The first 200 lines.
EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX
Tidligere på Star Trek: Discovery:
Hill Hennes Keiserlige Majestet.
Mor av Fedrelandet.
Hill keiser Philippa Georgiou Augustus Iaponius Centarius.
Hill keiseren!
Du er en rømling etterlyst for mitt mord. Du forsøkte å gjøre statskupp.
Hør på meg. Jeg trenger deg. Du trenger deg selv.
Din Georgiou er død.
- Et spøkelse. - Kaptein Burnham.
- Du har med en gave? - Kaptein Gabriel Lorca.
Den Stamets utnyttet nettverket for profitt. Han ødela det.
Det er ikke noe forskjell på hans nettverk og vårt. Det er bare ett.
Derfor sprer skaden seg. Til slutt blir alt utryddet.
Det er en lysning i skogen.
Det er slik de drar.
Jeg sender koordinatene nå.
Jeg ville likt det bedre om kaptein Lorca ba om dette møtet.
- Jeg også. - Oppfattet.
Vi sees.
Du er lyssensitiv. Det er Lorca også.
Den Lorca jeg kjente, satt ved min høyrehånd. Jeg ga ham deg.
Min såkalte kaptein er ikke fra mitt univers. Han er fra ditt.
Ett år.
To hundre og tolv dager med tortur.
Med smerte, mine venner.
Mine tilhengere.
Men jeg har kommet for å slippe dere fri.
I dag tar vi tilbake imperiet vårt.
Lenge leve Imperiet.
Kaptein?
Velkommen tilbake, kommandør Landry.
- De sa at du var død. - Og du trodde dem?
Langt ifra, sir.
- På med utstyret. - Sir.
Charon har ti bataljoner med imperievakter.
Jeg vet ikke hvordan du kom deg hit eller fikk oss ut,
men vi burde dra, omgruppere. Du har støttespillere i flere verdener.
Keiserens skip er der vi bør være.
Jeg har vært i et annet univers.
Tror du jeg kom uten en plan?
LENGE LEVE IMPERIET
Ingen her.
Stamets er borte.
Kujonen dro nok da han luktet trøbbel.
Forskningen er her.
Jeg kjenner mer enn én Stamets, og de har én ting til felles:
De elsker arbeidet sitt for høyt...
...til å forlate det.
- Hallo, Paul. - Gabriel.
- Jeg håpet at du var død. - Man får det ikke alltid som man vil.
Hei, doktor.
Ironisk nok har jeg deg å takke for at jeg får fullført det jeg startet.
Etter du tystet på meg og spolerte kuppet,
var jeg på Priors for å rekruttere. Det var der keiseren fant oss.
Idet jeg strålte meg tilbake, ble vi truffet av torpedoer.
Og en ionestorm som forårsaket en transportørfeil.
Og...
- Vet du hvor jeg endte opp? - Jeg er enda på at du ikke er død.
Et parallelt univers.
Ionestormen må ha forvekslet transportørsignaturene.
Jeg så på det som fysikk som utførte skjebnens vilje.
Biovåpenet du jobber med, få se det.
Absolutt, sir.
Sensorene har oppdaget store dødstall på dekk 1 til 17.
Han har gjenoppstått for å starte en revolusjon,
og så er det alt han har?
Fortsetter han slik, avslører han hvor han er.
Så er han min.
Keiser, jeg vet hvordan han opererer.
Han er en mester på å manipulere.
- Tror du ikke jeg vet det? - Han lokker deg.
Han vil at du skal komme til ham. La meg kontakte skipet mitt.
De aner ikke at de flyr inn i strid.
Vær så snill, Philippa.
Jeg er ikke Philippa for deg.
Men du har rett i noe. Han utnyttet følelsene mine.
Min svakhet for ansiktet ditt. Det skjer ikke igjen.
Kast henne i arresten.
Dine valg har avgjort din skjebne.
- De finner henne. - Ta med mennene dine. Hent Lorca i live.
Jeg dreper ham selv denne gangen.
Kapteinens logg, stjernedato 1834.2. Fungerende kaptein Saru.
Vi er på vei til jordboernes flaggskip på spesialist Burnhams oppfordring.
Discoverys sporemotorer er igjen i drift
ettersom vår navigatør, Stamets, har blitt frisk.
Men til tross for god innsats
klarte ikke løytnanten å redde Discoverys mycel-avling.
Han frykter at jordboer-Stamets allerede har ødelagt nettverket.
Det kan få katastrofale konsekvenser.
Hva var det du ville vise meg? Vi er under en halvtime unna.
Airiam oppdaget det. En diger energisignatur.
Den er mycelisk.
Min dobbeltgjenger har brukt mycelet til å drive skipet deres.
Som vårt.
Nei. Vi reiser i nettverket, med sporene. Den sfæren drar energi ut av nettverket.
Jeg trodde nettverket var selvfornyende.
Ja, vanligvis, men denne prosessen forgifter det.
- Den mater infeksjon inn i systemet. - Uten friske sporer blir det verre.
Jordboerne må ha sett at det er ikke bærekraftig.
