The first 200 lines.
Jeg tror jeg glemte hodetelefonene på kommoden.
Æsj. Nå må jeg se etter en Brookstone. Når går flyet videre?
-Det vet jeg ikke. -Vet du det ikke?
-Ok, Marcus, om du er syk, bare si det. -Nei, jeg er på ferie. Jeg sa jo det.
-Når jeg er på ferie, svever jeg bare. -Du svever?
-Ja. -Ok.
Prøver du å si at du ikke har alle flybyttene lagret på mobilen?
-Nei. Jeg svever. -De skifter utgang. Svever du fortsatt?
Hør her, de kan gi oss en helt ny buss
til en helt annen terminal, og det ville være greit.
Jeg svever, skatt.
Det kan være det mest sexy du har sagt til meg.
-Kom hit, Mr. Parker. -Det der liker jeg.
Hør etter, Marcus og Emily Parker.
-Kom til sikkerhetskontrollen. -Hva?
Dere har ikke meldt fra til flyselskapet at dere er dømte seksualforbrytere.
Jeg gjentar. Fordervede, vemmelige seksualforbrytere.
Det måtte være dem.
-Legg fra deg den der. -Hva faen feiler det dere?
Så fint å se dere!
-Se på oss. Sammen igjen. -Vi har gledet oss sånn til dette.
-Å ja. -Det har vi.
-Vi har vært på verdens beste steder. -Ja.
-Reno, Orlando, Panama by. -I Panama.
-Mexico by. -I Mexico.
-Men aldri i Karibia, for faen! -Dette har du fått til, Marcus. Takk.
Vi ville gi dere en ordentlig bryllupsreise. Det fortjener dere.
Og jeg fikk en god pris, så det var opplagt.
Men så dere vet det, ingen hopping fra stup denne gangen.
Du sier det når du er edru.
Nei, seriøst, av en bestemt grunn.
-Jeg er så glad. Si det du. -Jeg? Si det du.
-Nei, du. -Vel, Marcus og jeg…
-Vi skal begynne å prøve å få barn. -Vi prøver å få barn.
-Ta meg i ræva, så fantastisk. -Ja. Dere vil elske å være foreldre.
Det er det beste som har skjedd oss.
Dere aner ikke hvor annerledes livet har blitt.
Vi har blitt voksne og slått oss til ro. Så kjedelige. Ikke til å kjenne igjen.
Ta meg. Jeg trodde aldri jeg ville bli en overbeskyttende helikopterfar,
-men ungen er alt jeg tenker på. -Han er besatt.
Ikke for å gjøre dere bekymret, men denne krabbet under bordet vårt.
Er den deres?
-Krabber han? -Krabber han?
-Helt utrolig! -Faen ta!
Det er første gang.
-Bra! -Et vidunderbarn. Utrolig.
Du er verdens mest fantastiske unge. Vi elsker deg, Marcus.
-Så, hvor er æresgjesten? -Rett til høyre. Ankommer med stil.
Det stemmer!
-Ja! -Jeg kan ikke tro at du rakk det.
Ikke jeg heller. Og tusen takk for invitasjonen.
Som hotelldirektør er jeg alltid vert, men aldri gjest.
Så bra at du er her. Vi måtte ha deg med.
Vær så snill. En gratis ferie
i bytte for å passe litt på lillemann som jeg liker så godt?
Selvsagt avlyste jeg alt annet.
Og det er jo Karibia, kjærligheten og romantikkens rike.
Hvem vet hva som venter en singel mann som meg? Men nå må jeg pudre nesen.
-Ha det. -Typisk Maurillio.
Han er så søt. Følg med.
Stans den fyren! Han har miltbrann!
Sikkerhetskontroll er en dustejobb. Og ingen av dere har sans for humor.
Man må få seg en god latter. Jeg hadde det gøy!
Vi har nådd marsjhøyden. Gå gjerne rundt i kabinen. Ha en hyggelig tur.
-Hva er det? -En eggløsningskalkulator.
Er det rart at du har eggløsningssyklusen min på mobilen?
