Love Like the Falling Petals (桜のような僕の恋人)

NETFLIX PRESENTERER

Jeg har såret deg dypt.

Hva følte du i det øyeblikket?

Tristhet… Kanskje hat?

Uansett hvor mye jeg angrer, finner jeg ingen svar.

Men jeg kan bare fortsette å lete etter deg.

Den jeg møtte den våren,

min kjære som fallende kronblader.

Kirsebærblomstene blomstrer.

Det gjør de.

De er på topp neste uke.

Det er blomsterjakt-sesong.

Jeg var så opptatt at jeg ikke la merke til at det er vår.

Det vil regne om to uker, så neste uke er best.

-Neste uke? -Ja.

Har du planer for ferien?

Nei da.

Like travel som vanlig?

Ikke egentlig.

Så kult at du er profesjonell fotograf.

Hva slags bilder tar du nå?

Vel.

La meg gjette. Kirsebærblomster?

Ja.

-Jøss. -Kirsebærblomster.

Så fint.

Å, ja.

Vil du bli med meg?

-Hva gjør du? Hent et håndkle! -Ok!

Går det bra?

-Har vi is? -Ja.

-Hvor? -På bakrommet.

-Unnskyld! -Går det bra?

Du gråt.

På grunn av den lusne øreflippen min.

Jeg møtte deg seks måneder før det.

Det var en vanlig dag.

Jeg heter Misaki Ariake, og jeg er frisøren din.

Lurt med en kupong,

satt jeg der, helt bortkommen, da du dukket opp.

Hvordan vil du ha det?

Hva?

Du bestemmer.

Som du vil.

Hva synes du?

Det ser…

mye ryddigere ut enn vanlig.

For en lettelse!

Hjertet mitt hamret, for å være ærlig.

Du skjønner, du er tilfeldigvis

min aller første kunde.

Du smilte med hele ansiktet.

Etter det dro jeg til Penny Lane en gang i måneden.

Visste du det?

-Du har to små virvler i håret. -Ja.

De sier at folk med to virvler er fødte genier.

Litt etter litt begynte vi å snakke mer.

Da du nevnte en film du likte,

så jeg den flere ganger før neste avtale.

Da jeg hørte at du var singel,

var jeg så glad at jeg snurret på lekestativet igjen.

La meg gjette. Kirsebærblomster?

Ja.

Da jeg endelig fikk samlet mot til å be deg ut.

Å ja. Vil du bli med meg…

Jeg beklager.

Nei, det går bra. Ikke tenk på det.

Det var fordi jeg snudde…

Nei, det var min feil!

Jeg betaler legeregningene dine og for skadene.

Jeg gjør hva enn du vil.

Hva som helst?

Ja.

I så fall…

Kan du se på kirsebærblomstene med meg?

Gå ut med meg.

ARIAKE

Gi meg nummeret til øreflipp-gutten.

Jeg skal finne ham, kappe av ham den andre øreflippen

og lage kjøttdeig av den!

Slutt!

Ikke snakk om det mens jeg spiser noe som ser ut som et øre!

Uansett, du må be om unnskyldning.

Ikke vær dum. Sier han at det går bra, går det bra.

Jeg har brukket så mange bein…

Det er fordi du var svak og tapte i fjerde runde.

Jeg sa jo det var åttende runde.

Ikke begynn med det igjen!

Jeg har allerede lovet å gjøre alt. Hold deg utenfor.

Han kan ikke holde seg utenfor, Misaki.

Helt siden foreldrene dine døde,

ser han på seg selv som din far.

Ikke sant?

Han kan ikke noe for det, Misaki.

Jeg er takknemlig, men han kan bli litt mye.

-Hun fortalte ham. -Du har drukket for mye.

Ikke åpne alteret uten tillatelse.

Jeg må spørre,

hvorfor dater du Takashi?

Du er pen,

og jobber for et kosmetikkselskap som utvikler nye produkter.

Hva ser du i ham?

Unnskyld?

Jeg synes det er fint.

Hva?

-Å nei! -Virkelig?

Seriøst?

Jeg mente å date den kommende fotografen.

Hva?

Jeg anser det ikke som en date.

Det er bare kompensasjon for skadene.

-Kompensasjon? -For skadene?

Hva?

Jo lenger du er ute, jo vanskeligere er det å komme inn igjen.

Pass dine egne saker.

Hva med deg?

Jeg har ingenting å bekymre meg for!

-Virkelig? -Jeg vil betale!

Jeg beklager at jeg har skapt så mye trøbbel.

Gjør man feil på jobb, må man jobbe ut ifra det.

Forstått?

Ja.

Da setter vi i gang.

-La oss gjøre vårt beste. -Ok.

Ok, gjør dere klare.

-Akkurat. -Akkurat.

Å nei, enda et.

Hva? Et grått hår?

Jeg får mange sånne i det siste.

Jeg kan klippe det.

Jeg må nok farge det.

Det må være på grunn av stress.

Ja, jobben er et mareritt.

Det har du rett i!

Om daten. Beklager at jeg kontakter deg så sent.

Det er meg, Haruto Asakura.

Kan jeg få regningen?

Beklager.

Daten vi ble enige om her om dagen,

jeg vil ha den på tirsdag neste uke, i henhold til timeplanen din.

La oss møtes klokken 11.00,

ved den sørlige utgangen på Shinjuku stasjon.

Jeg mener ikke den sørlige terrassen, men…

"Gleder meg til å se deg."

Jøss.

Han er altfor formell.

MISAKI ARIAKE

Forstått. Jeg ser frem til

-å se deg også. -Greit!

Jeg vil gjerne hjelpe deg med å ta bilder.

Jeg måtte si unnskyld

for å ha løyet til henne.

Å bli fotograf var min drøm.

Da jeg fullførte videregående,

ga min far meg en Nikon F3, som jeg holdt på som en gullbillett

da jeg dro til Tokyo.

Tokyo Tower virket pompøst.

-Beklager! -Og mengden skremte meg nesten bort.

Men jeg var så glad for å ta bilder i drømmebyen min.

Det var mitt første bilde.

Men…

Du ødelegger bildet, din idiot!

Tenk!

Følg med, for pokker! Glem det. Makoto, gjør det du.

Ok.

-Sett opp monitoren. -Beklager.

Jeg kom meg inn på et fotostudio som praktikant.

-Tester! -Men jobben var vanskeligere enn ventet.

Asakura.

-Følte at jeg hadde mindre talent. -Kabelen er ødelagt.

Ok.

Vi ses.

Ha det.

Jeg sluttet innen et år.

-Ja! -Fantastisk!

-Det var flott! -Ja!

Etter det tok jeg ulike deltidsjobber.

Jeg sa til meg selv at jeg bare

ladet batteriene.

Det var bare en midlertidig pause.

Helt til hjertet mitt igjen ville trykke på utløserknappen.

Jeg heter Misaki Ariake, og jeg er frisøren din.

Hvordan vil du ha det?

Det var da

jeg møtte deg.

Å se deg klippe håret mitt, så nervøs,

minnet meg om mitt tidligere jeg.

Forresten, hva jobber du med?

Vel…

Jeg… tar bilder.

-Bilder? -Ja.

Er du fotograf?

Vel, ja.

-Jøss! -Jeg har nettopp begynt.

Så kult.

Tar du ingen bilder?

Å, vel…

Hva med deg?

Hvorfor ville du bli frisør?

Å, vel…