Jeg tror ikke bærekraftighet er målet. Dette gir dem en ufattelig mengde energi.
Nok til å drive skipet og utruste våpen som kan ødelegge planeter.
- Som de gjorde på Harlak. - Hvorfor er de så korttenkte?
Jordboerne er egoistiske nok til å tro at de kan fornye kilden i tide.
Den andre meg må ha sett etter en løsning da han ble fanget i nettverket.
Hvis ikke vi stopper dem, er skaden ugjenkallelig.
Nettverket går da i oppløsning overalt.
I dette universet, i vårt, over hele multiverset.
Og når det skjer?
Da er det slutt på alt liv.
Send til hele skipet.
Hallo, Philippa.
Jeg holdt øye med deg i flere år Du slapp andre raser inn,
lot dem blomstre i vårt nærmiljø, helt til de gjorde opprør.
Jordboere trenger en leder som kan bevare vår livsstil. Vår rase.
Det er åpenbart ikke deg.
Til og med Michael visste det. Hun skammet seg over det.
Så ufint av meg å nevne det vi snakket om i senga.
Til resten: Mange av dere kjenner meg, noen tjenestegjorde med meg.
Jeg tilbyr dere alle dette: Fornekt Georgiou.
Imperiet dør under henne, men det trenger ikke dere. Ikke i dag.
Michael Burnham må ikke skades.
Hun spiller en viktig rolle i vår fremtid.
En fremtid hvor vi sammen skal gjøre Imperiet storslått igjen.
Fant ham. Han er på hovedlaboratoriet.
Lorca styrer ikke dette skipet. Det gjør jeg.
Vi bringer kampen til ham.
Hill keiseren!
Ikke skyt.
- Hvor er troppene dine? - Vi falt i bakhold.
Hvordan overlevde du?
Lorca lot meg leve.
- Han sa at han ville at du skulle vite... - Hva da?
At han var her.
Hallo, Philippa.
Savnet du meg?
Fyr løs.
- Mr. Stamets. - Innesluttingsfelt, 30 prosent.
Tjuefem.
Fem, fire, tre, to, det er nede.
- Sjokkgranat! - Dekning!
Hastetransport.
Du sa ikke at hun kunne gjøre det.
- Si at vi kan drepe ham. - Det kommer an på
om han kan slå av hastetransportsystemet.
Det kan jeg.
Bra.
Dann en forsvarslinje rundt tronsalen. Stram løkken.
Burnham til Discovery. Hører dere meg?
Burnham til Discovery. Hører dere meg?
Hører dere meg, Discovery?
Svar.
Vær så snill, svar.
Dette er Discovery. Vi hører deg.
- Det er godt å se deg, Saru. - Samme her, min venn.
Du har visst havnet i vansker. Er kapteinen der?
Han er en jordboer.
Han brukte oss og Discovery til å hoppe til sitt eget univers.
- Det var alltid planen. - Umulig.
Vi ville jo ha merket det. Iallfall jeg.
Det var derfor vi ikke ankom Stjernebase 46.
Lorca endret koordinatene til mitt siste hopp.
Hvordan?
Han fikk informasjonen han trengte fra hoppene rundt klingonskipet.
Så måtte han bare inn i navigasjonssystemet,
og det kan han gjøre fra stolen.
Lorca gjør statskupp mot keiseren.
Ikke kom til palass-skipet.
- Dra så langt unna dere kan. - Jeg nekter å forlate deg.
Saru, han trenger ikke mannskapet vårt. Han dreper dere.
Kanskje han flyr Discovery til vårt univers med jordboerflåten.
Ikke hvis jordboerne har utryddet alt liv.
De har skapt en supermycelreaktor på Charon
som ødelegger nettverket. Når det kollapser, utryddes alt liv.
I alle univers.
Hvordan stopper vi det?
Løytnant Stamets tror at en fulltreffer fra våre fotontorpedoer
skaper en stor nok eksplosjon
til at reaktorens forbindelse kuttes, og nettverket kan helbrede seg selv.
Vi regner ut ulike scenario for energispredningen.
Men?
Sfæren beskyttes av et innesluttingsfelt.
- Våpnene våre kommer ikke gjennom. - Jeg skal fikse det.
Kjør i warp så ingen kan komme om bord. Jeg skal sende signal når jeg er klar.
Stå klare til å sprenge reaktoren.
Burnham ut.
- Tror du på skjebnen nå, Mr. Stamets? - Det var retorisk, sant?
Din manglende visjonsevne skuffer meg.
Jeg led også av det før.
Men ingenting som skjedde meg var et uhell.
Ikke å ende opp i en annen verden.
Ikke å finne et skip som kunne få meg hjem.
Ingenting.
Jeg er levende bevis på at skjebnen finnes.
Apropos det, vi har nådd det punktet...
...hvor det er for farlig for meg å holde deg i live.
Jeg kommer aldri til å stole på deg.
Den levende kjernen til mycelnettverket.
Det er poetisk rettferdighet, hva? Forskeren drept av sin egen skapelse?
Bare tuller. Jeg hater poesi.
No comments yet. Be the first to leave one.