Tokyo Vice

Det er meg. Hvorfor var du ikke på jobb i går?

Hvorfor ringer du ikke tilbake? Jeg begynner å frike ut, ok?

Så ring meg nå.

Nei.

-Hva gjør du her? -Hei, unnskyld.

Jeg var innom klubben, men du var ikke der.

-Hvem fortalte hvor jeg bor? -Du sa det under middagen forleden.

-Det passer ikke så bra. -Ok, jeg ville bare...

-De er unnskyldningssøtsaker. -Jeg vet hva det er.

Jeg hadde hatt en dårlig dag-

-men det er ingen unnskyldning for å være en dritt, så unnskyld.

Ja, men du kom med "jeg er en dritt"-søtsaker, takk.

Takk for at du tok imot dem.

-Det er godt å se deg. -Deg også.

-Kan jeg si èn ting? -Ja visst.

-Du og Sato... -Ja?

-Vær forsiktig. -Unnskyld?

Jeg vet mye om de folkene og hvordan de lever livene sine.

Og jeg vil ikke at du skal bli for involvert og såret.

Dra til helvete, Jake. Ta dem.

-Hør på meg. -Ta dem.

Jeg bare...

Helvete.

Hei. Mekaniker.

Du har ingenting å spise.

Ikke særlig gjestfritt.

Jeg vet at du ikke vil tyste.

Men om du ikke sier det jeg vil vite...

...vil vennen min her...

...brekke de fleste beina i ansiktet ditt.

-Vil du ha noe, sjef? -Nei, det går bra.

-Ja, sjef. -Fortell.

Mekanikeren bekreftet det. Alt går gjennom flyplassen.

Jeg har detaljene om neste forsendelse.

Jeg forstår.

-Det gjør vondt! -Tilgi meg!

-Vær forsiktig! -Ja!

Sato, bra jobbet.

Ja.

Jeg fikk ikke sove i natt.

Lukten av Sugitas svidde lik som bare ligger der.

Og Tozawa slapp unna med det. Han slipper unna med alt.

Det er noe jævla dritt.

Å være besatt forandrer ingenting.

Jeg er ikke besatt. Dette er research.

Vet du hva slags tilgang de får til yaker?

Hvorfor ikke jobbe for dem? Slutt i Meicho. Skriv for et yakblad.

Du får all tilgangen du trenger til favorittgutta dine.

SKREVET AV UKAI HARUKI

Hei, kjekken.

Hva er det?

Tre ulike Tozawa-profiler, tre ulike Yakuza Fan-magasiner.

Alt er skrevet av samme fyr, Ukai Haruki.

Han er som Tozawas PR-agent.

-Og så? -Kan du hjelpe meg å finne stedet?

Ok.

Fy faen, Ukai Haruki.

-Du er Ukai Haruki, ikke sant? -Hvem i helvete er du?

Unnskyld, snakker du engelsk?

Hvordan fant du meg? Hvordan fikk du denne adressen?

Jeg fikk den fra Tejima-san, forfatteren av Crazy Boys Fanzine.

Jeg kjenner ikke dem eller Tejima-san.

Han kjenner deg. Alle kjenner deg.

Du er en rockestjerne. Særlig når Tozawa er på vei opp.

Dette er det første jeg kjøpte i Japan-

-og jeg er besatt av det du gjør og...

-God profil. -Ja.

-Tozawa-san var fornøyd. -Virkelig?

Er det greit?

Kunne du?

-Vil du ha signatur? -Vær så snill.

Jeg tok med dette til deg også.

-Hva er dette? -Søtsaker.

-Tok du med det til meg? -Ja.

Men om du...

Jeg har disse også. Kan du signere?

-Ja, kom inn. -Får jeg komme inn?

-Ja, kom inn. -Takk.

-Lukk døren. -Ok.

Kom.

Jøss.

Dette er utrolig.

Du vet sikkert ting om den store mannen som ingen andre vet.

Jeg har hørt historier, men det er nok ingenting du ikke vet.

Hører du? Hva hører du?

Selvmordet som ble skrevet i avisen her om dagen, bankmannen?

Det sies at Tozawa kontrollerer den forsikringssvindelen.

-Jeg vet ingenting. -Kom igjen, du kan si det.

Som fan. Bare en liten detalj.

Alt som ikke er i bladet, skriver jeg i boken min.

En bok? Virkelig?

Jeg må pisse nå.

Beklager, det var ikke meningen...

-Røyker du metamfetamin? -Nei.

Men det er greit for meg.

De fleste i Japan...

Så dumt. Røyk er bedre, rent.

