American Outlaws

Inn i skogen!

Tilbake!

- Er du truffet? - La oss ta han med bort til vogna.

En Gatling! De har en Gatling!

Cole, for pokker! Det var morsomt for to år siden.

Flytt vogna!

Ned!

Skyt!

- Cole, Bob, er dere ok? - En kanon biter ikke på en Younger!

- Kanonen gjør et godt forsøk, Cole! - Du er en fin speider, Tom.

Du betalte for å finne blåjakkene. Der er de.

Hent James.

- Ikke Jesse. Han som kan skyte. - Frank!

- Frank, foran! - Jesse, pass på ryggen.

Kanonen eller Gatling-en?

Kanonen!

- Hvor ble det av deg? - Hva er det som skjer?

Når jeg stikker opp hodet, prøver de å skyte av det.

Planen min er å ligge her og pisse i buksene.

Jeg kan treffe dem herfra, men vi må lage en avledningsmanøver.

Hvorfor sa du ikke bare det?

- Han smiler. - Det er aldri et godt tegn.

Treff rytteren!

Vi kommer, Jesse!

Innta sletta! Framover!

Tilbake!

Stikk nå. Stikk!

- Var det nok avledningsmanøver? - De la jo knapt nok merke til deg.

Kunne jeg ha fått mer oppmerksomhet?

Du kunne hatt på deg en stor damehatt.

Ja, det ville gjort inntrykk. Det er ditt problem, Frank.

Når du har tenkt ut noe, har jeg allerede gjort det.

Problemet ditt er at du alltid gjør noe før jeg har tenkt det ut.

Pokker også! Når vi kommer hjem til Missouri og forteller jentene -

- hvordan lille Jesse James angrep hele nordstatshæren alene.

- Han får snart høyere rang enn deg. - Men jeg er fortsatt kjekkere.

Vi samles på veien der borte. Kanskje vi kan skremme yankeene.

- Ri med meg, fetter. - Jeg har godt av å gå.

Som du vil. Vi har hester som står klare borte på veien.

Kom, jegere, la oss ri!

Jeg ville høres dum ut hvis jeg sa noe sånt.

- Hvor skal dere? - Det er masse yankeer denne veien.

Krigen er slutt. General Lee overga seg i går ved Appomatox.

- I går... - Si det til de jævla yankeene.

- Hva skjer nå, da? - Hjem! Vi drar hjem, Cole.

Vi rir som gale. Og stakkars den som kommer mellom meg og gården igjen.

Det er den beste planen jeg har hørt på lenge.

La oss ri!

- God dag, Liberty, Missouri! - La oss dra hjem til gårdene våre.

Og plante mais. Og høste mais. Og spise mais.

Skyter ikke maisen på meg? Da vil jeg elske det.

- Vi har problemer. - Det er en garnison i byen.

- Vi er i besatt område. - Hånda bort fra hofta, Cole.

Velg oppgjørene dine, fetter. Det har du lært meg.

- Du gode gud! - Det er Charlie Higgins.

- Jeg skjærer han ned. - Ikke nå, Cole.

Skal vi drepe drittsekkene, vil jeg ikke at de skal se oss.

Jeg vil hjem til gården og se til lille Jim og jentene.

Dra bort til mamma og si at vi har det bra. Vi snakker med Doc Mimms.

Unnskyld, herre, vi vil gjerne snakke med legen.

- Jesse? Frank! - Zerelda? Lille Zee Mimms?

- Du var lille Jesse James. - Ja, men du har blitt stor.

Jeg mener, du har blitt eldre. Du er stor og eldre på en god måte.

- Si noe, Frank. - Nei, du greier det fint.

- Frank! Jesse! - Pappa...

- Hvor er Web? - Han red mot dem som en gal.

- Gjorde min Web det? - Han hoppet over oss med hesten.

Han drepte mange nordstatssoldater.

- Han ordnet Gatlingen og kanonen. - Han reddet livet vårt, doktor.

