The first 190 lines.
- Jeg har truffet noen. - Dette har skjedd:
- Vær grei mot ham. - Hvorfor det?
- Kan du få min sønn inn på skolen? - Jeg kjenner styret.
Du kom inn! De ringte nettopp.
Opptaksdama sa at en storkakse ringte og la inn et godt ord.
- Er jeg din første gifte dame? - Hva for noe?
- Amy liker deg. - Amy?
- Du er blitt bedratt. - Hvem er han?
Jeg skal sørge for at han blir partert!
- Du var så morsom i den filmen. - Takk.
Nesten for morsom. Foxx var ikke glad.
Bare gjør det. Mann deg opp. Ring. Hva er det verste som kan skje?
Jeg vet ikke, Balls. Jeg vil ikke være sånn.
Hvorfor ikke? Da får du svarene på spørsmålene som plager deg.
Kanskje det er bedre å ikke vite det.
Hvorfor gir du den jævelen så mye makt over deg?
- Han er jo filmens stjerne. - Han er også spørreprogramvert.
Dessuten er han et menneske, akkurat som deg.
Hvem bryr seg om han har en Oscar og en gyllen Bugatti-
og at han får nyp når han vil?
Hvem vil ha det sånn? Det ville ikke bety noe lenger.
Å få nyp skal være spesielt.
"Nyp" finnes ikke i nigger-ordboka, så dropp det.
Nå ringer jeg, så du holder kjeft.
- Hallo? - Det er Floyd Mooney. Står til?
- Hvem? - Floyd Mooney, fra filmen.
- Hvilken film? - "Antastet."
- Det var for to filmer siden. - Vent, er dette Foxx?
- Nei, det er AJ. - Hvem faen er AJ?
- Foxx' sjefsassistent. - Ok. Er han der?
- Ja, men han mediterer. - Å, jeg skjønner.
- Floyd Mooney... Å ja. - Vent, hva skal det bety?
- Ingenting. - Det hørtes ut som noe.
- Takk for at du ringte. - Kom igjen...
Han la på.
- Hei. - Onkel Balls!
Lille T.
- Står til? - Hei... Herregud!
- Pappa. - Hei. Hva er dette?
- Han er kjempesøt. - Kjempesøt?
- Han ligner Urkel. Ønsker vi det? - Ja.
- Ny skole, ny stil. - Jøss. Gå og lek med onkelen din.
- Hvorfor er du ikke kledd? - Jeg er kledd!
- Jeg er klar til å dra. - Dette passer ikke.
Du sa at det var en familiepiknik. Jeg hørte ordet "piknik".
Man trenger ikke å kle seg opp for en piknik.
Nøkkelordet er "familie". Du ser ut som en banditt.
- Nå går vi. - Vent, det kan du ikke gjøre.
Jeg vil gjøre et godt inntrykk. Han virker nervøs.
- Er det ikke du som er nervøs? - Du har rett. Jeg er kjempenervøs.
Hvorfor gir du dem så stor makt over deg? De er vanlige folk.
Privatskolefolk kan være dømmende.
Hvis du er nervøs, vet jeg om en god avreageringsmetode.
Én, to, tre. Se på meg. Hold blikket her på ansiktet mitt.
Det gjør jeg. Hvordan går det med Idris Elba?
Må vi krangle nå?
Jeg vil bare vite om du er lei-
- av hans tåpelige aksent. Har han truffet Trevor?
Nei, selvsagt ikke. Det ville jeg aldri gjøre.
Bare hvis det blir langvarig, og da ville jeg snakke om det først.
- Vi kan vel spise middag snart? - Hva?
- Det går vel bra? - Det snek du inn.
Du stakk plutselig en finger i ræva mi.
Ok...
VELKOMMEN, FORELDRE!
Jeg heter Norma Gonsalves-Mestres.
Det er en ære å få ønske dere velkommen til Broken Arrow.
Her har vi et elev... ende skolemiljø der harmonisk inklusivitet-
skaper en bouillabaisse-
- av inspirerende intensjoner for deres flotte barn.
Tror du at jeg kan henge opp ei renneløkke der?
Hold kjeft og hør etter. Dette er ingen komikk-kveld.
Jeg må kanskje betale for dritten, men jeg må ikke høre på den.
Hvem faen er du?
Husker dere hvordan det var å være på deres barns alder?
Reis tilbake i tid med meg. Lukk gjerne øynene.
Hva var favorittfilmen din? Hvilken type musikk likte du?
Hva var du flink til? Hva gjorde deg nervøs?
Hva gjorde deg begeistret? Hva gjorde deg redd?
Hva syntes du om kroppen din?
- Jeg likte kroppen min. Og din. - Kutt ut.
Reis dere, og i fem minutter-
- skal dere snakke med en fremmed som deres yngre jeg.
- Jeg må... - Nei, det skal du ikke.
- Jeg gidder ikke å høre på merra... - Du skal gjøre som hun sier.
Hei. Jeg er nervøs for å gå bort til deg-
- for du er så vakker, kul og svart. Jeg føler meg veldig teit.
Jeg trives ikke med kroppen min, for jeg er lubben-
- og har kviser og har knapt fått kjønnshår.
Når jeg leker med meg selv, kommer ingenting ut.
Dette er Peter og Amy.
