L.A. Story

Temperatur: 22 grader

Jeg heter Harris K. Telemacher.

Jeg bor i L.A. og har hatt sju innbilte hjerteinfarkter.

Jeg var ulykkelig, men var ikke klar over det, for jeg var så glad.

PARK FOR ERGOMETERSYKLER

LØPING FORBUDT

Jeg har et yndlingssitat om L.A. av William Shakespeare.

"Dette andre Eden, demiparadis, en edelsten i et hav av sølv..."

"Denne jord, dette rike..." Los Angeles.

Uansett, dette hendte meg. Og jeg sverger på at det er sant.

Pass på, L.A.! Det er kork på alle motorveier og i bygater...

- Nei, nei, nei! - Det er helt topp! Det vet jeg!

Jeg kan ikke være med i en parade! Jeg er nyhetsmann!

- 15 sekunder til sending! - Hvorfor skal jeg vinke fra en bil?

- Du vil bli elsket for det. - Jeg er ikke noe flink til å vinke.

Jeg må bevare en viss verdighet. Folk skal jo tro på meg.

- Dette er nyheter. Sannheten! - Og så Telemacher.

Her er jeg med det helsprøe helgeværet!

Så var det værkartet.

Vi får et lavtrykk over Pasadena. Og et lavtrykk her. Nei, der nede.

Det lå an til skyer i Beverly Hills, men byrådet stemte imot.

Så det blir ikke noe regn der. Vi får bare sol.

Og her er litt snø... Og kanskje 22 . Det var det.

Så var det mobiltelefonrapporten.

Minimal solflekkaktivitet medfører lite forstyrrelser.

Bare ta den viktige samtalen. Dere blir antakelig ikke brutt.

Gail og Bob?

Jeg har hørt at du er doktor philos i humaniora?

- Det stemmer. - Det skulle man ikke tro.

- Harris. Hva er helsprø? - Hva helsprø er?

- Den værmeldingen var ikke sprø. - Det syns jeg.

Nei, ikke helsprø. Det er det vi betaler deg for.

- Det blir for intellektuelt. - For deg, ja!

Du har utdannelse som en ape! Dette er en intellektuellfri sone!

Mer sprøtt, mindre høyttravende. Jeg skal notere det. Og navnet?

- Vi er seint ute. - Den er bare ett.

Vi skulle ha vært der nå. Det er min feil.

Når lunsjen er ett, trodde jeg ti over halv tolv var tidsnok.

Jeg glemte de abstrakte aktivitetene som vedvarer etter at jeg kommer.

Leppestiften tar en halvtime. Dessuten dør ingen av å vente.

Du ser helt klar ut. Så klar at jeg går til døra og tar fram nøkkelen.

Men etter ti minutter innser jeg at du slett ikke var klar.

Så tror jeg at du er klar, men innser at det bare var en illusjon-

- som jeg ikke tolket som det. Jeg venter i bilen.

Mens jeg ventet, tenkte jeg på noe annet av Shakespeare:

"Livet er ganske dumt. Bare mas som ikke fører til noe."

Eller: "Livet er et eventyr en narr forteller oss."

"Fylt med larm og store ord, men helt uten mening."

- Så fin du er. - Er denne bedre? Jeg kan skifte.

Hvem er det som kommer?

Venner og venners venner. Og noen av kundene mine.

- Og Frank kommer. - Han ville ha meg med i et opptog!

Hadde jeg greid å sparke ham, skulle jeg ansatt Harry Zell.

Klokka er 13.20.

Det dere kjenner i lufta i dag, er ikke smog.

Det er den første vårdagen.

- Hva sa han? - At det er den første vårdagen.

Jaktsesong på motorveien! Hvor er den? Se i hanskerommet!

- Er den ladd? - Bare to kuler igjen.

- Flytt deg! - Det er noen gamle her.

Kuler har ikke holdbarhetsdato! Skynd deg. Og ikke sikt på meg!

- Vi må rekke den brunsjen! - Lad om!

- Er de blå buksene mine hos deg? - Jeg leverte dem til rens.

- Ingen kyss på kinnet! - Ta dem i handa.

Jeg har vasket meg. Folk er klamme som kålmarker.

- Cowles, ti personer. - Ja. Dere er de første.

Denne veien.

Jeg ødela ryggen på tennis.

Jeg hadde tenkt å gi filmen en sjuer.

Da så jeg at produsenten hadde fått parkering ved inngangen, -

- mens jeg fikk en langt unna. Så jeg ga filmen en treer.

Sheila har studert konversasjon.

- Går du på konversasjonskurs? - Ja.

Jeg lærer kundene om poengene. Aldri mer enn sju ting på.

Øredobbene teller to. Blomstene tre.

Det beste er å snu seg fort til speilet før man går ut-

og fjerne det første man ser.

Så du den jeg hadde i håret? Den fjernet jeg. Marilyn gjorde det.

Bli ikke vraket i L.A. I New York kan man treffe en fyr på gata.

Her må man krasje. Mange jenter kjører fort for å møte politimenn.

Vi traff hverandre i en kollisjon i Hollywood.

Jeg avskyr folk som snakker høyt på restaurant. De burde dø.

Sara er her.

Hvorfor kan vi ikke bare skyte dem som vi gjør med bikkjer?

Fordi de er mennesker.

Jeg trodde du hadde kjørt deg bort. Kom og sett deg.

Jeg skal presentere deg. Dette er Sara McDowel. Harris, Trudi...

Sara kom med fly fra London.

Jeg er utslitt, men litt søvn og et skikkelig knull kurerer alt.

- Dere må unnskylde... - Det var bare en talemåte.

Jeg satt 12 timer ved siden av et barn som gråt.

