The first 200 lines.
-Ok. -Jeg mener alvor. Ikke la dem vinne.
Ikke tenk på det. Gå og se på tv.
Slapp av. Vi ses ved middagen.
Andre forsøk. Morgan hever listen og kaster langt. Han har en mottaker der.
Motstanderne tar ballen på 31-yardlinjen!
Bank før du går inn neste gang, Pat.
Han sikter på målområdet. Touchdown!
Dauphine spurter langs sidelinjen!
-Oi, du skremte meg. Hvor er alle? -De er her.
Hvor er mamma?
Der borte.
Kjære pastor Rehwinkel.
Jeg beklager at jeg legger en ytterligere byrde på deg.
Jeg har overlatt meg selv til Guds rettferdighet og nåde
men Han har tydeligvis valgt å ignorere bønnene mine.
Jeg har gjort det beste mulige når det gjelder barnas sjeler.
Mange vil tenke på de årene de kunne fått
men om de ikke lenger tjente Gud, hva ville det da tjene til?
Mange vil si: "Hvordan kan noen gjøre noe så fælt?"
Mitt eneste svar er: "Det var ikke lett."
Det ble først gjort etter mye ettertanke.
Hadde det bare handlet om ett problem, så kanskje vi hadde klart det.
Men med alt iberegnet, så ble det bare for mye.
Jeg er sikker på at de er i himmelen nå.
Ingenting jeg sier kan godtgjøre det
men jeg er lovet forsoning med Gud på grunn av Kristi offer.
Selv for folk som jeg.
Med vennlig hilsen John.
PS. Mor ligger i soverommet på ovenpå.
Hun var for tung å flytte.
18 ÅR SENERE
-Steph, hva gjør du? Du skal jo hvile! -Jeg kjeder meg der oppe.
Du skulle jo hvile i seks uker!
Jeg blir gal før det.
Jeg klarer det, pappa.
-Ok. Vil du ha egg? -Nei, jeg tar frokostblanding.
Ok. Frokostblanding, ok.
-Jeg kan hente dem. -Nei, du...
Skje.
Takk.
Skitt. Toast.
-Jaså, du kjeder deg? -Det er mildt sagt.
Ja...
Jeg vet at det er tøft.
Men husk hva moren din pleide å si.
Ja...
Alt skjer av en grunn.
Jeg må på jobben. Hvis du trenger noe...
Jeg klarer meg. Danny og Melissa kommer siden.
Jeg må på jobben.
Her, ta eggene du.
Her, spis det. Jeg må stikke.
Vi snakkes senere. Ha det, vennen.
Bob! Frokosten er klar!
USA trenger den gamle religionens flodbølge.
USA må tas til Guds badehus og renses.
Tiden er kommet da Guds dom skal sveipe over den gudshatende verdenen.
Jeg vil at forsamlingen skal love meg
at dere ikke hviler før denne gudshatende, kristushatende
whiskydynkede, sabbatsbrytende, blasfemiske, ekteskapsbrytende verden
bindes til Kristi kors med kjærlighetens gylne lenker.
-Takk, skatt. -Ingen årsak.
Velsigne oss, Herre. Vi takker deg for disse gaver. Amen.
Hva gjør du hele dagen? Ser på tv?
Jeg gikk lei av det og begynte å se på naboene.
Så du er kikker? Interessant.
Ikke sånn.
Ser man på folk lenge nok, så ser man alle deres rutiner.
De går hjemmefra samme tid hver dag. De klipper gresset hver lørdag. Rutiner.
En ukes isolering og du har alt en eksistensiell krise.
-Gjør ikke naboene noe spennende? -Ikke spennende.
Iblant gjør de ganske morsomme ting.
Fru Korbitz i nummer 11 ser ut til å ha fest hver eneste kveld.
Lyset blinker hele tiden.
Så innså jeg at de har lamper som tennes og slukkes når man klapper.
-Ja, dem har jeg sett på tv. -Hvorfor skulle hun klappe hele tiden?
Det lurte jeg også på. Pappa sa at hun har tourettes.
Vent, tennes og slukkes lampene når man banner også?
Nei, tourettes gir fysiske ticks også.
Fru Korbitz slår seg på beina.
Når hun gjør det slukkes lyset, så hun må klappe for å tenne igjen.
-Det er ikke moro, det er en sykdom. -Det er fælt!
Det skumle er at du ser på henne.
Litt moro er det.
Det har gått 18 år. Ingen kan påstå at vi ikke har brukt nok tid.
Du og Harris var etterforskere.
Nå som han er pensjonert, er det på tide for deg å gå videre.
Jeg kan ikke bruke folk på en kald sak.
Hva skal jeg gjøre, da? Sir.
Slutt å ta saken så personlig. Gå videre.
Hadde du sett hva han gjorde mot familien... Mot barna.
Hør her. Du har løst mange saker gjennom årene.
Dette er unntaket, den du ikke løste. Aksepter det.
Slipp det nå.
Han har et poeng, du tok det for personlig.
Kom an, Wayne. Vi jobbet ræva av oss, likevel slapp han unna.
Den jævelen lurte oss.
Er det der skoen klemmer, Frank? At egoet fikk et slag?
Kanskje det. Kom an, du så åstedet.
Hvordan kan en mann gjøre det mot sitt eget kjøtt og blod og slippe unna?
-Så du adlyder ikke sjefens ordrer? -Nei, jeg får etterforske alene.
