Loro

Denne filmen er skapernes fantasi

Referanser til ekte mennesker er kunstneriske og viser ikke sannheten

Filmskaperne fører oppdiktede og ekte mennesker sammen

for å skape et originalt kunstverk

Enhver likhet med mennesker, unntatt de som er ekte, er tilfeldig

ALT ER DOKUMENTERT.

ALT ER VILKÅRLIG.

SARDINIA

-Skal du ikke spise noe? -Jeg er ikke sulten.

Er du anspent?

-Hva med partiet? -De snakker i vei.

Demokrater prater alltid. Men vi har ikke noe mer å si.

Alt vel der hjemme?

En dans på roser. Kona har hemoroider.

-Det fins en krem som virker... -Hva heter den?

-Prastoden? Kona bruker den. -Jeg husker ikke.

-Vent. Det er en annen også... -Der har vi dem.

Du, Rocco. Apropos kontrakten for å forsyne skolekantinene...

-Du må følge prosedyren. -Gjør jeg det, får jeg den ikke.

Nå holder det.

Moira. Kjør opp på denne siden, så gir jeg deg tauet.

Kom hit.

Velkommen om bord, Candida. Presenter deg.

-Hyggelig å møte deg. Candida. -Sett deg her sammen med oss.

Candida...

Kan du ikke ta av deg bikinien?

Nei.

Jeg mente underdelen.

Vis professoren hva du kan.

Jeg er ingen professor.

-Greit. Det holder. -Nei. Hvorfor det?

-Er det en 25-hester? -Trimmet. 75-hester.

Er du ikke lei av å være i Taranto?

Vis meg puppen.

Rocco. Alt bra?

Når det gjelder skolekantinene...

-Jeg skal se hva jeg kan gjøre. -Takk, Rocco. Du er en knupp.

Hold deg nede.

Nå holder det, Manfredi. Jeg har skjønt at du er sulten.

Forsiktig. Det er glovarmt.

-Pappa. -Vi fikk kontrakten.

-Og? Er du ikke fornøyd? -Nei, det er jeg ikke.

-Du har betalt noen. -Nei.

-Jeg har aldri bestukket noen. -Ikke jeg heller.

Hvordan klarte du så å løse alt på en halv dag?

-Jeg anstrengte meg. -Du er en gris.

-Ros ham litt. Han har vært flink. -Dere er to griser.

Ja, men vi er så glade i hverandre.

-Vis meg puppen. -Hva for noe?

-Vet du hvem Fabrizio Sala er? -Han driver Margot på Costa Smeralda.

Og så har han en sladrespalte og er talentspaner.

Det er han som finner alle bimboene på TV.

-Mange tar ham med til ham. -Til ham?

Ham, ja. I dag er han her for å lete.

Hva tror han at han finner blant disse taperne?

Hva sier du? Man fisker bra her. Det er fullt av tøyter.

-Jeg ble også invitert til audition. -Nemlig. Der ser du.

-For en drittsekk du er. -Jeg bare tuller.

Jeg er møkk lei denne byen. Hva gjør vi egentlig her?

-Vi fortjener noe bedre. -Hva mener du?

Jeg har tatt en avgjørelse. Vi drar til Roma.

-Når tok du den avgjørelsen? -I dag. Jeg så en tatovering.

-Jeg vil nå frem til ham. -Ham?

Ham, ja.

Jeg vet det. Det ble litt sent.

Hei. Candida Pascià. Vi skal til Sala. Jeg er manageren.

Ingen managere. Det er bare hun som får gå inn.

-Greit. Jeg venter utenfor. -Ja da. Vi kommer.

Hvem er dere? Sonia, Pa... og? Hvor er dere?

På Timone d'Oro? Greit.

Tjue minutter. Sergio har en jobb å gjøre først.

Kan du bestille en tunfisk-tartar? Med avokado.

Hva heter du?

Du ler visst alltid, du.

Gå din vei.

Vis deg frem, kjære.

-Har du et navn? -Candida.

Candida... Er du uskyldsren?

Ikke i det hele tatt.

-Hva driver du med? -Turn. Men så skadet jeg meg.

-Kan du vise oss noe? -Jeg kan prøve.

Du er en fryd å ligge med.

La dolce vita.

En liten gave.

Ta det rolig. Du skal visst leie Villa Morena på Sardinia.

Det stemmer. Festene mine kommer til å tømme Margot.

Bravo, Sergio. Du skaper deg et hoff av ludder med gratis kokain.

Du vil ta dem med til ham. Men dette er mitt territorium, kjære.

Jeg er liberalist. Monopolene bør utryddes.

Du mangler to ting: Klasse og kjennskap til ham.

Det er to detaljer jeg er i ferd med å ordne.

Du sløser med sparepengene dine. Du drar lutfattig tilbake til Taranto.

-Det kan så være. Ta deg en stripe. -Noe så gammeldags.

Jeg har ikke rørt kokain på ti år.

Så gå din vei, da. Jentene elsker det gammeldagse.

Nei, jeg forstår.

-Hva hørte du? -Ikke noe. Du sa jo ingenting.

Bravo. Sergio Morra.

