The first 200 lines.
Hva var det du så der ute?
Han var enorm og hadde på skinnklær,
og han hadde et slags våpen.
Han ville gjøre meg noe.
På denne tiden i Central Park, vil alle gjøre deg noe.
Du sa at en gruppe i byen er under angrep. Start der.
Jeg jobbet som labassistent.
Jeg desinfiserte utstyr, forberedte prøver og skrev rapporter.
Sånn fikk jeg tilgang til filene.
Har du hørt om operasjon Paperclip?
Nei.
Det var et etterkrigsprogram
hvor USA brukte nazistiske forskere mot russerne under Den røde fare.
De kryssdyrket smittestoffer og testet dem på pasienter.
De blandet dyr- og menneskesykdommer.
De lette etter noe som kunne brukes som våpen.
De fant noe bra, men det var for stort for luftsmitte,
så de utviklet det slik at det utviklet seg i slimhinnene.
Skjedde dette på amerikansk jord?
Jord i nærheten. Plum Island.
Selv om det er sant, så var det på 50-tallet, rett etter krigen.
-Hvorfor er det relevant nå? -Den kalde krigen blir varmere.
For et år siden hentet de frem gamle slagere og testet dem på nytt.
Testet dem på mennesker?
Dopmisbrukere, innsatte, hjemløse.
De meldte seg frivillig mot penger.
De brukte flått som leveringsmekanisme
for å spre sykdommene.
De tror at flåtten har spredt sykdommen utenfor øya.
Du vet hva jeg snakker om, ikke sant?
Pasienter har dukket opp med sjeldne tilstander
som har blitt kjempevanlige.
Noen av dem har utslett og diaré, som fra en parasitt.
De har skapt alt.
Konspirasjonsteorier er farlige.
De gjør mer skade enn de hjelper.
Medisinsk feilinformasjon, som vi leger kaller "vitenskapsfrykt",
forårsaker flere infeksjoner, økt sykdomsspredning…
De som skapte dette var onde.
De laget sykdommen smertefull,
og de angrep folk de misliker.
Hvorfor forteller du dette?
Jeg leste The Native -artikkelen om de infiserte rådyrene på Fire Island,
og at de ble drept.
Du bør studere symptomene til pasientene nærmere
og gå til pressen.
Med hva da?
Jeg har ikke bevis, og bevis er alt. En studie kan ta mange år.
Finn ut av det, og det raskt.
Livet mitt er i fare.
De som står bak vet at jeg vet det.
Husker du helvetes Karen Silkwood?
Hun ligger på en gravlund i Texas.
Jeg vil bort herfra.
Vær så snill, la meg gå.
Hjelp!
UKJENT/FUNNET PÅ HAVNA
Ingen treff på avtrykkene.
SAVNET
Ingen var i databasen.
-Savnede? -Ja.
Vi sjekker savnede nå. Ingen har tilknytning til hverandre.
Når skal vi ha litt flaks med denne saken?
Kanskje vi har det nå.
Jeg må gå tilbake, sjef.
Han har litt av en historie som kan være relevant.
-Greit. Hold meg informert. -Ja.
Du sa hva han tvang deg til å gjøre.
Han holdt meg i et bur og tvang meg til å utføre handlinger.
-Hva slags handlinger? -Sånne jeg ikke vil at folk skal vite om.
Kan du fortelle hvordan du endte opp hjemme hos ham?
Dro han deg bort fra gata? Slo deg i hodet?
Jeg svarte i en telefonkiosk. Utenfor en lærbar.
Hvilken bar?
The Ditch.
Han var morsom. Fikk meg til å le.
Han sa hvor han bodde, så jeg tenkte faen heller.
Sa du ja til å treffes over telefonen?
Det er ikke den rareste sjekkingen i denne byen.
Kan du beskrive mannen og stedet det skjedde?
Vi ser etter Sam.
Vi ser etter Sam!
Det er meg.
Vi kan skru ned lyden om det er for høyt.
Det gjelder ikke musikken. Du må be gjestene dine om å dra.
Så du innrømmer at han ble holdt her?
Han var her, men ble ikke holdt her. Ser du en lås?
-Den kan ha blitt fjernet. -Nei. Det var med samtykke.
Det var en lek. Han likte det, mer enn noen andre jeg har sett.
Kan han ha vært redd, og du feiltolket det?
Aldri i livet.
Han er ikke den første jeg har hatt her nede,
og ikke den siste.
Jeg kan tilby deg en økt.
Ikke vær frekk. Dette er alvorlige anklager.
