Squid Game: The Challenge

TIDLIGERE I THE CHALLENGE

Hør etter, alle spillere.

For å vinne premien på 4,56 milliimmioner dollar, må dere fullføre en rekke spill.

Jeg skal være din beste venn, men jeg kommer til å lure deg.

Å, nei.

De kaller det spill.

Det er det ikke.

Jeg tror ikke alle har med moren sin i spillet.

Vi er i mitt domene. Dette er jeg god til.

Jeg skal fortelle barna om dette.

Spiller 432, eliminert.

Vi skal ikke hjem.

Man vet at stormen kommer, og jeg er lysstolpen ute i vannet.

Alle er en trussel.

Gganbu-gjengen.

I tillegg blir det test av karakteren.

Måten man spiller på, er den man er.

Nå er det på tide å begynne å vise at jeg kan bli vinneren av Squid Game.

Pokker.

243.

232.

Jeg gråt.

Dere vil også få sjansen til å få belønninger.

Dere kan nå nyte pikniken.

Jeg har aldri følt sånn lykke før.

-Det er klinkekuler i bunnen. -Klinkekuler.

Enten må jeg eliminere min egen mor, eller så eliminerer hun meg.

Neste spill er klinkekuler.

FARVEL

Hva i…

Alle er så stille i dette rommet.

Man kunne hørt en knappenål falle.

Ingen vil kaste klinkekuler.

Alle må kaste klinkekuler,

og bare halvparten vil gå tilbake til sovesalen i kveld.

-Herregud. Dette suger. -Ja.

-Jeg er nervøs. -Ja.

Magen gjør opprør. Så hvis jeg gråter…

Jeg prøver å la være.

Fy fader.

Gganbu. Bare noen få igjen.

-Klar til å avgjøre skjebnen. -Med et barnespill med klinkekuler.

Hør etter, spillere.

Så snart stemmen kommer…

Alle par har 20 minutter på seg til å kaste klinkekuler.

Man kan spille på den måten hvert par blir enig om.

Alle par som ikke klarer å kåre en vinner innen tidsfristen, blir eliminert.

Du godeste.

Dere har 20 minutter.

Med det, la spillet begynne.

Hva tenker du?

Jeg har en ulempe hvis vi skal kaste, for det er jeg ikke flink til.

Jeg foreslår et strategispill.

Nei. Vi vet hvordan strategispill fungerer.

Vi kan kanskje bli enige om noe midt imellom, som er mer sjansespill.

Her er saken.

Jeg vil ikke dra hjem og si at det var fordi jeg var uheldig.

Kanskje jeg kan kaste med venstre…

Så det handler litt om ferdigheter for å gjøre det rettferdig.

-Jeg synes ikke det er rettferdig. -Det gir ingen mening. Du må være rimelig.

-Stein, saks, papir. -Stein, saks, papir.

-Pang. -Du først, da. Du kan velge.

-Nei, du først. -OK.

Å, jeg er så redd. Jeg er kvalm.

-Jøss. -Uff da.

-Vi kan bruke ferdigheter. -Finne en bøtte, kaste i.

Og den som får i klinkekuler, vinner. Ta hverandre i hånden på det?

Glad i deg.

Dette suger.

Jeg er så nervøs.

Det er greit. Det er et spill.

Bare spill spillet.

Hvorfor vil du vinne?

Fordi jeg ikke har råd til å pensjonere meg.

Og en som står meg nær, har hatt helseproblemer,

og jeg vil nok donere til noen av organisasjonene

som er involvert i at personen ble frisk.

-Jeg forstår. -Og du?

Du vet at jeg er døv. For meg handler det om representasjon.

Jeg vil gjøre miljøet mitt stolt. Og jeg har aldri sett noen som representerte meg.

En som er døv og bruker tegnspråk og også stemmen.

Ja.

Og å kunne lære folk her tegnspråk.

Folk jeg bare har pratet med i fem minutter, sier "god morgen".

Men jeg er døv.

-Jeg har sett høreapparatene. -Ja.

Hvorfor har du ikke lært meg tegnspråk? Jeg har snakket med deg.

Det går begge veier, Tim.

-Hadde du kommet til meg og… -Det er ikke min jobb å komme til deg.

-Spiller du sympatikortet her? -Sympatikort?

-Ja. -Tim.

-Nei. -Tim, hva gjør du?

Nei, for du har ikke nevnt dette. Du har aldri sagt noe.

Vi er ikke venner.

Du har spart det til nå.

-Jeg vet hva du pønsker på. -Det er ekkelt.