Først ut er pressen. Nasjonale aviser, dagsaviser.
-Noen vil kanskje skrive om det. -Nesten 20 år senere?
Kom an. Vi vet ikke om han fortsatt er i landet.
-Det er han. -Hvordan kan du være så sikker?
Alle vi hørte sa at List trodde på den amerikanske drømmen.
Ekteskap, forstaden, kirken. Han lever for den dritten.
Ingen har like kristne familieverdier som USA.
Ja?
Her.
Takk.
Jeg visste ikke hvor interessante naboene var.
Se på hagen i nummer 10.
På hva? Han klipper gresset.
Ja, i dress. Hvem klipper gress i finklærne?
-En raring, antar jeg. -Vet du noe om ham?
Bob Clark? Vi hilser nå og da.
Vi har ikke pratet så mye.
Jeg har pratet med kona hans Dolores, hun virker hyggelig.
Jeg har ikke lagt merke til ham før, men han så på meg fra vinduet sitt.
-Gjorde han? -Ja, det var ganske skummelt.
Du så vel ikke i kikkerten da?
Jeg kan ha gjort det.
Herregud, Steph. Du må finne noe bedre å sysselsette deg med.
Les en bok eller noe!
Etter drapene klipte List seg ut av alle bildene i huset.
Han mistet bankjobben noen uker tidligere. Familien visste det nok ikke.
Han stjal penger av moren for ikke å miste huset.
Han tok ut resten dagen for drapene og brukte dem til flukten.
God kveld. Med tanke på de vanskelige temaer vi tar opp
er jeg glad for å begynne med noe positivt.
Voldtektsmannen og morderen David James Roberts er fengslet.
Takket være dere seere.
Trofaste seere husker at vi tok ham opp i forrige ukes program
og han er en av landets mest ettersøkte.
Roberts drepte Bill Patrick, hans kona og deres barn.
Han voldtok også moren og drepte deres seks måneder gamle sønn.
-Ja? -Frank, skru på kanal 5.
...i to år.
-Hva ser jeg på? -Et nytt tv-program.
De forteller om rømte kriminelle og ber seerne om tips.
-Virker det? -En som har vært på rømmen i to år...
...ble anholdt da 75 tipsere hadde identifisert ham.
Ok. Jeg ser på det og ringer deg.
Ok.
Han ble kalt Green River-morderen siden de fem første ofrene ble trukket opp.
POLITIET JAGER FREMDELES FAMILIEMORDER
Hva gjør du i huset vårt?
Steph, herr Clock er her for å be om unnskyldning.
Jeg skremte henne igjen, det har visst blitt en uvane i dag.
Stephanie, jeg er Bob.
Jeg er skyldig deg en forklaring. Fru Atherton er med i kirken min.
Hun nevnte at hun hadde skadedyr, så jeg tilbød meg å ta meg av dem.
Med skytevåpen? Det er vel å ta i?
Jeg fokuserte på å hjelpe en nabo og tenkte ikke engang på det.
Da jeg så deg etterpå forsto jeg hvor skremmende det kan ha vært.
Jeg vil ikke skremme en nabo.
Fordømte rotter.
Bob, jeg setter pris på at du kom over og forklarte. Det... Ja.
Stephanie, godtar du unnskyldningen min?
Ja da.
Velsigne deg. Som det står i Paulus brev til efeserne:
"Vær gode og barmhjertige. Tilgi hverandre, som Kristus har tilgitt dere."
Uansett, jeg har oppholdt dere lenge nok. Takk for gjestfriheten.
Håper vi ses mer i framtiden.
Jaha...
Takk nok en gang for at du kom over og forklarte.
Jeg følger deg ut.
En bevæpnet kristen. For et land...
-Se. -Hva er det?
En kar i New Jersey drepte familien sin for 18 år siden.
-Litt lett lesning. -Han ser ut akkurat som Bob Clark!
-Men Steph... -Se på øynene, det er ham.
Vel, det er litt likt, men det er nok ikke samme mann.
Men innrøm at han er merkelig.
Det føltes som om han hadde tenkt å selge Vakttårnet, men det gjelds ikke.
Den fyren drepte familien sin.
-Pappa, det er ham. -Steph... Steph!
Les noe annet!
Jeg har aldri sett ham før, hvordan skal jeg vite om det er ham?
Gud, tar du bilder av ham? Stalker!
Dette hjelper ikke. Tok du dem fra rommet?
Jeg kunne jo ikke gå fram og be om et nærbilde.
-Skal du ringe purken? -Ikke før jeg har bevis.
-Hvordan skal du skaffe det? -Jeg vet ikke, men jeg kommer på noe.
Vel. Jeg må til treningen. Vi ses i morgen.
-Ok. -Vi ses.
-Kan du gi meg blyanten? -Ja da.
Gud, for en lettelse!
-Hei, herr Hancock. -Hei, Danny. Hvordan går det?
Ikke dårlig.
-Jobber du fortsatt på pizzeriaen? -Ja.
Hvordan går det med fotballen?
Ganske bra faktisk. Vi er nummer tre i delstaten akkurat nå. Jo da...
Har du tenkt å forsørge deg på det?
Vel... Jeg spiller mest for at jeg elsker sporten, ærlig talt.
Men det kommer talentspeidere nå og da, så...
Man vet aldri.
Det føles trygt. Takk.
Jeg vil være i fred! Kan de ikke la meg være i fred!
No comments yet. Be the first to leave one.