Godt å vite.

Ja, kjærestene hans.

-Mange kjærester. -Tok du disse bildene?

Elskerinner. Nei, tabu. Ja?

Hun her snakket med reporteren en gang.

Og hva med henne?

-Liker du henne? -Hun er pen, ikke sant?

Ikke rør henne, ok?

Velkommen.

Kjør.

Du er sen. Sett deg.

Ok...

Skal vi begynne?

Vi ønsker formann Nakahara velkommen.

Han har reist så langt fra Vesten.

Dessuten kom dere hit i dag...

...til tross for travle timeplaner.

Og for dette takker jeg dere.

Vi har samlet oss i dag-

i håp om å løse-

visse uoverensstemmelser-

mellom oss og Tozawa-gumi.

Jeg liker den andre bedre.

-Kjøper du den? -Ja, frue.

Fin klokke. Følger du etter meg?

Eller kanskje du liker å se kvinner sminke seg.

Jeg er en reporter fra Meicho.

Jeg husker det.

Avisen min har noen spørsmål de vil stille deg.

Og hva handler de om?

Tja, en av Tozawas elskerinner forsvant-

-fordi hun snakket med pressen. Kan du kommentere det?

Hvis jeg hadde noe å si-

-tror du jeg ville være dum nok til å si det til deg?

Vi kan spise lunsj eller ta en drink. Jeg er flink til å lytte.

Det er kanskje sant, men du er også åpenbart sinnssyk.

Jeg forstår at du er redd ham.

Nei, det er du som burde være redd, Meicho-san.

Tokyo er vårt territorium. Deres er mot vest.

Vi krenker ikke deres område, dere krenker ikke vårt.

Unnskyld meg-

-men har Tozawa krenket deres territorium?

Om en av oss blir krenket, blir vi alle det!

Jeg lar deg ikke si at du glemte pakten vår.

Ingen av oss vil slå en annen mann ved dette bordet.

Om Ishida Kumicho ikke hadde holdt deres frekke forsøk skjult-

-hadde politiet banket på dørene våre, avisene ropt "krig"-

-og hele byen hadde krevd tiltak.

Vi har kommet hit for å løse dette klagemålet.

Med oppreisning.

100 millioner yen.

Med min beklagelse.

Noen ting kan ikke løses med penger alene.

Nakahara-san.

Hva venter du på?

Ned på kne. Be om unnskyldning.

Ned på kne!

Jeg ber om tilgivelse.

Vi er fornøyde.

Vet du hvor mange beskjeder jeg la igjen til deg?

Jeg skjønner. Beklager.

Matsuo kom i går og så etter deg. Fungerte ikke pengene du tilbød?

Da du ikke kom, trodde jeg at du kanskje hadde valgt å rømme.

Så tenkte jeg: "Nei, Samantha hadde ringt sin beste venn først."

Pol, jeg vil aldri forsvinne. Jeg lover.

Jeg konfronterte ham nesten. Men da blir det verre for deg.

Jeg har gjort det før.

Jeg vet det. Vi snakker senere. Akkurat nå har vi klienter.

-Bord fem. Han har spurt etter deg. -Ok.

Jeg skal spørre deg om noe.

-Vær så god. -Hvorfor?

Jeg liker sjarmen din.

-Hvor mange økter må til? -12 er lykketallet mitt.

-Sju er mitt. -Da sier vi ti.

-Er du mormoner? -Nei.

Nei, kirken ville ikke jobbe med en mann som deg.

Hvem hyrte deg?

Faren din.

Han gjorde det klart hvor mye det såret ham at du forlot familien-

-og hva han var villig til å gjøre for å få deg tilbake.

Det er enkelt, Samantha. Du kan godta tilbudet, eller dra hjem til ham.

Vi sees i morgen klokken sju.

Det er ille nok at jeg må betale, men å krype for Ishidas føtter...

-Du fikk meg til å tape ansikt! -Tape ansikt?

Det var du, ikke jeg, som rotet til attentatet.

Jeg valgte deg til å komme hit og infiltrere-

og plante flagget vårt i Tokyo.

Jeg trodde du var den rette mannen-

for jobben.

Men du mislyktes.

Svikter du igjen, tar det mer enn penger å gjøre det godt igjen.

Informasjonen Sato fikk, kan brukes til å skade Tozawa.

Bryter vi freden, kan Tozawa angripe oss fritt.

Med rådets fulle støtte.

Sato...

Er du enig?

Aniki Kobayashi har alltid rett.

Takk. Du kan gå.

Ja, sir.

Sato.

Bli.

Ja.

Sett deg.