The first 200 lines.
BASERT PÅ FILMEN IRMA VEP AV OLIVER ASSAYAS
-Hei, Ms. Harberg. Velkommen til Paris. -Hei.
Vennligst følg meg.
Formalitetene er i orden.
-Takk, Cédric. -Værsågod.
Mira, denne er din.
-Beklager at du måtte vente. -Ingen problem.
Takk og lov for at dette er vårt siste stopp.
Jeg er så lei av å snakke om Doomsday
og hvorfor Nausicaa skar over strupen til sin superhelt-ektemann
og kuttet av testiklene hans.
-Det er den sterkeste scenen i filmen. -Skikkelig ekkelt, da.
Ja, poenget er at det føles bra når han dør.
Og det er sjokkerende. Ingen forventer det.
Han har hovedrollen.
Hvor ofte dør hovedkarakteren halvveis i filmen?
-Går det greit med friskluften? -Ja, helt greit. Takk.
Helt ærlig, det er derfor filmen er en hit i USA.
Og det blir den i Frankrike også.
-Bra for Herman. -Og bra for deg.
Du trengte en hit.
Regina, jeg trenger ingen hit.
Jeg trenger en god film.
Ja, men kassasuksesser lar deg lage de filmene du elsker
Og tilbringe de to neste månedene i Paris!
Spille inn Vampyrene.
Med René Vidal.
Jeg tilba ham på filmskolen.
Du burde fortelle ham det. Han vil bli begeistret.
Det tør jeg ikke.
Jeg kan si det til ham.
Jeg kan ikke tro at jeg endelig får møte René personlig i morgen.
Jeg er så lei av Zoom.
-Hei. -Hallo.
Velkommen til Plaza Athénée.
-Hyggelig å møte deg. -Hyggelig å møte deg.
-Dette er Mira. -Hei.
-Velkommen til Plaza Athénée. -Takk.
Kan jeg vise deg til suiten din?
Ja. Kan vi se på timeplanen før du hviler?
Ja, klart.
Skal vi gå til salongen?
Ja.
Her er nøkkelen din.
-Tusen takk. -Gleden er på min side.
Ha en fin dag. Ser deg senere.
Så...
Vi begynner med fotograferingen til Vogue.
Husker du?
De vil ha deg i Doomsday- romdrakten din.
Jeg spurte deg og du sa at det var greit.
-Gjorde jeg det? -Det gjorde du.
Men vi kan fortsatt si at du ikke føler deg komfortabel i den.
Det går greit.
Så, som avtalt, er det TV.
Enkle nettverks-spotter.
Her er listen.
Takk.
Vent, hva er den andre der?
Var vi enige om den?
Ja, vi snakket om det.
Det er en virkelig stor sak.
To og en halv til tre millioner seere hver kveld.
Vi gir dem 15 minutter.
Når vi er tilbake på hotellet har du en time til å gjøre deg klar til premieren.
Du skal introdusere filmen på scenen.
Herman skal også være der.
-Herman. -Ja.
Regissøren er i byen med sin nye kone.
Laurie?
Så...
Skulle ingen fortelle meg at Laurie er her?
Det er våre siste europeiske premieredatoer.
Og Herman trodde at dere ville feire sammen.
Jeg fikk høre at Laurie skulle komme for en time siden.
Beklager.
Han tok med Laurie fordi de ville ha en romantisk helg i Paris
før de skulle tilbake til LA.
Regina, visste du om dette?
Nei. Definitivt ikke.
Jeg sverger.
Laurie var Miras assistent i tre år.
Jeg hadde ingen anelse.
Hun og Herman møttes på settet og giftet seg en uke etter filmingen.
Unnskyld meg?
Skal jeg gjøre noe med det?
-Nei. -Ikke?
Ja, det går greit.
Herman klarte det i hvert fall denne gangen.
Han droppet de fleste premieredatoene.
Han lovte å komme til Stockholm og Roma.
Men han svikta.
Han jobber med et nytt prosjekt.
Marvel.
-Selvfølgelig. -En oppfølger.
En oppfølger til hva?
Vet ikke, jeg mista oversikten.
En oppfølger til en hel haug av dem.
