Trapped (Ófærð)

Copyright (C) NRK

Frysehuset brant på et beleilig tidspunkt.

Hele verden gikk til helvete.

Alle tjente stort på det. Og jeg mistet Dagný.

Hjörtur!

Hadde ikke de to vært der, ville alt gått bra. Det var ikke min skyld.

Da for det en djevel i meg.

Jeg ønsker nesten at han hadde lidd lenger.

-Var det noen som så deg? -Kolbrún! Kolbrún!

Uansett hvem det var, så gjorde han meg en tjeneste.

Jeg var glad for å se Hrafn brenne.

Vi skal få denne havna hit, vil gjøre alt for at det skjer.

Og vi regner med din støtte.

God tur.

Hvorfor kvittet du deg ikke med den forbanna nøkkelen?

Jeg tenkte ikke logisk.

Har du arrestert pappa?

Pakk sakene dine. Ikke forvent at mamma lager mat til deg mer.

Hva var det du kastet i sjøen? Jeg tror det var telefonen.

-Hvilken telefon? -Det vet du godt.

-Hva sa de? -De har ingenting på meg.

Det blir færøyingens ord mot mitt.

Og hvem vil tro på ham?

Til Maggi?

Del 10

-Hei, María. -Hei.

-Hei, Maggi. -Hei.

Vi fant denne pakken i en bil her oppe.

-Den er fra pappaen min. -Pappaen din?

-Er det Geirmundur Jónsson? -Nei.

-Kom Geirmundur hit en kveld nylig? -Nei.

-Kan vi komme inn? -Selvsagt.

-Hva har skjedd med døra? -Jeg mistet nøklene, måtte bryte meg inn.

Geirmundur Jónsson kjørte en leiebil som står oppi gata. Kom han til deg?

-Nei. -Men pappa ...

Vennen min, gå og lek, og la de voksne snakke sammen.

God dag. Det er besøk her, ser jeg.

Maggi, vil du vise meg rommet ditt?

Visste du at Geirmundur Jónsson var far til Maggi?

Du kan ikke brase inn til folk og spørre dem ut om privatlivet.

-Du må ha hjemmel. -Nei. Men vi kan gjøre det mer formelt.

-María, du må bli med på stasjonen. -Arresterer du henne?

Jeg ber henne pent.

Alt ordner seg, vennen min. Mamma kommer snart tilbake.

Norske tekster: Inger Sofie Bøe

Innesperret

Det er bare noen saker han kommer til å trenge.

Såpe, tannkrem, håndkle, klesskift og noen bøker.

-Han får alt dette i fengselet. -Han trenger likevel noe av det.

Det går fint, kjære. De passer på meg.

-Det er han? -Ja.

-Pass på deg selv. -I like måte.

-Kan jeg få snakke med deg? -Kan det vente?

-Nei, helst ikke. -Kom, da.

-Hva er det? -Det er noen år siden.

Da jeg kom på vakt, var María her inne.

Og Hrafn var her. Hun strigråt, i sjokk og helt fra seg.

Da Hrafn så meg, dro han henne inn hit, lukket døra og trakk for.

-Som for å skjule noe. -Vet du hva som hadde skjedd?

Nei. Det fins ingen rapport. Jeg har lett overalt.

-Når var det? -Dagen før frysehusbrannen, i 2008.

-Er du sikker? -Jeg glemmer det ikke.

Det var trukket for, jeg måtte banke på for å si fra om brannen.

-Du visste ikke at han var far til Maggi? -Han som ble drept?

Nei, absolutt ikke.

Har María nevnt at han kom for å treffe dem, drapsdagen?

-Hva snakker du om? -Snakket du med henne torsdag kveld?

Ja, faktisk ...

Maggi sov her. Hun kjørte ham hit og spurte om han kunne overnatte.

Gjør hun det ofte?

Hva er du ute etter, Hinrika?

Hun er alenemor som jeg og trenger en pause iblant.

Alt kommer til overflaten. Tror du at du slipper unna, Kolbrún?

Sørg for at det ikke kommer fram. Men de tror nok heller på meg enn på deg.

-Hvorfor har du gutten med hit? -Han er barnebarnet mitt.

Jaså? En del av denne mønsterfamilien din, altså.

Ta det med ro, Leifur. Jeg skal få gjennom havnesaken uten dere.

Hva slags forhold hadde du til Geirmundur Jónsson?

-Det var ikke noe forhold. -Men han var far til Maggi, ikke sant?

Nei.

-Han trodde iallfall det. -Folk tror alt mulig.

Da Geirmundur kom for å treffe deg ...

Var det for å ta opp igjen tråden, eller ville han bare treffe sønnen?