-Kjenner du meg? -Du gjør alt for å bli lagt merke til.

Derfor har jeg gransket deg på avstand.

Jeg liker å holde meg opptatt.

Hvem var drittsekken på telefonen?

Ingen oppfører seg som en drittsekk mot meg. Husk det.

Det er viktig.

Det fins ingen som kan motstå meg.

Du...

Ville du klart å motstå meg?

Nei, faktisk...

Nå som jeg tenker på det, finner jeg ingen hindringer.

-Det fins én hindring. -Å?

Det er jeg som er hindringen.

Du vil aldri kunne ligge med en som meg.

Men til trøst virker du glup nok til å kunne ligge med alle de andre.

Fordi...

Hvem ligger du med?

Med ham?

Jeg kunne gitt hva som helst for å bli kjent med ham.

Hvis du er lojal og hjelpsom mot meg, kan jeg kanskje presentere deg.

Den idioten Attilio svarer aldri.

Vet du hva? Jeg har fått nok av denne festen.

-Vil dere ha litt? -Glem det.

Jeg skal på jobb i morgen. Jeg driver ikke dank som deg.

Vær forsiktig med Kira. Hun er ondere enn Putin.

-Men hun har klasse. -Klasse? Nå spiller hun kostbar.

Da hun kom fra Albania for ti år siden, lå hun med halve Roma.

-Har du også... -Ser jeg ut som en idiot?

Gi deg, Riccardo.

-Hvordan er hun? -Bedre enn Totti.

Men når du bøyer deg for å ta opp underbuksene...

Angriper hun deg bakfra. Sånn er Roma.

Akkurat som Albania. Da de var lutfattige.

Ser man det. For en overraskelse. Hvor ble det av deg?

-Jeg var på do. -Vi har vært klare i en time.

-La oss møtes av og til. -Jo sjeldnere, desto bedre.

Ha det, vennen.

Sminken har gått til hodet på Silvio.

Under FAO-toppmøtet om sult i verden sa han:

"Talene bør bli kortere. Det er kanskje ikke en tragedie,-

men vi er også sultne."

Når han åpner munnen, vet jeg aldri om jeg skal gråte eller le.

Vi gråter allerede. Selv når han får oss til å le.

I disse årene har han gitt oss to ting vi ikke klarte å skaffe selv.

Økonomisk kraft og entusiasme. Men det holder ikke lenger.

Hva mener du, Santino?

Kan du ta deg av barnet, Chicca? Vi snakker om alvorlige ting.

-Luigino? Kan du ikke leke der inne? -Kan du ikke dra til helvete?

Det jeg mener, er at vi tapte fordi folk, i årenes løp,-

-har lagt sammen alle dumhetene hans.

Når de så ser på summen av det hele, konkluderer de med at de er møkk lei.

Forklar deg.

Alle rettssakene han må igjennom, Cupa.

Alle lovene for å hjelpe seg selv...

Selv om du kontrollerer alle kanalene, får folk vite det likevel.

De føler seg krenket. Alle løftene han ikke har holdt...

Folk legger merke til det.

Medarbeideren som ble dømt til ni år for bånd til mafiaen...

Folk blir sinte.

I utlandet ber han folk komme og dø her fordi arveavgiften er fjernet.

Den var jo god, da.

Er det lurt å gå ut på TV og si: "Den jevne italiener-

-er på nivå med en sjuendeklassing som ikke er blant de beste i klassen.

Det er han jeg må snakke til."

-Stemmer det ikke? -Jo. Men det kan du ikke si høyt.

Han er 70 år, Cupa. Hjertet og prostataen er vrak,-

-men han fortsetter å bruke dem og skaper så mye sladder at...

Jeg skjønner hvor du vil hen.

Men du må tørre å si det selv. Det er ikke jeg som skal si det.

Cupa...

Ville du ha støttet meg?

I hva da?

Når jeg legger ut på veien for å bli...

Den neste sentrum-høyre-lederen.

Vil du bli statsminister med de skjortene?

Nei. Jeg bruker disse skjortene kun for å støtte lokale merker.

Du har aldri vært redd for å si hva du mener.

Jeg vil ha et svar fra deg.

Jeg støtter deg.

Gjør et forsøk.

Au. Søren også.

Nå, kjære jenter, er det vår tur.

Ungdomstiden er knapp. La oss sette i gang.

Sergio...

-Hva venter du på? -Du stjal mannen min.

Du elsket ham ikke lenger.

Sytti prosent av prisen. Dere betaler bare 1000 euro.

-Nå virker den, Sergio. -Litt salami, Vincenzo?

Kyss ham.

Nå! Kutt.

Hei, Sergio.

Dere dopet meg ned. Dere dekket meg med katter.

Jeg avskyr katter.

Nå holder det.

Det holder.

Hvem er du?

Jeg?

En talentspeider.

-Jeg sa at jeg skulle til Paven. -Jeg har jobbet for Lory Del Santo.

-Har du sett en falk? -Han sender meg penisbilder.

De ville gipse storetåen min.

-En venninne spår i kort. -Jeg har hørt at avokado er usunt.