Boys of Abu Ghraib

2003 var jeg en 22-år gammel gutt som levde i Amerika etter 11/9.

Den gutten ville ikke vente.

Han ville gjøre en forskjell.

I krig kan man klare seg med livet i behold.

Med hele kroppen intakt.

Og man vender trygt hjem.

Men man selv...

Man har en fremmed innen seg.

En du ikke kjenner.

En du ikke vil bli kjent med.

Men et sted i verden, innestengt bak ståldøren i en celle...

...trenger en stemme fram.

Men ingen hører den.

Jeg er for evig...

...en fremmed.

HISTORIEN ER INSPIRERT AV VIRKELIGE HENDELSER

4. JULI 2003

LYKKE TIL, JACK

-Hva vil du ha, en osteburger? -Ja.

Hei, alle sammen. Takk for at dere kom.

Carol og jeg vil takke dere for at dere tilbringer denne kvelden med oss.

Som dere vet er det siste kvelden med Jack før han sendes til Irak.

Sabrina og Kelly vil savne at Jack skremmer bort datene deres.

Så nå må jeg gjøre det selv.

Men alvorlig talt...

Jeg vil bare si...at jeg vil at du skal være forsiktig, Jack.

Og... jeg kommer til å savne deg, kamerat.

Jeg kommer til å savne deg.

-Så... skål for Jack. -For Jack!

-Husker du første gangen vi kom hit? -Ja.

Hvorfor ler du?

Du mener da vi var 14 og du sang for meg med en fæl stemme?

Hva? Stemmen min var ikke fæl.

-Forferdelig. -Hva snakker du om?

Forferdelig.

Det er ikke sånn jeg husker det.

Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen...

Hold opp, Jack.

-...som jeg elsker deg! -Herregud.

Jeg forsto aldri så et par øyne og et smil kunne gjøre

Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen...

...som jeg elsker deg

Unnskyld.

Kom hit.

Kom tilbake til meg, Jack.

Det skal jeg.

God fjerde juli!

God fjerde juli.

Et lag - en liten gruppe soldater som inngår i en tropp.

Det der er Ryan Fox, militærets mønstersoldat.

Han er tredje generasjon.

Der har vi Rodeo, alltid et smil. Syns at han er vill.

Det der er Gable, det motsatte.

Der er Babatunde Ogundule. Han er fra Nigeria-

-og ingen kan uttale navnet hans, så vi kaller ham Tunde.

Og det er Eugene Fowler...

Der er det, gutter!

Men vi kaller ham Pits.

Dette er laget mitt. De er brødrene mine.

Min herrer og damer,-

soldater fra USAs hærreserve.

110 hektar sand,-

-dette blir hjemmet deres i seks måneder, fram til årsskiftet.

Det er USAs største fengsel for krigsfanger i verden.

Større enn Guantánamo-basen.

Her fins noen av verdens farligste terrorister, de aller verste.

Derfor har vi dere, de aller beste soldatene i den frie verden.

Den informasjon som samles inn her vil få globale følger, tro meg.

Det er også et av verdens farligste anlegg.

Bare drøyt tre mil fra Baghdad, vi blir beskutt døgnet rundt.

Opprørere vil forsøke å ta seg inn, for det som foregår her-

-vil historikere å betrakte som krigens frontlinje.

Innen disse murer vil deres familiers liv bli sikret!

Innen disse murer vil krigen mot terroren bli vunnet!

Velkommen til Irak og Abu Ghurayb. Det er nyttår før dere vet ordet av.

Kasernen lå før der ute, men vi byttet med fangene på grunn av granatene.

Det mangler generator, så ha godt med batteri til lommelyktene.

-Der er det, gutter. Vi ses. -Takk.

Å, faen.

Hva i helvete? Herregud.

-Det må være en spøk. -Så ille kan det ikke være.

-Ingen klaging. -Hva faen er det som lukter?

Menneskeaske. Det er et krematorium.

Fy faen! Og så har vi blod på gulvet.

-Herregud. -Ved verkstedet om 25 minutter.

Hva er det som foregår?

Dette var Saddams fengsel. Han utryddet 40 000 personer her.

-Er det sant? -De ble brent, sultet og hengt.

Han sønn Uday dro av fotsålene på de irakiske fotballspillerne-

-da de tapte en kamp, så dyppet han dem i saltsyra. Jeg sverger.

Det er helt sykt.

Det skal finnes bein og graver overalt, så se dere for.

Sengene er superkomfortable, virkelig.

-Ned, alle sammen! -Tøyser du?

-Ta bort dritten. Tok du med sånt? -Det lukter godt!

-Det lukter godt! Hva gjør du? -Jeg kaster dritten.

Vi er soldater for faen, bli voksne.

Herregud.

