Alien Invasion

"De som drømmer om dagen er bevisst mange ting

som unngår dem som bare drømmer om natten" Edgar Allan Poe

ARKANSAS

For ikke så lenge siden...

Hei!

UFO ADVARSEL PILOT FORSVUNNET TIL SJØS

- Hei. - Sara Hamilton?

- Ja, det er meg. - Denne pakken er til deg.

Endelig. Jeg hadde nesten gitt opp.

Den er din om du skriver under her.

Hadde du ikke dukket opp i dag, hadde det vært for sent.

Det visste jeg. Hvorfor tror du jeg er her?

- Vær så god. - Takk. Ha det hyggelig nå.

- Det skal jeg. Takk. - Takk.

Menneskeheten har lukket øynene for det som har vært ubehagelig.

I 1634 ble Gallileo kalt for kjetter

da han sa at det var jorden som snurret rundt solen.

Tross at det var et beviselig faktum

kostet det ham ikke bare hans anseelse

men han ble sosialt isolert helt til han døde.

I århundrer har tusener av mennesker sett ufoer

og hatt ulike former for nærkontakt med romvesen.

For over 3000 år siden avbildet mayafolket dem på sine fresker.

Men det var ikke før fotografiets tid mot slutten av 1800-tallet

at vi har kunnet avbilde bevis - fysiske bevis av observasjonene.

Men det holdt ikke.

Med vår iboende skepsis og tvil økte man mistro og dogme

som førte til en enorm tvil til alle bevis.

Iallfall for de som...

- Hallo? - Hei, Sara, det er mamma.

- Hvordan går det, mamma? - Det er bra.

Kan du komme på lunsj i morgen?

Tøyser du? Du vet at jeg skal reise bort.

Ja, det sa du jo. Jeg trodde det var neste uke.

Nei, det er denne helgen.

TETISARKIVET

- Kan du ikke få selskap av noen? - Må vi ta det igjen?

- Dette er for boka mi. - Jeg vet det, Sara.

Hør du hva du selv sier? Det er moderne tider.

Kvinner kan reise alene. Det må du akseptere.

Ikke den tonen. Jeg er moren din. Du tror visst jeg er forhistorisk.

Du er akkurat som faren din.

- Si at du ikke drikker igjen. - Selvsagt ikke.

Jeg hadde ikke tenkt å ta opp dette.

Tanta di sa at hun har lest en masse skummelt om det stedet du skal til.

- Vær så snill, mamma. - Ok, gjør som du vil.

- Ring når du har kommet fram. - Det fins ikke dekning i skogen.

Og det fins sikkert ikke wi-fi heller.

Jeg ringer når jeg er hjemme på mandag.

Ok.

- Lov å være forsiktig med bilen. - Ja, vi snakkes snart. Og jeg elsker deg.

Og fire levende skapninger dukket opp i midten av bildet.

Da skapningene beveget seg, beveget hjulet seg også.

Når skapningene fløt over bakken gjorde hjulene det også.

For skapningenes åndevesen fantes inne i hjulene.

Esekiel, kapittel 1.

Som profetien sa vil menneskeheten stå overfor en av sine store utfordringer

ved å måtte anerkjenne intelligent liv fra andre deler av galaksen.

Vi kan håpe at vi denne gang, tross det som skjedde Gallileo

slipper å vente 300 år på sannheten om disse ugjendrivelige bevis vi får i dag.

Det må være her.

BJØRN

Unnskyld! Jeg skal til kasernene. Er dette rett vei?

Kunne ikke Gud gjøre med dette?

Det lukter for jævlig når sjelen vår til slutt forlater oss, hva?

Det står nok ikke øverst på lista hans.

Etter 20 år i tjenesten lukter det like ubehagelig. Hvordan orker du?

Det skiller seg ikke fra en hjort eller et villsvin.

Jeg har snart fått nok, Joe.

Det er vel det eneste naturreservatet i verden der bjørnene ikke går i hi.

- Naturens uforutsigelige nykker. - Det hadde vært fint med vinterdvale.

Jo, men temperaturen påvirker deres atferd.

Og folk vet hvilke farer de utsetter seg for.

Det fins fareskilt ved alle innganger pluss at man må ha løyve.

Bortkastet tid. Jeg vet ikke hvorfor dere elsker byråkrati.

Det virker som du har litt å gjøre.

- Det er best du setter i gang. - Ja, det er nok det.

Du får ha meg unnskyldt.

Ring eller oppsøk meg når du vil.

- Mi casa su casa, og alt det. - Ja da.

Har jeg ikke sagt at du ikke skal fotografere! Dra til helvete!

Herregud.

Jøss.

- Joe... ikke sant? - Ja da. Du må være journalisten.

Ja, noe sier meg at du visste det før du skremte livet av meg.

- Sara Hamilton. - Ja, det burde være meg.

Bra du tok med løyve og kom i tid. Andre burde lære av deg.

Jeg hadde ikke noe annet valg. Han i telefonen var sykt nøye.

Det var nok meg du pratet med.

Man må være forsiktig. En del er smart for sitt eget beste.

- De innser det først når det er for sent. - Ok, jeg skjønner.

Vi må vite når folk kommer så vi kan beskytte dem.

Det vanskeligste er ikke å komme inn. Det er...

...å komme ut... levende.

- Ja, bjørnene. - Akkurat.

Jeg så oppstandelsen ved elven.

Jeg håper han der oppe ikke gir oss problemer.

Vi begynner der inne, så du trenger ikke uroe deg.

- Skal vi begynne? - Jeg følger deg.

