Sharkwater Extinction

Jeg svømte meg bort i havet.

Jeg var under vann, svømte feil vei og satt fast i strømmene.

Da jeg kom opp, var jeg 2,4 km unna der jeg skulle ha vært.

Jeg trodde jeg skulle dø.

Mitt eneste alternativ var å ikke gi opp.

Det var en god metafor for det vi går gjennom nå.

For om du gir opp, dør du garantert.

Vi er i den situasjonen akkurat nå.

Du kan ikke gi opp.

15. FEBRUAR 2016

Vi snek oss nettopp inn i Costa Rica.

For første gang siden 2002, for 14 år siden...

...for å sjekke hva som foregår i finneindustrien her

og hva vi kanskje kan gjøre med det.

Og vi fikk en lokal kontakt til å ordne noen intervjuer.

Så nå vet Costa Ricas myndigheter at...

...jeg er her, og Sharkwater er her. Vi lager Sharkwater 2.

Vi har ikke tillatelse til å filme. De vet ikke at vi er her.

Så vi må passe oss.

For femten år siden begynte jeg arbeidet med å redde haier fra haifinnesuppe,

en kinesisk delikatesse.

Millioner av haier mistet finnene sine. De ble dratt ut av vannet,

finnene ble skåret av, og de ble kastet i havet for å dø.

Dette ødela store bestander av noen av de viktigste rovdyrene planeten har hatt.

Jeg tenkte at om folk endret oppfatning

og begynte å elske dem slik jeg gjorde...

...så at de er vakre, utrolige, praktfulle og viktige,

ville de kanskje kjempe for dem,

slik de kjemper for pandaer, elefanter og bjørner.

Filmen tok fem år å lage og tok nesten livet av meg flere ganger.

Vi måtte flykte fra landet mens kystvakten skjøt mot oss.

Og det ble til en sprø historie

som viser en hvor mye penger det er i å utnytte haier.

Filmen, Sharkwater, brakte haienes vansker

frem i rampelyset og førte til skapelsen av bevaringsgrupper,

førte til lovendringer i hele verden,

og bemyndiget ungdom som visste at de kunne endre verden.

I dag er det forbudt å skjære finnene av haier i mesteparten av verden.

Men nå har haier større vansker enn noensinne.

Vi dreper opptil 150 millioner haier hvert år,

men forskere har bare en forklaring på 70 millioner.

Åtti millioner haier drepes hvert år,

og ingen vet hvorfor eller hvor de haiene blir av.

19. FEBRUAR 2016

Hva har endret seg i Costa Rica de siste ti årene?

Ting endret seg dramatisk etter Sharkwater.

Vi ble faktisk ledere innen marint naturvern i disse konvensjonene.

Costa Rica gjorde en flott jobb. Dessverre fikk vi en ny president...

HAIVERNER

...og med et pennestrøk ble mange lover omgjort i løpet av et år.

Vi så Costa Rica eksportere 900 kilo hammerhaifinner

mot CITES-konvensjonen.

De eksporterte to ganger.

Costa Ricas myndigheter overså sine forpliktelser

overfor CITES og verdenssamfunnet.

Costa Rica valgte å "eksportere haifinnene på grunn av allmenn interesse."

Så de gjorde det.

De fikk til og med Costa Ricas president

til å signere en erklæring om at regjeringen ikke lenger beskyttet haier

i internasjonale konvensjoner.

Da klikket vi virkelig,

for arbeidet vi hadde gjort i ti år og gjennom tre presidenter,

ble tilintetgjort i løpet av noen måneder.

Costa Rica lener seg ikke den veien mer.

COSTA RICAS PRESIDENT

For et par uker siden ble jeg beskrevet som:

"Haienes fiende."

Jeg vil .

Jeg tror denne debatten har en falsk dikotomi

mellom konservering og forretninger.

Vi har ansvaret

for å beskytte

våre verdifulle marine naturressurser

og det samsvarende behov

for å stille disse ressursene til rådighet

for våre lokalsamfunn

for deres overlevelse.

Foregår det fortsatt haifinnefiske i Costa Rica?

Det foregår, men uten tillatelse og støtte,

og uten at Costa Ricas regjering ønsker det.

Det skjer simpelthen fordi det er ulovlig.

Akkurat som med dopsmugling og andre ulovligheter.

Det fortsetter å skje, og jeg er lei for det.

Myndighetene i Costa Rica gjør alt de kan for å forhindre det.

Det er alltid det samme med dem. Si én ting, gjør noe annet.

Vi skal til Puntarenas,

for vi skjønte at om man vil bringe ulovlige finner inn til Costa Rica,

må man bare få dem i havn i helgen,

når den som passer på fisken for fiskeriene, ikke er på jobb.

Vi drar til Puntarenas, tar frem kameraene

og ser om vi kan filme noe ulovlig som skjer i helgene,

og uten at noen følger med.

-Skal du bruke navnet ditt? -Nei.

HAIVERNER, AKTIVIST

-Jeg skal være Laura. -Hva skjer om de ber deg om legitimasjon?