Dager i Irak:

Dag 1.

Velkommen til verkstedet, gutter.

Godt å se nye ansikter.

Vi befinner oss mellom de to veier som er mest utsatt for veiminer,-

-så jo flere transportoppdrag som skjer, desto mer arbeid får vi.

Iblant er det kaotisk, iblant er det ikke noe å gjøre.

Jeg vet at dere har fått spørsmålet før, men ha tålmodighet.

Basen har lite militærpoliti.

De holder ikke til å vokte de tusentalls fangene,-

-så man ber om frivillige som kan ta på seg MP-skift.

Jeg kan avse noen stykker, så si ifra om dere er interessert.

Ingen har meldt seg til MP-arbeid på grunn av menig Ferrell.

Hvem er det?

Som MP har man én av to arbeidsoppgaver.

En, mann vokter hundrevis av fanger utendørs.

Noen er uskyldige, de var på feil sted til feil tidspunkt.

Andre er ille. Man terroriseres hele tiden og er som barnevakt for voksne.

To, man jobber på den harde avdelingen-

-og vokter noen av verdens galeste mennesker.

En del dritt man ikke kan gjøre usett, forstår du?

Ferrell meldte seg for en stund siden og jobbet på den harde avdelingen.

Til slutt skjøt han seg i foten.

Ved et uhell.

Faen ta den jævla drittsekken. Satans menig Ferrell.

Han er hjemme og ser på football og drikker piña colada.

Jeg dreper den jævelen om jeg ser ham igjen.

Stedet er jævlig nok som det er. Bare gjør det du må,-

-og prøv ikke å bli sprengt i luften, så klarer du det.

Ok.

Kom hit, jævler!

Helvete! Hva faen?

-Du kan vel låse? -Det funker ikke, ditt rasshøl.

Dette er faen meg ikke sant.

Sengen er for jævlig.

Hei, Farmer, har de sagt noe om lyset her inne?

Nei.

Ok, jeg stikker. Jeg har aldri vært på et verre sted.

Stikk, da.

Alle jævler som har ble myrdet her. Tror du på spøkelser, eller?

Mener du alvor? Håper kukken din ligger på gulvet når du våkner.

Fy faen!

Innkommende!

-Helvete! -Ned!

Kom igjen! Skynd dere!

-Helvete! -Kom igjen!

Kom igjen! Kom igjen! Kom igjen!

Fort! Fort! Fort!

Ned! Ned!

Sanitet!

-Sanitet! -Jeg vil ikke dø...

-Pass! -Gjør noe!

-Hold ham stille! -Pruitt, se på meg!

Jeg er her med meg.

Pruitt, se på meg! Vi skal fikse deg!

Ligg stille!

-Se på meg! Pruitt, du klarer dette. -Jeg vil dra hjem!

-Du skal få dra hjem. -Ligg stille!

Vi skal fly deg hjem til jentene. Se på meg! Det ordner seg.

Du skal få dra hjem, ok?

-Lover du? -Jeg lover. Bli her.

-Jeg vil ikke dø. -Se på meg! Du kommer ikke til å dø.

-Jeg vil ikke dø. -Bli hos meg.

-Jeg kan ikke... -Bli her, bli her.

Gjør noe! Hva faen driver du med?

-Stopp! -Gjør ditt forbannede jobb!

Pruitt... Se på meg! Se på meg!

Satan!

Satan.

Dager i Irak:

Dag 2.

Snart innså vi at bortsett fra granattrusselen-

-så var kaptein Hayes pompøse tale bare det...

...en tale.

Vi er ikke soldater-

i fronten av en krig.

Vi er overkvalifiserte og underutnyttede løsarbeidere.

Herregud, vi har fått kontakt!

Dag etter dag gjør vi de samme tingene.

Den ene dagen blir den andre lik.

Vi er fanget i en uendelig rutine.

Dager i Irak:

Vi har verken telefon, post, TV eller Internett.

Vi bruker tiden til å drukne misnøyen under stålstenger.

Dusj.

Middag.

Så sitter vi utendørs til ut på natten.

Det er noe med ilden som får det til å føles som hjemme.

Ok, Gable, moro at du er her

Fine pupper, men jeg er ingen homo

Vi chiller der det varmer Vi chiller her på stedet

Ingen jævla irakere skal sprenge oss

Dag 28. Fremdeles ingen telefon.

Vi finner på konkurranser.

Men det fins bare et visst antall skorpioner.

På Abu Ghurayb kjemper vi ikke mot opprørere.

Vi slåss mot hverandre.

Vi slåss ikke mot terrorister.

Vi slåss mot kjedsomheten.

Vi samler ikke informasjon. Vi redder ingen liv.

Det vi gjør får ingen globale konsekvenser.

Dager i Irak: