The first 200 lines.
EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX
Forsøk nummer 803 i mitt nye prosjekt.
Nå går det. Jeg føler det.
Jeg er klar.
Da setter vi i gang.
Rir på en kul bølge av kjærlighet
Jeg skal på en kosmisk tur
Surfe på kjærlighetens sprø lilla bølger
Marshmallow-katten er på innsiden
"Marshmallow-katten er på innsiden"?
Var det det jeg skrev? Det er meningsløst.
- Janet. - Hei der. Går det bra med teksten?
Jeg er helt fortapt, og klarer ikke den dumme E-akkorden.
Vil du ha en magisk gitar som spiller alt?
Førsteønsket blant menn over 50 som har havnet her.
Nei, hele poenget er å lære å gjøre ting
uten å bruke magien her.
Kanskje ha den i reserve. Jeg vet ikke.
Vi bør dra, forresten. Vi kommer sent.
Hvor blir tida av?
At dette peker tilbake til sitatet fra professor Mays bok:
"Dødelighet gir mening til livet, og moral hjelper oss å navigere meningen."
Jeg tror det var:
"Dødelighet gir mening til livets hendelser."
Ta en titt på deg selv, tilfeldige fyr,
jeg tror Chidi Anagonye,
som designet det hinsidige, vet hva han snakker om.
Jeg har nok rett, siden det er min bok.
Ja, professor May, du har nok rett i det du skrev.
Synes fortsatt han skal ta en titt på seg selv.
Ok, folkens. Vi ses neste uke.
Professor Hieronymi skal undervise om sporvognproblemet.
Ta med ponchoer. Det blir grisete.
Er du klar, Chidi?
Hallo, Jeff. Jeg ser samlingen har vokst.
Ja. Jeg har 322 frosketing nå.
Tre-tjuetre. Jeg fikk en til!
Alltid begeistret for frosker, den fyren.
Han vet hva han liker.
Dette møtet i Fellesrådet for hinsidige-anliggender er satt.
La oss være raske. Jeg begynte akkurat på The Leftovers.
Da jeg fant ut at Carrie Coon aldri ble nominert,
slettet jeg nesten 2 % av menneskeheten.
Michael, oppdatering.
Ting går ganske bra.
En ny gruppe mennesker har akkurat bestått.
Blant de kjente som er med har vi: Roberto Clemente,
Zora Neale Hurston, Sankt Thomas Aquinas...
- Ja! - Den mystiske sufipoeten fra 700-tallet
Hazrat Bibi Rabia Basri og Clara Peller.
"Hvor er kjøttet" -damen.
"Hvor er kjøttet" -damen kom med.
Så morsomt.
Vårt største problem er at vi trenger flere arkitekter og skuespillere.
Beklager, men disse yngre demon- skuespillerne vier seg ikke til faget.
De tror de bare kan begynne å spille.
De må lære at skuespill er samspill.
Og samspill er forspill.
Men forspill? Det er bare eksistens.
Ok, ro litt ned, Daniel Day-Lewis.
Shawn? Hva har du?
La meg begynne med å si at dette nye systemet stinker,
og Michael stinker,
og vi bør kaste alt i søpla
og gå tilbake til slik det var da alle ble torturert.
Det er fortsatt noen utfordringer, men systemet er bra og det fungerer.
Kom igjen, innrøm det.
Jeg vil aldri... aldri, aldri...
...aldri, aldri, aldri...
...aldri, aldri, aldri...
...aldri innrømme det.
Jeg vet det, kompis.
SISTE KAPITTEL
2242 JEREMY BEARIMYER SENERE
- Hvor mye er klokka? - Jeg vet ikke.
Er det sant?
Ja.
På et tidspunkt, for hundrevis av Bearimyer siden,
skrudde jeg av evnen til å vite hva klokka er
hvor som helst i universet når du og jeg er sammen.
Jeg liker å ikke vite det.
Klokka er 10.42.
Beklager, å si høyt at jeg ikke visste noe føltes rart.
Det føles rart når jeg vet noe.
Du og jeg er veldig forskjellige.
Jeg må dra og møte faren min. Skal prøve en gang til.
- Lykke til. - Takk.
Jeg er livredd.
Du fikser dette. Ett spill til for å vinne alt.
Jeg er glad i deg og har tro på deg.
Takk, pappa.
Ok, da gjør vi det.
Bortles skal kaste... ja!
MENDOZA KLARER DET!