Jeg vil følge med, så vi ikke må gjette. Vi vet nøyaktig når det er klart.
-Du har eggløsning. -Skru av…
Må få skrudd av varslene.
Eggløsningssyklus
-Har du eggløsning? Så fantastisk, Em. -Nei. Vi bare prøver den ut.
Om nødvendig kan dere inseminere litt på toalettet. Vil dere?
-Nei, vi er ferdige. -Det går bra.
Å ja? Kyla og jeg gjorde det bakerst. Det var fint.
Og jeg ville ikke brukt toalettet foran.
Det var utfordrende å bli kvitt en full bleie under turbulens.
Jeg la merke til noe rart før jeg dro.
Da jeg valgte seter, ba jeg om å få sitte nærmere dere,
men reisebyrået sa at du og Emily ikke skulle fly tilbake. Visste dere det?
Hva? Ja da, for vi skal bli i noen dager til.
-Bare litt lenger. -For en masse inseminering?
Jeg skjønner. Unnskyld meg.
-Du har ikke sagt det. -Har jeg fortalt hvorfor vi skal dit? Nei.
Marcus! Hvorfor ikke?
De vil ha dratt for lenge siden når jeg skal på denne jobbegreia.
-Mener du møtet? -Det er ikke bare et møte.
Det er et intervju for å få bygge et femstjerners hotell.
-Selskapsdirektøren flyr hit for dette. -Du!
-De villdyrene kan ikke møte henne. -Hva skjedde med han som bare svevde?
Det er det jeg gjør. Jeg svever, for faen. Det skal jeg gjøre i fem dager.
Jeg skal sveve med de ville galningene.
Og så skal de dra, og jeg går inn i jobbemodus.
Hold alt atskilt, da slapper jeg av.
Hvorfor kan du ikke ta en valium som oss andre?
Hva i helvete?
-Så fint! -Å, herregud!
Herlighet…
-Helvete! Dette er utrolig. -Fantastisk!
-Hvordan slipper vi inn på et sånt sted? -Ja, de har driti seg ut.
Mimosaer!
-Hei. Takk. -Velkommen.
Se så fint det er. Forestill deg at Parker Construction
bygger et så nydelig hotell i Chicago.
Hotellet har to ulike sushirestauranter.
Så dere meditasjonstemplet på veien hit? Hva?
Helikopterplass. Har hotellet det?
Vi burde få et helikopter så vi kunne lande der.
Ja! Hvorfor har vi ikke hørt om dette stedet?
-Men navnet er rart. Kim Wae. -Det er en koreansk eiergruppe.
-Hvordan vet du det? -Jeg leste om det før vi kom hit, fordi…
Jeg liker å lese om hvor jeg skal. Gjør ikke du det samme?
-Nei. -Marcus!
-Hvordan fikk du oss inn her? -Jeg pratet med direktøren.
Han sa at stedet er fullbooket de neste fem årene.
Sa han fem år? Jeg hadde vel flaks. Ikke sant?
-Det er rart hvor mye flaks du har iblant. -Veldig rart, ikke sant?
Jeg skal gå og ta meg en dusj, jeg føler meg litt møkkete etter flyturen.
Hei, Marcus, jeg åpnet akkurat denne.
Du må spare litt på kreftene. Vi skal være her i fem dager.
Dette er en tolv år gammel El Mirador Grand Reserve.
Denne romflasken koster 700 dollar. Og det er en beskjed her.
"Takk for at du er så imøtekommende. Hilsen gruppen."
Jeg elsker hilsener. Og rom. Og jeg elsker hilsener.
Med den informasjonen, fins det noe scenario der vi ikke drikker denne nå?
-Han har et poeng. -Ja.
Greit. Ok, en shot. Vi dør ikke av å drikke én shot.
Shots!
-Skål! Faen ta. -Ja!
Ja, jeg klarte det.
ÅPENT
Ja!
For alle her!
Ja!
Ja!
-Jeg elsker deg! -Jeg elsker deg!
Hva?