Peter er sjef for TV-selskapet, og Amy er agenten min.
Vi må holde oss til rollene. Hva synes du om kroppen din?
Kutt ut, du oppfører deg rart.
Jeg prøver bare å vise skoleånd. Et "elevende miljø".
- Du må være den berømte Sadie. - Berømt?
Ja, Floyd sier så mye godt om deg.
De fleste kvinner lengter etter å få høre en mann-
- snakke om dem som Floyd snakker om deg.
Det er godt å høre. Han er en fin fyr.
Han er en kjernekar. Talentfull og kjekk.
Han har alt.
Hva gjør dere her? Er ikke dette for nye familier?
Dere er fadderfamilien vår. Det gjør vi alltid her.
Vi viser dere rundt og besvarer spørsmål.
Peter er begeistret, for dere er hans første minoritetsfamilie.
Ja, det er en stor dag.
Ikke svikt meg. Hei, jeg heter Peter.
- Hva er greia med deg og Amy? - Hva mener du?
- Du oppfører deg rart rundt henne. - Jeg oppfører meg ikke rart.
Hun er rar. Begge er rare.
Bienvenidos. Aloha.
- Namaste. - Står til?
Se på dere.
Dette er det beste med jobben min.
Å få ønske en ny familie velkommen til Broken Arrow.
Peter og Amy snakker så godt om dere-
- og Trevor er et unikt og vidunderlig barn.
- Ja, vi er enige. - Vi beholder ham vel.
Hva mener du? Har han hatt problemer?
- Nei, han tuller. - Jeg tuller.
Han tuller alltid. Yrkesskade.
- Ja, du er jo komiker. - Det stemmer.
- Det må være lønnsomt. - Det går opp og ned.
- Men vi fikser dette. - Det tviler jeg ikke på.
Som utviklingsfamilie får dere mange muligheter-
- til å bidra til Broken Arrows fremtid.
- Du... - Det der med fremtiden er kult.
Men hva er utviklingsfamilie? Er vi som et utviklingsland?
Nei, tvert imot. Utviklingsfamilier-
- er høytlønte som bidrar med mer enn semesteravgiften-
- for å sende barn fra lavinntektsfamilier til Broken Arrow.
Jeg skjønner.
Hvor mange lavinntektsbarn snakker vi om?
Det kommer an på inntekten, men som en vellykket komiker-
- som akkurat har laget en storfilm og skal lage en TV-pilot-
- kan du nok bidra mye til Broken Arrow-familien-
- og berike livet for flere barn som er mindre heldig stilt.
Det høres ut som et pyramidespill.
Nå tuller du igjen!
- Nei, jeg er seriøs. - Seriøst morsom.
Den var god.
Jeg sender ikke en masse små gettounger til skolen.
- Kan vi snakke om det senere? - Ja visst.
Men det endrer ingenting. Jeg donerer ingen penger.
Stille. Vær litt hyggelig.
Ok... Jeg burde ikke ha brukt dressen. Jeg er varm og klør.
- De andre dømmer meg. - Nei.
Jo, på grunn av klærne dine.
- Ok... - Hva i...?
- Kul dress. - Takk.
- Du er ikke som de andre. - Det stemmer.
- Du får det tøft. - Hva tror du...?
Vær så snill, nå. Vis Trevor rundt på skolen.
Hvorfor sitter du der? Kom igjen!
- Søtt. - Så fint.
Herregud, elskede? Nå tar vi en ærlighetsstund.
Det er litt tidlig for selvmedisinering.
- Det er piknik. - Du vet hvordan du blir.
- Jeg gjør deg gjerne med selskap. - Sadie er jenta mi!
- Takk. - Vil du ha rødt eller hvitt?
Har du både og? Hvitt.
- Hva er denne ærlighetspraten? - Det er fra parterapien.
Etter det som skjedde på middagen...
Unnskyld. Det var ikke vår beste stund.
Vi bestemte oss for å skjerpe oss.
- Har dere gått i parterapi? - Nei.
Terapi er ikke så populært blant svarte.
- Kanskje dere hadde holdt sammen. - Neppe.
Man får verktøyene man trenger for å overleve...
- ...som par i vår moderne verden. - Det stemmer.
- Dere er jo kjempeflinke. - Takk, så søtt!
- Hva jobber du med? - Jeg er sanger.
- Hun er rå. En engels stemme. - Som min Amy. En rå agent.
En engel på armen min. Ei hore på soverommet.
- Nå tar vi en ærlighetsstund. - Ja, absolutt.
Du oppfører deg sprøtt og gjør meg irritert.
Oppfattet. Beklager.
Uansett, jeg synger. Oftest korer jeg.
Skal jeg vise deg musikkrommet? Det er faktisk oppkalt etter oss.
Er det greit om jeg fører bort barnemoren din?
Jeg bestemmer ikke over min barnemor.
Du kan jo gi Floyd en av dine berømte omvisninger?
Hun er kjempeflink. Du kommer til å like det.
Ok... Nå med en gang? Nå går jeg.
- Ta det rolig med ham. - Ja da.
- Hei, Floyd. - Hei, Amy.
Endelig alene.
- Hva faen er det med dere? - Hva mener du?
Det var middagsselskapet fra helvete.
No comments yet. Be the first to leave one.