Warrior

- Du gjorde meg urolig et øyeblikk. - Han er en stor fyr.

- Ikke stor nok. - Ikke i dag.

Takk.

- Du teller dem aldri. - Jeg stoler på deg.

- Jeg kan gjøre feil. - Du er ikke en som gjør mange feil.

- Jeg kunne fortelle deg historier. - Det kunne du nok. Nå...

Hva med deg? Hva gjør du her, Ah Sahm?

- Det samme som alle andre. - Du trenger ikke penger.

Tongene tar seg av sine egne.

Så hva gjør en Chinatown-torpedo i en kampgrop i Barbary Coast?

- Hva er du ute etter? - Å holde meg skarp.

Når du er klar til å endre svaret, kom til meg.

- Hva det enn er, kan jeg hjelpe. - Takk.

Men jeg trenger ikke hjelp.

Vi sees snart.

Var det kona di?

Ja. Og de to guttene mine.

Ian og Daniel. Jeg er lei for det.

- Hvordan skjedde det? - Kopper. For åtte år siden.

Vi hadde flyttet hit fra New York da den spredte seg.

Så forferdelig.

De hadde vært unge menn nå.

Hva gjør du?

Far ligger lenger oppe.

De bytter ut blomstene hans to ganger i uken.

Så mange blomster trenger ingen mann.

- Jeg fordeler dem på andre graver. - Det ville nok faren din like.

Jeg går ut fra at han ville hate det sånn inn i helvete.

Synes du at det er morsomt?

Jeg visste ikke at anstendige kvinner som deg bannet sånn.

Du slår meg ikke som en mann som er mye med anstendige kvinner.

Du er rask til å dømme.

Det var du som kalte meg anstendig.

Ja, det gjorde jeg.

- Unnskyld. - Unnskyldning godtatt.

Jeg skal overlate deg til besøket ditt.

Hva?

Takk.

Jeg trodde du var ferdig med Barbary Coast.

Åpenbart ikke.

- Du finner ikke det du søker der. - Du vet ikke hva jeg søker.

Du søker svakheten i teknikken din som lot Li Yong slå deg.

Som sagt, du finner den ikke.

Å søke kan være viktigere enn det man finner.

Hva skal det bety?

Jeg trodde at vi bare utvekslet klisjeer.

- Ok. Ingen flere klisjeer. - Ok.

Jeg så noen karer i kampgropen med avskårne hårpisker i jakkene.

De kaller seg Teddy Boys. Jeg har sett dem.

Hårpiskene inngår i innvielsen. En kinesisk skalp er veien inn.

- Jeg tenkte vi kunne besøke dem. - Ikke nå. Vi har vært for aktive.

Da tar de nok en kinesisk skalp i morgen.

Etterlater vi et spor av døde hvite-

-blir vi en trussel mot oss selv og Chinatown.

- Du ba meg om hjelp. - Dette er ingen hjelp.

Du leter bare etter en ny kamp.

Kampgroper, Teddy Boys... Du vil vinne en kamp som er over.

Og så er vi tilbake til klisjeene.

Du kan bli med eller la være, men jeg drar tilbake.

I kveld.

Jeg drar tilbake i kveld.

Hører de at du ikke hadde pengene, blir det ille for deg.

De skjevøyde jævlene hører ikke til her. De har ingen rett til det.

Du gamblet og tapte.

De jukset! Det er ikke ett redelig bord i Chinatown!

- Men det stoppet deg ikke. - Vil du brekke beinet mitt?

Er du en kinesisk lakei nå?

Hva jeg enn gjør, blir det ikke så ille som det de gjør.

Jeg har ingen penger, Bill. Ikke et rødt øre.

Hva med den ringen?

- Den var min fars. - Og hva hadde han sagt nå?

Hør her, jeg forstår hvor nær du og din far var.

Da du besluttet å drive fabrikken, gjorde jeg alt for å støtte deg.

Det setter jeg pris på.

Men nå har borgermesterens kone hyret 100 kulier.

Forstår du hvordan du stiller meg?

Bra hos industrifolkene. De er lidenskapelige angående kineserne.

- Jeg prøver å være upartisk. - Jeg prøver å redde virksomheten.

Jeg vet at Lymon Merriweather tilbød å kjøpe deg ut.

- Mercer Steel er fars ettermæle. - Så selg dritten! Bruk pengene på...

- ...veldedighet. - Unnskyld, forstyrrer jeg?

Sophie. Ja, og ikke et øyeblikk for tidlig.

God morgen, herr borgermester.

Sophie, jeg har bedt deg mange ganger om å kalle meg Samuel.

- Ja, men det føles så feil. - Sophie...

Greit. Samuel. Kan du rekke meg bærene, Samuel?

- Unnskyld meg. - Med glede, Samuel.

Vi fortsetter en annen gang.

- Damer. - Samuel.

Mannen din er potetformet.

Vis litt mer respekt. Du bor i hans hus.

Jeg anser det som ditt. Du kan ikke sende meg på kostskole som Nadine.

For siste gang, hun valgte det selv.

Jeg vet det. Unnskyld. Jeg savner henne bare.

Det gjør jeg også.

Jeg hørte fra Mrs. Thornhill forleden.

- Hennes sønn Spencer vil besøke deg. - Jaså?

- Ja. - Nei.

- Han så deg og snakker støtt om deg. - Han så meg i fars begravelse.