- Hva syns du? - Det er fantastisk.

Jeg er spent på hva som fins der inne.

Jeg tror ikke du vil bli skuffet.

Mennesket trenger noe å holde fast ved. Når man ikke riktig forstår det

tar man sin egen uvitenhet som sannhet.

For en herlig filosofi.

Det må finnes dokumentasjon av det som skjedde.

Det fins ingen bevis fra kasernene sto ferdige og til de ble forlatt.

- Offisielle bevis, hva? - Ja, noe annet kan jeg ikke si.

Men jeg må advare deg. Det skjer merkelige ting her.

- Vær stille. - Hva er det?

Gjør akkurat som jeg sier.

På tre... vil jeg at du løper ut av skogen så raskt du kan

mot kasernene, som om livet ditt hengte på det.

Ingen spørsmål nå, for Guds skyld. Bare løp.

Hva du enn hører, se deg ikke tilbake.

Én...

To...

Tre! Løp, Sara!

Hjelp!

Hjelp!

ADVARSEL MILITÆRT OMRÅDE

Kom an! Du våger ikke, hva?

Hadde du ikke kunnet valgt en bedre anledning? Vi har gjester.

Kom an! Hvor faen er du?

Du forstår visst ikke hvem som bestemmer, hva?

Å, herregud.

- Din jævla villmann! - Se opp, Joe!

Jøss, ED.

- Kjenner du ham? - Ja, alle kjenner ham. Det er ED.

- Har jeg ikke nevnt ham? - Nei, det har du ikke.

Rarere kan man ikke bli.

Men han har hjertet på rette stedet, hva?

- Jøss, Joe! - Jeg fikk det på gjerdet.

- Du må på sykehus. - Det er ingen fare.

Ja, akkurat, Joe... Han har førstehjelp hjemme hos seg. Han syr det.

- Du spøker, hva? - Nei, det er ikke første gangen heller.

- Kom an! - Bor han der nede?

Nei, i en husvogn i skogen på andre siden av brakkene.

Hvis vi går denne veien, slipper vi å treffe vår venn der ute igjen.

- Skal vi bare gå ned der? - Kom an. Det blir morsommere sånn.

ED er den som passer stedet. Han skremmer bort nysgjerrige øyne.

Selv bjørnene er redde.

- Er han stum? - Ikke akkurat.

Han er bare ikke så pratsom. Men han er belest.

Her var offiserenes rom.

Og lengst borte kommandantens kontor.

Hvorfor fantes det en et barnerom?

Noen av offiserene hadde med familiene sine.

Det ble sagt at kvinnene ble mer fruktbare i skogen.

Det var en produktiv tid for noen av dem.

Kom, dette vil du like.

Nei, la det være. La meg vise henne.

- Hva er galt med ham? - Ikke noe. Han er bare litt for grundig.

Det var her de kom til høyere etasjene.

Der fantes biblioteket, salong og soverom for underoffiserene.

- Og der nede? - Helvete.

- Det overrasker meg ikke. - Ja, porten til helvete, iallfall.

Marshalls molekylære lab og våpentunnelene lå i lavere etasjer.

Stikker du hodet inn høres fremdeles skrikene fra de fangede sjelene.

- Du tuller med meg, hva? - Det får du avgjøre.

- Å, herregud. Hva var det? - Merkelige ting skjer fremdeles her.

Om det du sa ikke var spøk, stikker jeg herfra med en gang.

Ja, vi kommer. Ta det rolig.

Han vil at vi skal skynde oss. Ikke bry deg om ham.

Det er nok ikke så bra om du snuser rundt her helt alene.

Men jeg skal lette på nysgjerrigheten din.

Noe som virker logisk, takk. Jeg mener alvor.

Forstår du alt han sier?

- Har du noensinne hatt en hund? - Ja, da jeg var barn. Chewie.

Selv om Chewie bare bjeffet, så forsto du hva hans sa, hva?

Akkurat. Tenk om du har fått sjansen og drukket noen øl med ham.

Din kommunikasjonsevne hadde nådd et helt nytt nivå.

Sånn har jeg ikke tenkt på det.

Ja, sannheten er oftest mindre komplisert enn den virker.

Det var det jeg mente da vi snakket om alle ryktene som florerte.

- Ja, og skrikene vi nettopp hørte? - Ja, hva tror du?

Det var lyden av nordavinden som blåste gjennom ventilasjonen.

Det skremte livet av meg.

Fantasien kan være menneskets verste venn. Ikke sant, ED?

Er det på tide å gå ned i underverdenen?

Ikke ennå.

Dette er en port som leder rett ut.

Tetisregionen var et sted der vitner så mange ufoer.

Kosmiske anrop forårsaket av bombene i Hiroshima og Nagasaki.

En av de mest bisarre episodene med ufoer som er registrert

skjedde akkurat her.

15. oktober 1946

krasjet en bemannet farkost i Rocky Mountains bak meg.

Militæret gikk raskt inn. En 25 km radius fra krasjstedet

ble stengt for sivile.

Det var umulig å få tilgang til skogen

i de fire årtiene som militæret var her.

Men under den oktoberkvelden før militæret kom

bevitnet en lokal mann hendelsen og han tok et foto.

Fotoet ble publisert i media, som fikk staten til å starte en kampanje

der man skjulte sannheten.

I fotoet tatt av en sivil, kan vi se bildet

en flygende tallerken og to menneskelige figurer.

Deres kroppsmål avvek betydelig fra den menneskelige normen.

Den offisielle versjonen var at et militærfly krasjet