Leste det i Threads.
Ok, settet er klart.
Du kan bli med meg.
Der er Benoit.
-Hallo. -Hei.
Produksjonen sendte meg noen, og jeg kjøpte noen, så... Ok.
-Doble våpen? -Ja, hva enn du føler deg komfortabel med.
Greit.
På krysset.
Ok, ja.
Ja.
Se rett mot meg, åpne føttene litt mer.
Og ja, bra.
Nei, da vi filmet Doomsday,
trodde ingen av oss at det skulle bli så stort.
Kanskje Herman hadde et annet perspektiv.
Nei, jeg... Vi prøvde bare å gjøre det så bra som vi kunne,
så troverdig som mulig,
noe som er en utfordring når det handler om superhelter, men...
Tror du det traff et ømt punkt på grunn av dagens politikk i Europa?
Hva slags politikk?
Fremveksten av populisme?
Likestilling?
Likestilling...
...føles som det alltid gjelder for meg.
Å kutte av Ragnars testikler var en ganske radikal handling.
-Det stod i manuset. -Men du solgte det.
Ja, men jeg prøver å være så ærlig som mulig
og prøver å kanalisere kvinnen jeg spiller.
-Men ja, det var en tøff en. -Spesielt for Ragnar.
I et intervju sa du at du var bekymret
for Europas fremtid
og det raknende demokratiet i Ungarn.
Jeg filmet der.
Elsker Budapest. Men europeisk politikk?
Jeg kan si at jeg ikke vet så mye om det.
Kanskje Herman sa noe.
Ja, men du er enig?
Kanskje jeg nikket.
Nei, men ærlig talt, jeg har ikke peiling.
Det eneste jeg kan si er at Hermans sett ikke akkurat er et demokrati.
Hva mener du med det?
Jeg tulla.
Ikke få meg til å si ting jeg vil angre.
Mira!
Takk skal du ha.
Hva heter du?
Takk skal du ha.
Vi bør gå.
Unnskyld.
Ok, jeg kommer etter filmen.
Herman, vær så snill!
Herman!
Doomsday , kjerring.
Herman, vær så snill!
Herman!
Herman!
Er hun ikke vakker?
Doomsday!
-Jeg er så lei meg. -Bare to til.
Vi må gjøre det kort.
Denne veien.
Vi dropper de andre
men dette er David, en journalist fra et stort tv-selskap.
Ok, fint.
Hei.
Er det sant at du snart skal filme en serie i Paris?
Det er sant.
Jeg begynner filmingen om noen dager og jeg blir her en stund.
Jeg hørte at det er en nyinnspilling av en fransk stumfilm.
Vampyrene.
Den ble filmet av Louis Feuillade i 1916, og jeg skal spille Irma Vep.
Hun er som den onde musen til en kriminell gjeng.
René Vidal er regissør.
Jeg vet. Jeg er spent.
En uventet kombinasjon.
Hvorfor sier du det?
Du gjør vanligvis større kommersielle filmer.
Noe som gjør det mer spennende, ikke sant?
Har du sett den originale føljetongen?
Det har jeg. Tre ganger.
Og jeg elsker å skryte av det, for den er syv timer lang.
-Takk. -Takk, ha en fin kveld.
Takk skal du ha. Ha en fin kveld.
Men jeg tar litt mer Drappier.
Men seriøst, det er en av dine beste filmer.
Jeg mener, den er nær ditt første arbeid, som Dawn of the Slasher.
Dawn of the Slasher ? Den var dritt.
Hva?
Jøss, vi var blakke da vi filmet den.
Vi filmet den i en forlatt fabrikk i Detroit.
-Detroit. -Ja.
Det er egentlig ganske ekstremt.
Når du har 15 dager på å filme et innslag, må du være radikal.
Altså, en ung leder i Disney likte det tilfeldigvis.
Det var slik jeg fikk Gorgon.
Tjueåtte år, og plutselig er fins ingen grenser.
Hei.
Unnskyld meg, hallik.
Selveste frøken Doomsday.
-Hei! -Så hyggelig å se deg!
Jeg er så glad for at du rakk det.
No comments yet. Be the first to leave one.