Her er dere. På en måte.
-Jeg lurte på hvor dere endte opp. -Har vi sovet her ute?
Vi burde få i gang litt brunsj.
-En meny! -Ungen min. Kom hit, vennen min.
-Herregud. -Takk for at du passet ham i går.
-Hei! -Vi slo oss virkelig løs i går.
Du skulle sett mamma snakke seg ut av å bli arrestert.
Du ville vært så stolt.
Vil dere ha friterte muslinger eller noe fra smoothie-familien?
-Helt klart noe fritert. -Nei, noe sunt.
Jeg tar en smoothie.
-Ok. -Jeg også. La oss være sunne.
-Ta to… -Ok.
FORRETNINGSSENTER
Hva? Bare noen…
-Ser du noen her inne? -Jeg ser ikke noen.
Jeg må bare finne en kelner.
Sånn, jeg skal bare sende noen vibrasjoner… Niks.
-Hva skjer, Zeke? -For det første er alt i orden.
-Ja, alt går helt bra. -Når dere sier det, har det skjedd noe.
Har du ikke sett på mobilen din? Vi har prøvd å ringe det siste døgnet.
-Har du skrudd av varslene dine? -Jeg vet ikke. Kanskje. Hva skjer?
Møtet med den administrerende direktøren, Mrs. Kim? Det ble flyttet.
- Hun kommer nå på tirsdag. -Hva… hvorfor skulle de gjøre det?
Ok, jævler! Hva vil vi ha? Vil vi ha frokost-coladaer?
Aner ikke. Men jeg tror alle sjefene kom dit i morges.
Bra at du allerede er der.
-Der borte. -Nei. Helvete!
-Går det bra? -Rolig.
Alt er under kontroll. Vi har sendt deg brosjyrene.
Ja. Du behøver ikke å takke oss.
Jeg vil ikke takke dere. Faen ta dere. Helvete. Faen!
-Du må være Mr. Parker. -Ja, for faen.
Nei, Ron. Men han har rett. Jeg er Mr. Parker.
Jeg heter Goe og er fra Kim Wae-gruppens forberedelsesteam.
Vent. Er dere Kim Wae-folkene? Så dette er deres hotell?
Jeg må virkelig fortelle dere hvor jævlig bra dette stedet er!
Nei. Hei, hold opp.
Jeg elsker hotell. Jeg er avslappet, kåt. avslappet, kåt…
-Sett deg. -…etter en dag i sola.
-Fantastisk. -Trenger dere folk?
Ikke bry dere om dem. Beklager. Ja. Hva kan jeg hjelpe dere med?
Vi ville bare si unnskyld for endringen av tidspunktet.
Og igjen, takk for at du er så imøtekommende.
-Imøtekommende? Vent. Rommen var fra dere. -Ja. Jeg håper du likte den.
Likte den? Jeg mener… Vent. Tok jeg fyr i går?
-Bare hodet ditt. -Ikke hør på dem. De tuller bare.
Og vet du hva? Vi var opptatt fordi vi skulle spise frokost.
Så om vi kan prates litt senere…
-Det ville vært perfekt. -Vi håper å treffes i kveld.
Mr. Yeon, som leder Chicago-prosjektet, vil veldig gjerne treffe deg
før Mrs. Kim kommer. Mr. Yeon er vår fremste visedirektør.
Han har invitert dere til drinker i lagunen som våre gjester.
Alle sammen.
-Du behøver ikke å invitere alle. -Jo, veldig gjerne. Vi insisterer.
Tusen takk. Ja. Vi kommer til lagunen i kveld.
-Hva var det der? -Jeg er bare forvirret.
-Fortell dem det, Marcus. -Fortell oss det? Fortell oss hva da?
Faen!
Ok, enda en gang. Dette er viktig for meg og selskapet.
Så alle må vennligst være presentable.
Når vi snakker om det. Vent. Jeg burde ha pakket flere klær.
Tilbake til vogna.
-Takk! -Du er fantastisk!
No comments yet. Be the first to leave one.