Ricky Gervais: SuperNature

EN KOMEDIESPESIAL FRA NETFLIX

God kveld, mine damer og herrer.

Gi en varm velkomst til en mann som ikke trenger å gjøre dette.

Ricky Gervais.

Hallo. Takk.

Hysj. Tusen takk. Hysj. Nei, hysj.

Takk, men hold kjeft, for faen.

Ikke noe hyling eller… Bare latter. Nei, men takk… Hysj. Ro dere ned.

Hysj!

Jeg filmer dette. Hold kjeft, for faen.

Tusen takk.

Velkommen til showet. Det er ikke et show. Ingen dansere eller sjonglører.

Det er en fyr som snakker, det er det standup er.

En fyr som snakker. Sexist.

Hva med morsomme, kvinnelige komikerne?

Som…

Nei. Ikke sant? Nei.

Jeg skal ikke gjøre det. Ok. Det var ironi, ok?

Det blir noe av det i kveld. Prøv å legg merke til det.

Det er når jeg sier noe jeg egentlig ikke mener, som en spøk,

og dere, som publikum, ler av feil ting

fordi dere vet hva som er riktig. Det er å satirisere.

I den første brukte jeg gammeldags sexisme, kvinner er ikke morsomme.

Jeg vet jo at mange kvinner er morsomme.

Som…

Igjen. Godt observert.

Det finnes mange. Dame Edna Everage. Hun er…

Eddie Izzard.

Hun er fantastisk, sant?

Hun er ikke bare en fantastisk komiker, hun er en fantastisk skuespiller også.

Hun var rå i den greia som en mann, ikke sant?

Godt å være tilbake.

Jeg ble nyforelsket i standup på min forrige turne.

Jeg besøkte arenaer rundt om i verden. Netflix kjøpte den.

Den hadde flest seere det året.

"Alle elsker meg nå", tenkte jeg. Så fikk jeg denne tweeten.

En ekte tweet, ok?

"Kaller du deg komiker?"

Han vet jeg gjør det.

Det står i Twitter-bioen min.

"Kaller du deg komiker? Du er like morsom som en…"

Jeg tenkte han ville gå rett i strupen på meg og si Miranda, eller…

Kom igjen! Ikke…

Jeg tuller. Ok?

"Kaller du deg komiker?

Du er like morsom som en fjert i en babys begravelse."

Han forsøkte å såre meg.

Men hans store feil var å bruke noe som hadde vært kjempemorsomt.

Som om det hadde… En fjert i en babys begravelse?

Stor, akustisk kirke. Alle gråter stille for seg selv.

Bitteliten kiste.

Og noen fjerter?

Du hadde ledd.

Selv om det var din baby. Ikke sant? Nei.

Hvis det er en begravelse, har den vært død i en uke.

Du er nok klar for å le litt.

Særlig om du er faren.

Moren syns nok det er vanskelig å se humoren i det.

Å, kvinner!

Ikke alle kvinner. Jeg mener de gammeldagse kvinnene.

Dere vet, de med livmor.

De helvete dinosaurene.

Jeg elsker de nye kvinnene. De er fantastiske, sant?

De nye vi har sett i det siste. De med skjegg og kuk. De er gode som…

De er gode som gull. Jeg elsker dem.

De gammeldagse, de sier: "De vil bruke våre toaletter!"

"Hvorfor skulle de ikke det?" "De er for damer!"

"De er damer. Se på pronomenene deres.

Hva med henne er ikke en kvinne?" "Vel, penisen hans."

"Hennes penis, din trangsynte dust!"

"Hva om han voldtar meg?" "Hva om hun voldtar deg?

Helvetes TERF-kjerring!"

Den tweeten beskriver humor, sant?

Hvor subjektivt det er. Noen syns en person er morsom,

andre er bittert uenig.

Når noen sier om en komiker: "Han er ikke morsom."

Selv om jeg er enig med dem,

sier jeg: "Ikke si det, si at du ikke syns han er morsom."

Jeg hater å høre: "Den vitsen var støtende."

"Nei, du må si at du fant den støtende."

Det handler om følelser,

det er mange typer humor, humor utvikler seg.

Det er en ny type humor nå, bevisstgjort-humor.

Det er veldig progressivt, sant?

Det finnes klubber der man må signere på noe

som bekrefter at man ikke skal si noe som er krenkende.

Det er en trygg atmosfære for publikum.

Jeg prøvde å se litt på det, men jeg vil heller se på Louis CK runke.

Ikke nevn han. Han er utfryst.

En unnskyldning er ikke nok. Du må…

Som stakkars Kevin Hart. Han skulle være Oscar-vert.

Han skrev på Twitter: "Dette er en livslang drøm."

Så fant noen tweeter fra ti år tilbake.

De var litt barnslige, litt homofobiske tweeter.

"Sønnen min gjør sånn og sånn. Håper han ikke er homo."

Det var voldsomme reaksjoner. "Jeg er ikke homofob. Unnskyld."

Han slettet dem. "Jeg er lei meg."

Ti år senere finner noen et skjermbilde: "Se, han skrev dette."

Oscar-ledelsen: "Du må si unnskyld." Han sa: "Nei, ikke enda en gang."

Han har rett. Hvis det ikke holdt første gangen,

kan han like gjerne tvitre det igjen.

Det er sånn jeg håndterer ting.

Men om du er den typen som digger at folk blir fryst ut

for noe de gjorde for ti år siden, vil du også fryses ut en dag

for noe du sier i dag.

Du kan ikke forutse hva som er krenkende i fremtiden.