Så hvorfor ikke bure meg inne?
Han anmelder det ikke, så dere kan ikke arrestere meg.
Han anmelder det ikke,
fordi det ikke skjedde noe her som begge parter ikke ville og likte.
Dere ødela kvelden helt uten grunn.
Det var to unge fotografer som hadde sin første utstilling…
Noe skjedde her.
Han anmelder det ikke, men ikke fordi det ikke skjedde,
fordi han er redd for ryktet sitt.
Det vet vel du alt om?
Jeg kan godt late som foran kompisen din.
Jeg vet hva du liker.
Jeg vet at du kjenner smerte.
Ikke kødd med meg, etterforsker.
Vi er ferdige her.
Så han benektet alt og du trodde på ham?
Han sa at det var med samtykke, og gutten vil ikke anmelde det.
For en lettelse. Mindre papirarbeid på deg.
Kjellerrommet ligner ikke på rommet du var i.
Det er ikke Sam.
Kom hit litt.
Jeg fikk en kunstner på kontoret til å tegne en skisse
basert på det jeg husker. Den kan være noe å gå etter.
Jeg tror ikke det er nok.
Du er nok ikke i stand til å huske ansiktet hans.
Hvorfor avviser du meg? Du er purk!
-Beskytt og tjen, for faen. -Greit.
-Hva skal jeg gjøre? -Ikke lag hindre. Slutt å lyve.
Kan du slutte?
Ekskona di kom med en eske med utstyret ditt.
Slutte med hva da?
Greit, Gino. Ja.
Jeg liker å dra på lærbarer.
Jeg pleide å dra på lærbarer!
Er du fornøyd nå?
Du følte at du måtte lyve til meg.
Jeg måtte lyve til alle om det.
Hvorfor?
Jeg vet ikke.
Det er ikke noe å skamme seg over.
Ja. Sant, men det er mer opphissende når det føles sånn.
Med den logikken er det gøy å drepe.
Noen synes det, og de må stoppes.
Jeg trodde jeg var inne på noe med Stewart og telefonkiosken, men det…
Flere har nevnt telefonkiosken.
Kanskje det er sånn vi tar ham.
Ja, men jeg er ikke privatetterforsker, og jeg har en sjef.
Kan du se for deg hvordan alle på stasjonen vil le
av at jeg vil spane på en sextelefonkiosk?
Men vil du ikke det?
Selv om det er…
…feil?
Selv om det er galt?
Selv om du ikke bør gjøre det?
Gino…
Blir du ikke kåt av det?
Snike deg inn på en lærbar uten å be om tillatelse?
Du er vel ikke redd for å bli straffet?
Har du en sigg?
-Det er den siste. -Vil du ha en drink?
Jeg venter på noen.
TELEFON
Hallo?
Du har ringt feil.
Hallo?
Kan du si hva du liker å gjøre?
Kan du si hva du liker?
Hei, kompis. Den er til meg.
Liker du det? Hallo?
Jeg liker å knulle homser over telefonen.
Hallo?
Du må være sliten etter å ha stått der så lenge. Har du ikke vondt i føttene?
Det er ikke så lenge.
-Timer, etter det jeg jeg har sett. -Så du følger med på meg?
En liten stund.
Vel. Nå er jeg nysgjerrig. Hva gjør vi nå?
Det spørs hvor langt du er villig til å gå.
Jeg går dit du vil.
Jeg mener ikke stedet, jeg mener hensikten.
Jeg også.
Du skal få en adresse.
Kom dit innen 20 minutter, så får vi se.
-Jeg vet ikke hvordan du ser ut. -Det er en del av moroa.
Du må finne meg.
Ludvigs problem?
Det ble kalt, og jeg tuller ikke, en fistel.
Det er ikke en lidelse. Det er noe man betaler mye for.
En modig kirurg sa ja til operasjonen
etter han hadde eksperimentert på 75 "frivillige" i fengselet.
Hei. Hva har du?
De ofret livet sitt…
Hva trenger du?
Vil du ha en blås?
Takket være deres tjeneste
fant kirurgen opp et medisinsk instrument
for å kurere Ludvigs fistel.
Den ble kalt le bistouri royal…
Hva heter du?
Jeg venter på noen.
Så synd. Jeg ville ha dyttet pistolen lenger ned i buksa, kompis.
Alle er ikke like snille mot purk som meg.
Ja.
Greit.
-Jeg tror du har ventet på meg. -Avgir jeg sånne vibber?
Snakket vi ikke på telefonen?
No comments yet. Be the first to leave one.