Ingen Liberty-gutter ville ha kommet tilbake, var det ikke for Web Mimms.

- Web døde i kamp. - Web døde som en helt.

- Men han døde. - Hvis det er noe vi kan gjøre...

Nei. Tenk på dere selv nå. Dere skal ikke ende som Charlie Higgins.

De fant ut at han red med Quantrills marodører og arresterte han.

- De hengte han i morges. - Jeg trodde det var amnesti.

De som var med i ei partisangruppe henger de for forræderi.

Dere som eier en gård er i fare. Jernbaneselskapet vil kjøpe jord.

Ingen vil selge, så hæren henger folk med gårder for forræderi.

Under krigen svor jeg på å drepe alle som ville ta fra meg gården.

Må jeg krige mot jernbanen for å bli, gjør jeg det.

La oss tenke på det. Har vi en god forklaring, går det nok bra.

Hvilken forklaring vil de tro, Frank?

Dere var med i general Hoods Texas-brigade til... Sharpsburg, -

- så General Jeb Stuarts kavaleri, og overga dere i Tennessee.

- Det kan gå. - Ja.

Dra og hils på mora deres nå. Hun blir glad for å se dere i live.

Og fortsett med å være det for hennes skyld.

Takk for alt. Især historien dere fortalte pappa.

- Hør her, Zee... - Jeg vil gå inn og gråte nå.

- Zerelda har blitt en flott kvinne. - Ja.

- "Stor og eldre"? - Ti stille, Frank.

- Jeg dreper deg. - Prøv "feit og sliten" neste gang.

Guttene mine! Guttene mine!

Guttene mine lever!

- Gudskjelov! Dere lever! - Bare hvis du slipper oss, mamma!

- Drepte dere yankeer? - Mange, mamma.

- Bad dere bønnene deres? - Hver kveld, mamma.

- Kom inn og vask hendene. - Du ser så fin ut.

Hei, gutter! Se Jimmy Younger. Han er nesten voksen. Hei!

- Mora deres ville gi oss litt mat. - Det er to timer siden.

- Dere har ikke spist opp. - Og du pleier indianervennen vår.

Han er kristen, har drept yankeer og Jesus sier at han er ok.

- Hun snakker fortsatt om Jesus! - Det er verre at Jesus svarer henne.

- Har du sett Zereldas øyne? - Hun har vel to?

- Et av dem er visst av glass. - Ja. Det høyre eller det venstre?

Cole, jeg skal vel ikke fortelle alle om da du lå med den fyren i Atlanta?

- Snakker du til meg? - Dansejenta på Bunny's?

Sadie var en vakker kvinne. Sadie var ikke en mann!

- Hun hadde en fin bart. - Hun var europeisk.

Jeg innrømmer at Sadie var en kvinne hvis du holder kjeft om min Zee.

- "Min Zee"? - Din Zee?

"Fra kvinners øyne utleder jeg denne doktrinen:"

"De funkler som Prometeus' ild. De er litteratur, kunst, vitenskap."

"De viser, rommer og nærer hele verden."

Jeg vet ikke hva du sa, men det hørtes fint ut.

Det er Shakespeare. Han er europeisk.

Kan du skrive det ned til meg?

- Ja, jeg sender deg et telegram. - Takk, bror. Takk for hjelpa, Cole.

Du gjorde mye hos oss.

- Savner du det? - Krigen? Nei, for pokker.

- Noe av det savner jeg... - Det var spennende.

Ja, men vi drepte mange. Hvorfor skulle vi savne det?

Fordi vi er gode til det. Vi er kjempegode til det.

Sier du dette til noen, dreper jeg deg, for jeg er byens tøffeste:

Men du er fryktinngytende med de der pistolene.

Gutter...

- Hei sann. Hvordan går det? - "Hei sann"? Folk østfra.