Hvem vil styre ordskifte?

Det verste du kan si i dag, det som får deg utfryst, dødstrusler,

det verste du kan si i dag: "Kvinner har ikke penis", sant?

Ingen så den komme.

Det finnes ikke ti år gamle tweeter…

Du finner ikke en ti år gammel tweet: "Kvinner har ikke penis."

Vet dere hvorfor? Vi trodde ikke det var nødvending.

Liam Neeson.

Han ble nesten utfryst, sant?

Liam Neeson.

Jeg vet ikke hvorfor han nevnte det.

Men han sa det til en journalist.

Han sa: "Det var 30 år siden,

en venninne fortalte at hun hadde blitt voldtatt."

Og… Det er ikke det morsomme.

"Hun hadde blitt voldtatt, jeg spurte hvordan han så ut.

Det var en svart fyr. Jeg tok gummibatongen

og gikk ut for å lete etter en svart fyr. Men jeg tok til fornuften."

Det rare med den historien er: Hvem har en gummibatong?

Det var nære på. De avlyste premieren på filmen hans.

Folk ville slette filmen, jeg skjønner det.

Folk skiller ikke kunst fra artisten.

Jeg kjenner Liam. Han er en skjønn fyr. Han er ikke rasist. Men da det kom frem,

tenkte jeg: "Blir Schindlers liste noen gang morsom igjen?"

Den er fortsatt morsom, åpenbart.

Men nå blir folk så krenket, og det blir tatt alvorlig.

Vi har komikere som skriver i eliteaviser,

her er reglene for humor, sånn må det være.

Sånne ting som:

"Humor skal slå oppover, aldri nedover."

Noen ganger må du slå nedover, som når du banker en handikappet toåring.

Hvis du slår oppover, bommer du. Han vinner.

Den vitsen viser forskjellen

på å metaforisk slå nedover og det å faktisk gjøre det.

Folk vil ha deg til å tro at ord faktisk er vold.

Dere lo av en vits om å banke en handikappet toåring.

Ingen ble skadet. Hvis jeg hadde dratt ut en handikappet toåring

og banket ham opp, ville dere ikke ha ledd, sant?

Derfor droppet jeg det.

Dette er godhetsposering.

De drar folk ned i gjørma for å oppheve seg selv.

De sier: "Nei, vi beskytter minoriteter."

Som om minoriteter ikke har humor, det er så nedlatende.

Jeg forstår hvordan det er å være i mindretall.

Her i landet har vi fem prosent svarte,

fem prosent asiater, fem prosent LHBTQ. Små tall.

Jeg er en hvit, heteroseksuell multimillionær, sant?

Det er mindre enn én prosent av oss.

Men sutrer jeg? Nei! Gjør jeg…

Jeg bryr meg ikke. Jeg fortsetter. "Kom igjen, Rick!

Fortsett kamp…!" Jeg er som Rosa Parks, skjønner dere?

Men jeg kjemper for å aldri måtte sitte på bussen.

Folk klager over ting de ikke må se på. Det påvirker dem ikke.

Alle har rett til å bli krenket og å klage,

men de må forstå at vi ikke prøver å krenke.

Det er ikke målet vårt. Vi vil få dere til å le.

Vi prøver å underholde dere. Her er greia, ok?

Hvis jeg sier noe i kveld som er veldig krenkende,

du har aldri hørt noe så ille i hele ditt liv. Ta det med ro.

Gå til billettkontoret. Du blir ikke refundert der.

Men du fyller ut et skjema og klager, jeg tar de med meg og driter på dem.

Det er humorens regler.

SuperNature. Hvorfor SuperNature? Det er to grunner til det.

Én, jeg vil kassere det overnaturlige. Jeg tror ikke på noe overnaturlig.

Hvis noe eksisterer, er det per definisjon naturlig

og kan forklares, hvis ikke nå, så eventuelt.

Og fordi naturen er super nok, sant? Det er utrolig at vi snakker om det her.

Vi er den rasen som lar universet forstå seg selv.

Sjansen for at vi er her, sjansen for at du eksisterer nå,

sjansen for at den spermien fant det egget er 400 trillioner til én.

Livet er som en ferie. Vi eksisterte ikke i 13,5 milliarder år,

så får vi 80, 90 år, om vi er heldige, så dør vi og eksisterer aldri igjen.

Noen blir krenket av det.

"Du kan ikke si det. Dette er ikke tilfeldig.

Det er for bra. Noen må ha laget det.

Jeg er for spesiell. Jeg fortsetter å eksistere.

Jeg lever videre. Jeg kommer til himmelen.

Jeg er med venner og familie eller blir en ånd iblant dere.

Eller så reinkarneres jeg. Jeg kommer tilbake som en annen."

Da er det en annen.

Du er ikke involvert. Det er bare en annen, sant?

Mange tror på reinkarnasjon, selvsagt.

Noen påstår at de husker hvem de var i et tidligere liv.

Det er en gruppe i USA, selvsagt.

I California, selvsagt, ikke sant?

De husker hvem de var i et tidligere liv. Alle har vært en spesiell person.

De er ikke så spesielle i det livet de har nå.

Men jeg så en dokumentar om det, hvert år har de en "kom som du var"-fest.

De kommer kledd som den historiske personen de var.

To Napoleoner.

Minst en av dem juger.

Ingen reinkarnasjon. Ingen spøkelser.

Har dere sett spøkelsesjakt på TV? Det er flere programmer.

I årevis. Celebrity Ghost Hunter.