- Jeg klarte det! - Du klarte det!
Du trengte mer enn 433 000 forsøk,
men du klarte det perfekte Madden-spillet!
Du klarte det!
PERFEKT SPILL
Det er gutten sin.
Jeg klarte det.
Ok.
- Janet? - Hei der.
Hei, Janet. Jeg har laget middag.
Du lager alltid middag til meg, så nå ville jeg gjøre det.
Og det gikk ikke så bra.
Dette er spagetti.
Jeg vet den ser rar ut,
men jeg bet av en bit, og den er faktisk ganske vond.
Og jeg la ut gafler og kniver slik konger og dronninger gjør.
Nær asjettene.
Dessuten...
Å, pokker.
Ja.
Altså...
...jeg må snakke med alle sammen.
Skal jeg be dem komme hit?
Nei, jeg...
Jeg fikk en bedre idé.
- Hallo, dere to. - Hei.
Så gøy å møtes her igjen!
Du har tilmed gjenopprettet det slik det så ut.
Hva inspirerte dette, J-Dawg? Fikk du lyst på frossen yoghurt?
Nei.
Jeg har en kunngjøring.
Jeg drar.
Går ut døra.
Er du sikker?
Ja.
Tida er inne.
Vi tenkte at det var best
å samle alle sammen til en slags avskjedsfest.
Vi skal spise og drikke, og det blir dans...
Morsomt.
Ok, kompiser, dere er triste.
Jeg ser det fordi dere har samme uttrykk som lærerne mine
når jeg rakte opp hånden i klasserommet.
Men la oss være glade. Jeg skal være DJ.
Vi skal spille EDM hele natta. Kom igjen.
Kom igjen.
Nå er jeg trist av to grunner.
Hei, Doug.
- Hei. - Har du det gøy?
Jeg har spist så mye kylling.
Sikkert bra at du valgte din unge kropp.
Ja.
Hvordan går det?
Bare bra, Michael.
Hva med deg?
Vel...
Jeg er trist.
Og jeg vet at du er det mest avanserte vesenet i universet,
men jeg føler at jeg må si at det er greit om du er trist også.
Jeg vet det.
Og jeg er litt trist, men jeg vet også at dette er rette tidspunkt for ham å dra.
Det går bra. Jeg lover.
Snakker du med meg hvis det endrer seg?
Alltid.
Hvordan går det med dere i kveld?
Kompiser, vi har en overraskelse.
Min gamle trupp, Dance Dance Resolution, er her.
Klare til å briljere en siste gang?
Det var spesielt.
Jeg glemmer aldri denne kvelden...
...før jeg går ut den døra og oppløses i universet.
Kan jeg spørre deg om noe?
Hvordan... visste du det?
Jeg hørte ikke en klokke eller noe.
Jeg fikk plutselig bare en rolig følelse,
som om lufta i lungene mine var den samme som utenfor kroppen.
Det var fredelig.
Du vet følelsen når du tror en jalapeño-popper er for varm,
men du biter i den allikevel, og den har perfekt temperatur?
Jeg kjenner faktisk den følelsen. Den er helt rå.
Nettopp.
Kan jeg be om et råd?
Jeg er redd for at Janet vil glemme meg.
Det er greit om hun forelsker seg i en annen.
Hvis Jason Momoa eller om Lara Croft, Tomb Raider kommer,
og Janet sier: "Det er det som gjelder!"
Helt greit.
Men hvis hun glemmer meg, ville det vært trist.
Så jeg lagde dette til henne.
Hva synes dere?
Det er nydelig.
Men hun glemmer deg ikke. Hun kan ikke det, bokstavelig talt.
Hun husker alt som har skjedd.
Selv om hun kunne glemme noen, tror jeg ikke hun ville glemme deg.
Takk.
Da jeg fikk Jason, var jeg 18 år.
På mange måter oppdro Jason meg like mye som jeg oppdro ham.
Så takk for at du var en flott pappa, sønn!
Jeg elsker deg, pappa!
Finnes ingen som er mer ekte enn Jason.
Ingen av oss er ekte lenger.
Vi er bare Casper-spøkelser og slikt.
Som er morsomt, for Jason og jeg er ikke engang hvite.
Hvorfor er alle spøkelser hvite?
Å, pokker, er spøkelser rasister?
Det jeg prøver å si, er: "Jeg er glad i deg.
No comments yet. Be the first to leave one.