Jeg er Rollin H. Parker, utsendt av Mr. Thaddeus Rains, -

- Rock Northern Jernbaners direktør. Det er den berømte Allan Pinkerton, -

- grunnlegger av Secret Service og innleid av Mr. Thaddeus Rains.

Dere har nok hørt at vi fører jernbanen vestpå.

Ja, for østpå ville dere føre den under vann.

Vestpå og åpne forbindelsene til folk som dere.

Jorda deres ligger på den planlagte ruta.

Jeg er her for å få underskriften deres på denne salgskontrakten.

Jeg har myndighet til å betale dere to dollar pr. acre.

Det er prisen som er godkjent av USAs innenriksdepartement.

Jorda er ikke til salgs.

Jeg forstår deg godt. Du har et deilig hjem her.

Men det er ikke opp til oss. Kjenner dere ekspropriasjonsloven?

Ja. Hva er det med den?

Denne jorda blir snart ekspropriert.

Så jeg gjør dere en tjeneste. Prisen på to dollar gjelder bare i dag.

Deretter går prisen ned.

Hvis jeg var dere ville jeg skrive under, og så går vi igjen.

Ha det, Mr. Parker. Be Mr. Thaddeus Rains stikke den opp et visst sted.

Shakespeare.

Jeg tror ikke dere forstår.

Dere har ikke noe valg.

Frue, jeg synes du skal tenke nøye igjennom det og gjøre det rette.

La meg spørre Herren.

Herren sier at vi kan begrave dem ute i frukthagen.

- Det er en som er sur i dag. - La dem gå, mamma.

Vi begraver dem neste gang.

Frue...

Dette er en stor feiltakelse.

Bra jobbet.

Fortell dem det, Frank.

Jeg var på tinghuset for å se planene for jernbanen.

De trenger ikke jorda vår. De vil bare ha så mye som mulig.

Clell Miller har ordet.

De sier at hvis vi ikke selger, får vi ingenting.

- Bare hvis vi ikke står sammen. - Loni Packwood.

Dette er dråpen.

Da jeg kom tilbake fra krigen, var gården min brent ned.

Kyrne mine var døde. Og nå har kona mi stukket av med min fetter Jeb.

Det dumme svinet! Han tok hunden min!

Loni, angående jernbanen...

Han tok hunden min!

- De har tatt Cole! - Pappa, de kom hjem til oss. Hør...

De kom med det samme budet de har gitt dere.

Lillebroren vår ville jage dem bort. En av detektivene slo han over ende.

Cole mistet besinnelsen. Han mistet den bare litt.

- Hvor mange drepte han, Bob? - To.

De sa at ettersom detektivene jobbet for departementet...

- Kan hæren henge han... - I morgen.

- Hva skal vi gjøre? - Ingenting! Gå hjem nå.

Du også, Doc. Dere kan sverge på at dere ikke vet hva som skjer i morgen.

- Gutter! - Doc, gå hjem.

De henger ikke flere Liberty-gutter.

Gå hjem.

Møtet er hevet! Gå hjem, alle sammen.

Gå hjem.

- Jeg blir. - Jeg også.

- Jimmy, jeg bad deg bli hjemme! - Det er min skyld.

De vil bare statuere et eksempel.

- Du er for ung. - For ung?

Jeg er like gammel som du var da du gikk i krig.

- Dere kaster bort tida. - Zee, gå hjem.

Hvem var her da de hengte de andre? Dere må vite hvordan de gjør.

Kan dere ikke befri Cole fordi dere ikke vil høre på en kvinne, -

kan dere dra til helvete!

Oss åtte mot et nordstatsregiment og Pinkerton-detektiver -

midt på hovedgata i fullt dagslys.

- Han smiler. - Er det et dårlig tegn?

Veldig.

Slapp av, Pinkerton. Hæren har alt under kontroll.

Ingenting kan få folk til å flytte som en hengning.

Jeg kan ikke slappe av.

Jeg har menn ved alle innfartsveiene, så ingen kan storme inn.