Du begynte å snakke, og så gjorde du det automatisk.

"Å, hun prater tegnspråk." Du har aldri gjort det.

-Nei. -Du har spart det til nå.

Tim, du ødelegger for deg selv.

-Du lurte meg. -Å, Tim.

Nei, beklager.

Jeg synes synd på deg.

Jeg synes ikke synd på deg, for du skal snart hjem.

La oss se hva universet har å si om det.

Jeg vil bare vinne.

Jeg vil bare være best i noe. Skjønner du?

Og jeg ville bare finne den indre drivkraften til å gjøre det.

Jeg tror jeg har oppdaget det igjen.

Ja.

-Glad i deg, mamma. -Glad i deg også.

-Og nå skal jeg knuse deg. -Lykke til med det.

-Du får ikke ta dette fra meg. -Det er sykt.

Jeg vil ikke kjempe mot deg.

Klinkekulen nærmest veggen vinner?

-Ja. -Så vi kaster mot trinnet.

Kaster alle klinkekulene. Ett kast. Den nærmeste tar alt.

-Lar vi klokken gå? -La den gå nesten ut.

-Til det er 20-30 sekunder igjen. -OK.

-Pang. -Ett skudd. Vinneren tar alt.

-Avtale. -Greit.

Skal vi se hvor mange vi får i et hull?

Kaste. Den som får flest inn, vinner.

Greit.

Kommer.

OK.

Jeg har fullstendig tunnelsyn.

Jeg fokuserer bare på meg selv og klinkekulen.

-Pokker. -Pokker.

Kom igjen.

-Du kan kaste først. -OK.

Du velger spill, men jeg vil ikke kaste.

-Jeg vil ikke gjøre noe annet enn å kaste. -Bare kaste?

Ja. Jeg kaster alt du vil som involverer mer enn én klinkekule.

-Jeg vil ikke kaste. -Du trenger ikke å heve stemmen.

-Jeg hever ikke stemmen! -Det går bra. Hør her.

-Jeg trodde du likte å konkurrere. -Det gjør jeg.

Hvorfor er du så sta?

Jeg gir meg selv en sjanse, som du bør.

-Gikk den inn? -Ja.

-Er det sant? -Ja.

-Bra kast. -Takk.

-Inne. -Inne?

Ja.

En-null.

To-null.

Tre-null.

Du treffer ikke med alle.

Fy fader.

Herregud, dette er så vanskelig.

Dette er sprøtt. Kan vi vente litt?

OK, la oss vente.

Det er mye press med dette spillet.

Jeg måtte gjennom vanvittige prøvelser. Glad for at jeg kom så langt.

Det viktigste jeg ville gjort med pengene, er å gi noe til et nyredonasjonssenter.

For jeg donerte en nyre til broren min i fjor.

Dette ville fått familien min i den retningen vi fortjener.

For vi fortjener ikke å fortsette å være i denne onde sirkelen med plager.

Jeg skjønner deg.

Alle tingene livet kaster mot deg.

Jeg har vært på bunnen.

Familien min stoler ikke på avgjørelsen min

om å være i det militære eller bli alenemor som 19-åring.

Og…

Slipp det ut.

Det var tøft. Det var tøft.

Det er det. Det er tøft.

For jeg har ingen.

Skjønner.

-Gi aldri opp. -Det skal jeg absolutt ikke.

Ja.

Greit. Det siste.

Pokker.

-Du vant. -Beklager.

Pokker.

-Beklager. -Pokker.

Ikke beklag.

Knus dem.

-Det skal jeg. -Gå hele veien.

-Gjør det. -Ja.

Jeg sier ikke mer.

Beklager. Hvorfor fikk dere oss til å gjøre dette?

Tjue klinkekuler.

Spiller 337, eliminert.

Klarte det.

Spiller 339, eliminert.

Spiller 404, eliminert.

Spiller 361, eliminert.

Spiller 83, eliminert.

-Du sa kaste… -Jeg vil ha et sjansespill.

-Jeg er ikke enig. -Vil du kaste deg?

-Du vil ikke inngå kompromisser. -Jeg foreslo så mange kompromisser.

Jeg går ikke i fella di.

-Jeg diskuterer ikke med en murvegg. -Det er deg.

Jeg prøver ikke å krangle. Jeg prøver å inngå kompromiss.

-Vi har åtte minutter. -Det blir lange minutter.

-Lykke til. -Lykke til.

De fleste mødre ville latt barnet vinne.

To poeng.

Det er også to poeng.