Tror du jeg må ha med legitimasjon?

Bare prøv å være på vakt, Regi.

Folk innser ikke hvor mye penger som ligger i finnehandelen.

Det er en milliardindustri.

Mangemillionærer manipulerer mafiaringer og prøver å utnytte ressursen.

Du tuller med meg.

Jeg er ikke overrasket.

STENGT

Vi skal møte William Flores. Forrige gang vi var i Puntarenas,

fortalte han om disse mafialagrene som tørket haifinner.

Siden vi er tilbake,

skal vi møte ham og se hvordan situasjonen har endret seg,

hvor de tørker finner

og hva vi kanskje kan gjøre for å redde haier i Costa Rica.

-Hei. -Hei.

-Hvordan går det? -Bra. Kom inn.

Haifinnefiske foregår fortsatt, men det skjer i skjul.

Taiwanske selskaper betaler i dyre dommer for å kjøpe brygger her.

FISKER

Dette var avtaler verdt millioner av dollar

som lar dem jobbe uten frykt.

-Takk. -Den er din.

Ta en redningsvest. Det er bedre.

-Så jeg ser ut som en turist? -Ja.

-Ja visst. God idé. -Ja.

De har tusenvis av båter som fisker i det tropiske Øst-Stillehavet.

De fører fangsten til Costa Rica via disse private bryggene.

Så shippes det ut via flyplassen.

De er en svært mektig mafia.

De har millioner av dollar.

De kjøpte denne regjeringen,

og de tidligere også.

-Hvor tørker de dem? -Den der, Franju.

Haier er verdt enormt mye penger, mest på grunn av finnene.

Et halvt kilo med finner er verdt over 200 dollar.

Så fiskere i u-land overalt i verden kan dra opp en hai, skjære av finnene,

kaste resten i havet og tørke finnen. Man trenger ikke kjølesystemer,

så selv usle båter kan dra ut og tjene enorme summer.

Og det er... Haier fiskes overalt.

Se, han har noe. Hva er det?

Ser ut som en hammerhai.

Vil du kjøpe den av ham? Han ser ut som han vil...

-Ja, han vil selge den. -Ja.

Svartfinnehaier?

Nei, dette er en liten hammerhai.

Er dette en svartfinnehai eller en hammerhai?

Det er en svartfinnehai.

Det er det samme.

De er av samme sort.

Den lille finnen er den viktige finnen.

De har 30 av disse.

Tretti? De er vel små svartfinnehaier?

-Ja. -Ja.

Ok.

Vær varsomme.

-Ja. -Ok.

Det må dere. Dere kan ikke gå...

Særlig om dere skal filme i Puntarenas. Dere vet hvor farlig det er der.

ADVOKAT FRA COSTA RICA

Dere løp for livet. Jeg husker en gang dere filmet...

Dere gikk inn i et lager, tror jeg,

og så haifinnene på taket.

Og dere løp bokstavelig talt.

Så dere må være varsomme.

Costa Rica er et bra land.

Dessverre er noen tvilsomme typer involvert.

Klart, Rob.

Problemet her er et stort lokalt selskap

eid av en costaricansk millionær.

Han eier to båter.

De bringer inn fem tonn med haifinner ukentlig.

Han losser av om natten, fordi det er ingen offentlig kontroll da.

Han tørker finnene for å selge dem til Singapore eller Taiwan.

Han har helikoptre, leiligheter, hoteller.

Alt takket være haifinner.

Det er ett gjennomsiktig panel. Jeg tror det er finner der.

Da vi innså hvor mye penger som lå i finner og alle disse operasjonene,

og hvor mye penger Costa Rica tjente på industrien,

fikk vi bakoversveis.

Det er mange finner.

Tenker man på Costa Rica, tror man at bevaringen er i full sving.

Man forventer ikke å se det i et så progressivt land, men det gjorde vi.

Jeg kan ikke si forretningsmannens navn.

Ikke for å beskytte hans identitet, men for å beskytte min.

Han er svært mektig og kan få meg drept.

Vi må dra herfra med en gang.

-Hva foregår? -Ok.

Dette hotellet tilhører eieren av Mariscos Wang.

Det er Diego, så det er en av de store mafiaene i Puntarenas.

Det er logisk.

Vi har sovet her, så det er ikke bra.

-Vi har vært her til nå. -Men vi fløy ikke droner fra taket i går.

HAVAKTIVIST

Hva mener du?

Vi var litt mer iøynefallende i dag.

KAMERA, DRONEOPERATØR

Vi fløy fjernstyrte helikoptere fra taket og fløy over havnene.

Så nå har noen få mennesker sett oss gjøre det.

-Jeg tror vi må gå hver vår vei. -Helt klart.

Etter det fikk jeg dødstrusler og måtte forlate Costa Rica.

Neste gang jeg så Rob, var like før det siste dykket.

Jeg var en fiskenerd da jeg var barn.

Jeg var lubben, stammet og endte opp med å like dyr mer enn mennesker.

Jeg hadde en gullfiskbolle fra jeg ble født, tror jeg,

og jeg forelsket meg i fisk.