En mann som betas av en sørgende kvinne-

har problemer jeg ikke vil avdekke.

- Du diskvalifiserer hver eneste mann. - Jeg er kresen. Prøv det.

Unnskyld, det var slemt.

Jeg elsker deg, men slutt å passe på meg hele tiden.

Noen må jo gjøre det.

- Mai Ling, det er en ære. - Takk.

Hva skal det være?

- Jeg ser du har nye sitroner. - De kom i morges fra Los Angeles.

Kona di ser syk ut. Hun må til legen.

Det har jeg sagt, men hun insisterer på at vi må være to her.

Jeg tar henne med når vi stenger.

Jeg tar alt.

- Hva? - Alt i hele boden.

Ta henne til en lege.

Du kommer når det passer, og de stiller en annen kineser opp mot deg?

Du burde prøve det.

Jeg overlater Gung Fu-dritten til deg.

Å slåss uten kniv virker ikke gøy.

- Det er ikke for gøy. - Hvorfor gjøre det, da?

Har du sett det? Jeg fatter ikke at fader Jun har gått med på dette.

Hun tror hun eier alt.

Kom. La oss gå.

Det er en delikat situasjon etter hennes fars bortgang.

At borgermesterens kone hyrer kulier, er problematisk.

Synes du virkelig det, Buckley? For en genial sammenfatning.

Du kan jo forhandle med min gjenstridige kone.

Så finner jeg på nye måter å konstatere det smertelig innlysende.

Virker ikke press hjemme, bør vi kanskje ta en offentlig posisjon.

Slå hardt ned på kinesisk arbeidskraft.

- Vil jeg ikke fremstå mer hyklersk? - Det toget har dessverre gått.

Takket være kona di, mener jeg.

I mellomtiden kan jeg presse Mrs. Blake på andre fronter.

- Arbeidsmennene? - Jeg fyrer opp under det.

Vi kan også justere prisene, så hun får råd til irsk arbeidskraft.

Og om pressen hører at du favoriserer kona di?

Du ønsker ikke flere granskende blikk.

Det var du som presset Mercer til å hyre kulier.

For å beskytte deg, som jeg fortsatt prøver på.

- Det hviskes. - Ikke si det.

- Kan en mann ikke styre kona si... - Ikke, sa jeg.

Ja vel, sir.

Mai Ling går rundt som dronningen av Chinatown.

Fung Hai har overtaket fordi vi ga dem det!

Du bekymrer deg for mye om folks oppfatning.

Ikke fokuser på hvordan det ser ut, men hvordan det er.

Vi ser svake ut, og de andre tongene vil snart innbille seg ting.

Hop Wei var her før Mai Ling kom.

Det skal mer til enn hennes barnslige posering å skade vårt omdømme.

Long Ziis allianse med Fung Hai blir hennes undergang.

Bryter hun ikke traktaten, gjør de det.

Og da kan vi slå til med full støtte fra De seks selskaper.

De kan dra til helvete! De går ikke i krig med oss.

Ikke vær dum. Mister man De seks selskaper, mister man Chinatown.

- Forstår du? - Nei, det gjør jeg ikke!

Hun knullet Long Zii, hva er din unnskyldning?

Har du mer å si?

Rent gull. Et familiearvestykke.

Du er en kald jævel, Bill.

Hør her, jeg har gjort dette for deg lenge nok.

- Lenge nok? Til hva? - Jeg har betalt gjelden min.

- Det er ikke gjeld. Det er din jobb. - Nei. Jeg er politimann, for helvete!

Munnen ber til Buddha, men hjertet, Bill, det sier noe annet.

- Hva faen betyr det? - At du jobber for meg.

Ikke?

Jeg tenkte nok at jeg kunne finne deg her.

Frukten.

Det er gravfeiingsdag. Jeg minnes foreldrene våre.

- Om de kunne se oss nå. - Ah Sahm...

- Du prøvde å få meg drept. - Nei, å redde deg.

Jeg ville holde deg unna turneringen.

Og så beordret du min død.

Du har tatt ditt valg. Nå har jeg tatt mitt.

Fader Jun lever ikke evig. Og Young Jun er ingen sjef.

Hvem skal lede Hop Wei?

Du?

Om jeg må.

Jeg håper du innser at du er på den tapende siden før det er for sent.

Du burde høre deg selv. Du er alltid så...

Du er alltid så overlegen.

Selv som barn var du sikker på at alle andre tok feil.

Ikke alle. Bare deg. Om du mener jeg tar feil, hvorfor er du her?

De kastet deg ut som om du var ingenting.

De ville la deg råtne, og nå bærer du deres farger igjen. Tenk på det.

Vi kunne være på samme side.

Du mener din side.

Xiaojing?

Du vil ønske at du hadde drept meg.

Det er alltid en dag i morgen.

Unnskyld. Jeg ville ikke forstyrre. Jeg beundret bare fokuset ditt.

Takk.

Young Jun kunne trengt litt av det fokuset.

Han hisser seg opp for lett.

- Han beskytter bare tongen. - Uten tvil.

Jeg har prøvd å lære ham tålmodighet i årevis.

Læreren kan åpne døren, men eleven må gå gjennom den.

Vi har ikke snakket siden du kom tilbake.

Jeg vet at det ikke var din idé å ta meg tilbake.

Får du og jeg et problem?