- Så hva får flyturen? - Hva?

- På en skala fra én til ti? - En åtter.

- Hva vil du ha å spise? - Hva har de her?

CALIFORNIA CUISINE!

Og alle som ringer feil! Hva skal vi gjøre med dem?

- Hva driver du med? - Skal skrive om L.A. for Times.

Da er du på rett sted.

- Hva gjør du? - Selger kunst.

- Abstrakt eller realistisk? - Det spørs hvordan man ser det.

- Hva er dette? - Jordskjelv.

- Hvor kraftig er det, Harris? - Det får en firer.

Når bedrifter trenger gaver, går jeg og kjøper noe som passer.

Jeg skaffet alle firmagavene for Sherman, Lee & Rosenquist til jul.

- Jeg fikk en støtpistol av dem. - Min idé! Hadde den monogram?

Hun burde intervjue Harry Zell.

Han er byens mektigste agent. Rene mirakelmannen.

Han er visstnok hyggelig.

Han dolker bare folk i ryggen i selvforsvar.

Serviett?

Jeg trodde jeg var voksen, men det er jeg ikke.

- En koffeinfri. - Espresso til meg.

En dobbel koffeinfri cappuccino.

En halv, dobbel koffeinfri blandet med vanlig og litt sitron.

- Sitron til meg også. - Samme her.

For meg er det tre mystiske steder i verden.

Ørkenen ved Santa Fe, livets tre i Bahrain.

Og denne restauranten.

Det var der jeg møtte henne og tok på henne for første gang.

Var ikke Sara fryktelig? For en aksent!

- Hun er engelsk. - Hun prøver nok bare å imponere.

Sånn som bløffmakeren Winston Churchill?

Apropos det du sa der inne. Om å sove og få seg et nummer.

Sier jeg noe sånt igjen, så bind meg fast.

Vi prøvde jo det engang, men du begynte å le.

Jeg er så glad du er kommet. Vi må prøve igjen.

Jeg har det bra. Endelig er det orden på livet mitt.

Jeg må ha deg! Blås i takt og tone.

- Jeg inviterer på pølse søndag! - Billetten, takk.

Det er den kremfargete der.

Det er seint. Jeg må dra.

Og hun beholdt hatten på. Hun har sikkert stygt hår.

Du skjønner visst ikke hvor frastøtende hat er.

Kan jeg få spørre om noe?

- Står folk seint eller tidlig opp? - Det kommer an på. Hvordan det?

Hvor tidlig kan man begynne hvis man vil bråke?

- Bygningsarbeider, mener du? - Nei. Dype, lange ompalyder.

- Dype ompalyder... Ved nitida. - Fint. Tusen takk. Ha det.

Hun er vant til venstrekjøring.

- Unnskyld, jeg tenkte på... - Akkurat!

- Liker du dem? - Ja! Unnskyld, hva da?

Buksene. Skal jeg legge dem opp?

- Er det samme pris som de andre? - De er litt dyrere.

Hvordan ser jeg ut?

- Du er dødsstilig! - Legg dem opp, da.

Stå rett, ellers blir det galt.

- Skal de ligge litt over? - Litt.

Sånn?

- Når kan jeg hente dem? - Omtrent når du vil.

Passer det på onsdag?

Jeg skal bare skifte igjen.

Jeg har hatt to opplevelser som ikke har noen logisk forklaring.

Den første var i ferd med å skje.

INGEN KØER

JEG SA HEI!

Ruok? "La meg slippe å sløse med bokstaver..."

"R.U.O.K?" Har du det bra? Ja, jeg har det bra.

FÅ EN KLEM

- Hvem er du? - ET SKILT.

- Det ser jeg! - FÅ EN KLEM.

Jeg blir filmet...

VÆR SÅ SNILL?

- DET VAR DEILIG. - Er dette en spøk?

"Jeg ser folk med problemer og stopper dem."

"L.A. vil hjelpe deg."

På hvilken måte har jeg problemer?

Hva skal jeg gjøre?

"Du vet hva du skal gjøre når du bytter om-

- hvordan pappa har det." Hva?

- DET ER EN GÅTE. - Ta den om igjen.

"Du vet hva du skal gjøre-

- når du bytter om hvordan pappa har det."

Jeg skal jobbe med saken.

Skiltet sa at jeg hadde problemer.

Det har du hvis du snakker med skilt.

- Sees vi på søndag? - Jeg skal i barnedåp.

Kunne trenge et bad selv. Hva med mandag?

- Hent meg halv ni. - Spiser ingen klokka seks lenger?

Hysj! Det er meg!

Kan du ikke ti stille?

Hei, bisken.

Hvem er pappa?

I Hollywood måtte folk evakueres-

- da en skur av tennisballer kom fra en åpen flydør.

- Klar. - Mamma!

- Si navnet igjen. - Mamma.

Helgen ble overraskende kald.

Her er helsprøe Telemacher med været.

Når det ble så kaldt som 14 i helgen, hvordan klarte dere det?

- Vi lukket alle vinduene. - Og kjæledyra deres, var de ute?

Kattene var ute til ti. Da ble det for kaldt.

Kattene var ute til ti. Men det ble litt for kaldt, så de kom inn.

Slik taklet L.A. kulda som gjorde helgen til en real ballekrymper.

Her er tupé-rapporten. Vind: 2 til 4 sekundmeter. 7 mot kvelden.

Hold dere inne eller bruk hatt!

Det var Harris K. Telemachers utflippa helgevær.

Hei, Harris her. Jeg er hjemme, så du kan snakke etter pipetonen.

- Er dette et menneske? - Ja.

Harris Telemacher?

Dette er Sara McDowel. Vi spiste lunsj forleden.