Han kom ikke for å treffe meg.

Han sa til sønnen din at han skulle komme.

Og han fortalte deg at han aldri kom.

Han kunne ikke vite det. Han var hos Laufey den kvelden.

-Hva gjorde du denne kvelden? -Så noen filmer.

Drakk en flaske rødvin.

Jeg strømmet filmene, ulovlig. Dere kan arrestere meg for det.

Unnskyld. De siste dagene har vært forferdelige.

Ja ... Du sto Hrafn ganske nær, ikke sant?

I 2008, rundt tidspunktet for brannen, -

- kom du til politistasjonen for å treffe Hrafn.

Du gråt. Hvorfor det?

Jeg husker ikke.

Det var på den tida Geirmundur forlot byen.

Ni måneder etter fikk du et barn.

Et barn uten far.

María ...

Voldtok Geirmundur deg?

Hvorfor anmeldte du ham ikke?

Snakket du ikke med noen?

Det var Geirmundur som brøt opp døra, ikke sant?

Du må ha vært redd.

Jeg har ikke mer å si.

Geirmundur ble drept av et knivstikk rett i hjertet.

Av en person som ikke var spesielt sterk.

Denne personen ...

Denne personen stakk ham igjen og igjen.

Hvis han angrep deg, var det selvforsvar.

Du fikk panikk.

Og ringte Hrafn. Han ringte Sigurur, som kom med sagen.

María, hvor godt tror du de gjorde rent etter seg?

Hvis teknikerne leter etter blodflekker i huset ...

Er du sikker på at de ikke finner noe?

Da du hørte at Geirmundur var i byen, -

visste du at han ville komme til deg.

Du sendte Maggi på overnatting. Og ventet.

Han er ikke her!

Du visste ikke hva du skulle gjøre.

Hvor er han?

Jeg har rett til å se sønnen min.

Helvetes merr!

Han falt oppå kniven.

Du må ha vært helt skrekkslagen.

Endelig fikk María forsvart seg.

Endelig var det han som led.

Du ringer Hrafn.

Jeg forsvarte meg bare.

Han angrep meg igjen. Og jeg forsvarte meg.

Jeg anbefaler deg å ikke si mer -

- før vi har oppnevnt en advokat.

Samtalen er avsluttet.

Denne Geirmundur, sa han ikke at han var far til Maggi?

Det er absurd. Sist jeg møtte ham, tror jeg ikke han visste det selv.

Det må ha vært et tøft år.

Og denne brannen ... Dagný døde, og du kom i fengsel.

Og Geirmundur flyktet til Spania.

-Hvorfor flyktet han? -Jeg vet ikke.

-Kanskje startet han brannen. -Hva?

Kanskje var det Geirmundur som tente på frysehuset?

Hva er det?

Hvis det skjer meg noe, hvordan går det med Maggi?

Det går bra med Maggi.

Vi har fått testresultatet. Nå vet vi hvem andre det var som berørte sagen.

-Hvem var det? -Hotellsjefen. Guni.

-Når skal vi dra hjem? -Du kan dra hjem etterpå.

Vi skal bare på en liten oppdagelsesferd i frysehuset til bestefar.

-Hvorfor er det ingen som jobber her? -Det er lørdag.

Sett deg i stolen der.

-Du kan spille på datamaskinen. -Jeg vil hjem.

-Ikke riktig ennå. -Hvor skal du?

-Var det ikke en hagle på veggen? -Jo.

Så du ikke at han gikk ut?

Nei, men han kan ha gått ut bakdøra.

-Hvor lang tid tar det? -Det tar litt tid.

-Jeg vil helst ikke fryse i hjel her. -Vi kan vente i frysehuset. Ta en kaffe.

Du skulle gjort det før. Pokker.

-Hei. -Hei.

Hva vil du?

Jeg vil snakke med deg om Geirmundur.

Om frysehusbrannen. I 2008.

Jeg tror det var han som dro meg ut.

-Og det sier du først nå? -Ja.

-Han kom til å tenke på det nå. -Ja, men jeg er ikke sikker.

Du sier altså at Geirmundur var der den dagen frysehuset brant?

Ja. Eller jeg tror det. Det var sikkert grunnen til -

- at han tok kontakt da jeg satt inne.

Han skrev brev og allting.

Ja, og inviterte meg til Spania.

Han ville sikkert bare treffe meg. Gutten han reddet.

Og som satt inne for ham.

Mener dere at Geirmundur tente på?

-Har du dette brevet? -Nei. Det er sju år siden.

Har Guni båt?

Nei, jeg tror ikke det.

Men Leifur har båt.

De antyder at Geirmundur tente på frysehuset.