver du med?

- Gode, gamle Nate. - Du vet jeg ikke liker kameraet, Mel.

Ta det rolig.

Ja, det høres bra ut. Vi ses på lørdag.

Folkens, vi er inne!

La meg være! Jeg mener det!

Tid for lunsj.

- Jeg vet hva du gjorde. - La meg være, mister.

Du er han som... Mamma og pappa. Jeg som trodde jeg var gal.

- Jeg er ikke gal. - Nei, selvsagt ikke.

Ingen av oss er det.

Slutt! Slutt å le!

Stille!

Ta ham til sykestua.

Og du blir med meg.

Slipp meg! Slipp!

Hva er det? Hva skal dere gjøre med meg?

Ta det rolig nå, herr Craven. Jeg skal utføre en prosedyre som roer deg.

Tre, to, én...

Tre, to, én...

Tredje gangen slår til, herr Craven.

Tre, to, én.

- Hvorfor er det slukket her? - Han liker mørket.

Han er som en muldvarp.

- Sett inn pærer med en gang. - Ja, ma'am.

Stakkars deg. Jeg skal ikke gjøre deg noe.

- Det der er ingen god ide, ma'am. - Han er ikke et dyr.

Få ham ren.

Hvordan står det til, herr Craven?

- La oss være alene. - Jeg fraråder det, ma'am.

Jeg klarer meg. Du kan være utenfor.

Det virker som om vi er alene nå.

Liker du den? Det er en drømmefanger.

Den filtrerer bort alle mareritt. Jeg elsker urbefolkningens kultur.

Hva med deg?

Etter det de har latt deg gjennomleve, klandrer jeg deg ikke for å mistro meg.

Nå som jeg bestemmer, skal ting bli forandret her.

Etter at jeg har sett på hans tidligere atferd

tror jeg ikke det er klokt å gi ham så mye oppmerksomhet.

Han kan ikke rehabiliteres om han holdes i et svart hull.

Hullet er en påminnelse om hvem de gale er.

Og det må til ikke mye for at vi skal havne der med dem.

Jeg har ikke sett det skje så tett etter solnedgangen. Vennen min ble skalpert.

Skalpert, skalpert, skalpert...

Skalpert, skalpert, skalpert...

- Vi er endelig våkne, herr Craven. - Vær så snill, ingen elektrosjokk!

Jeg skal ikke gi deg noen sjokk. Den behandlingen barbarisk.

- Hva skal du gjøre med meg, da? - Kjenner du til sjamanisme?

De er kjent som healere og kommuniserer med åndeverdenen og andre dimensjoner.

Jeg har reist verdenen rundt og studert dem. Jeg skal befri deg.

- Fra hva? - Ondskapen som fins dypt inne i deg.

Jeg vet at du ikke er ond.

Vil du at jeg skal hjelpe deg, Leonard?

Greit. Da setter vi i gang.

Begynn å filme så fort vi går ut. Film alt.

Undersøkelse 13 skjer her på legendariske Black Groves psykiatriske sykehus.

Vi skal treffe bygningens eier, frøken Layla Parrish.

- Jerod, hyggelig å treffe deg. - Hyggelig.

- Hvorfor har du kamera? - Vi dokumenterer alle trinn...

så seerne ser at vi ikke manipulerer noe.

Tok jeg ikke det opp og en kortere intervju i mailen?

Bra. Jeg vil takke for at du har gitt oss denne muligheten.

Ingen har hatt tilgang til bygningen på fem år, hva?

Det stemmer... bortsett fra de som iblant sniker seg inn.

Ingen lik har blitt funnet og ingen tegn på at noe er rigget?

Hvor mange har forsvunnet herfra?

Kan vi ta det utenfor protokollen?

- Ok... - Ingen kameraer.

- Ja da. - Hold opp. - Det er av.

Hva er det?

Nå... før vi fortsetter intervjuet...

skal dere vite.

Jeg er ikke typen som tror på spøkelser.

Og jeg er definitivt ikke den som blir redd når blåser litt om natten.

Stedet er finkjemmet av politiet og bortsett fra noen få gnagere

og en masse støv...

så er det tomt.

- Da har vi ikke noe å uroe oss for? - Du vet...

Jeg trenger pengene. Tok du med de 750?

Ja, ålreit.

Er ikke dette inngangen?

De dørene er permanent forseglet fra innsiden.

Det fins bare én vei inn.

Denne veien.

På grunn av gamle ledninger, har deler av bygningen ingen strøm.

Stedet har definitivt sett bedre dager.

Ettersom jeg forstår vet du mye om bygningens historie.

Min oldefar, Leon Parrish

var en av de opprinnelige investorene.

Og så småningom ble... jeg en stolt eier av denne marerittbygningen.

Black Grove psykiatriske sykehus. Det ble startet sent på 1800-tallet.

Det ble opprinnelig kalt Black Grove sinnssykehus.

Men rundt 1915 ble ordet "sinnssyk" politisk ukorrekt.

Navnet ble forandret til Black Grove psykiatriske sykehus.

- Men de fleste kaller det galehus ennå? - Ja, fremdeles.

Hva kan du si om de tidligere årene?

Som jeg forstår var det ved åpningen

litt over 18 000 kvadratmeter stort.

Det ble bygget for å huse 300 pasienter.

I 1945 var det langt over

1600 pasienter som bodde på avdelingene.

Det er sprøtt. Hvem var det som ble behandlet her?

- Hvilke metoder ble brukt? - I begynnelsen huset asylet...

menn og kvinner man mente var mentalt syke eller gale.

Forestill deg å plasseres innenfor disse veggene.

Det var det galeste med hele ideen.

Under glansperioden...

brukte legene lobotomi

og elektrosjokkterapi som behandlingsmetoder.

Under årene...

skjedde et antall dødsfall på anstalten.

Det viste seg å være hundrevis.

Har du aldri merket at noen av de tragiske sjelene har hjemsøkt anstalten?

Nei. Nå vil jeg vise dere hvor dere skal sette opp utstyret.

Dette blir perfekt.

Terry, begynn å rigge her mens Layla viser oss det siste.

Jeg har walkien på om dere vil noe.

Nå, frøken Parrish?

Vi har spart det beste til sist.

Her ble de mest voldelige og ustabile pasientene holdt.

En del forferdelige episoder skjedde på denne etasjen.

For et utrolig sted. Vil du holde Melanie i hånden, Nate?

Hold kjeft, Jerod.

Ville stedet fortsatt vært åpent om det ikke var for Craven?

Under de 15 siste årene før stengningen ble det mer voldelig.

Økonomiske problemer og mangel på personale

førte til vanskjøtsel av pasienter.

Det skjedde fysiske angrep.

Til og med drap... mellom pasienter og personale.

Men...

Men sannelig...

var Leonard Craven den siste dråpen.

Kan du fortelle om legenden om muldvarpmannen?

Jeg kan vise dere i stedet.

Denne cella, nr 363...

var Leonard Cravens hjem.

Etter deg.

Ok, da. Har dere ikke fått hår på den ennå, gutter?

Atmosfæren i dette rommet føles... annerledes.

Vi må ha et ir-kamera her og et i korridoren.