Endless Love

Det var en gang en jente.

En vakker jente omgitt av folk.

Men likevel helt alene.

Broren hennes, Chris, døde andre året på videregående.

Hun tilbrakte all tid tilbaketrukket med familien

GRATULERER AVGANGSELEVER!

Eller med bøker som trøst.

Jeg så på henne under hele skoletiden og ventet på det rette øyeblikket til å si noe,

men det øyeblikket kom aldri.

Jeg så på at folk gradvis glemte henne.

Og hun virket tilfreds med å forsvinne.

Men ikke for meg.

Og selv om hun ikke visste det,

så jeg muligheten for oss.

Jade Butterfield.

Fire år, og du har aldri snakket med henne.

Til mitt forsvar, ingen gjorde det.

Det er en grunn til det. Hun er en isdronning.

Jenta kan ikke være ekte.

Tror du ikke hun er ekte?

"Tror du ikke..."

En jente som ser slik ut og har så mye penger kan vel ikke være ekte?

Jeg vet dette.

TIL MINNE OM VÅR KJÆRE CHRISTOPHER BUTTERFIELD

28. AUG 1991 - 15. SEP 2012

- Jeg vet det er dumt. - Nei, da.

Kom. Pappa vil ha et bilde av den lykkelige familien.

Hvilken familie tar vi bilde av?

Kom igjen.

Kom og ta bilde, Jade.

- Jeg? - Ja, du.

Ja vel.

Tusen takk. Kan du ta to?

Bare for å være sikker.

Greit.

- Sånn. - Takk.

- Gratulerer, vennen. - Takk.

- Det skal på nettet. - Ja.

Jeg kjenner knapt disse jentene.

Jeg forventet ikke å bli med på bildet.

Sett deg.

Mamma og pappas lykkelige familiebilde kan vente.

Lov meg at du ikke gjør det du gjorde her på universitetet.

Chris var en fantastisk bror og vi savner ham alle sammen,

men du kan ikke slutte å leve.

Han ville ønsket at vi levde mer, ikke mindre.

Hvordan skal noen få vite hvortullete og morsom du er,

hvis du bare er sammen med mamma og pappa?

- Jeg er ikke bare sammen med dem. - Ikke?

Hvor mange signerte? Du kan ikke ta med lærere.

Ikke gjør det.

- Takk, pappa. - Vær så god, gutt. Jeg er stolt av deg.

Takk. Det betyr mye.

Kanskje jeg skulle kjøpe en blåselampe?

- Til å smelte isen påjenta di. - Mace...

- Gutten din er forelsket. - Nei da.

- Er han? - Nei, det er jeg ikke.

- Er hun her? - Ja.

Hvilken er det?

- Jade Butterfield. - Blondinen der borte?

- Ikke gjør det. Nei. - Du, Jade!

Jade!

- Jade! - Jade, du må møte sønnen min!

- Kom igjen! - Den beste her!

Dere. Kom an.

Sønnen min, avgangseleven!

Takk, mr. Schwartz. Dette er for mye.

Mrs. Schwartz. Ha det fint.

Stinn av gryn!

Skal du til Jenny på lørdag kveld?

Seriøst? Igjen?

- Gi deg. -lkke gjør dette.

Vet du hvordan de stadige bruddene påvirket livet mitt?

Jeg er så lei for det.

Det blir så pinlig rundt dere.

Bare bli sammen igjen så jeg kan gå tilbake til livet jeg er vant til.

Kan du oppføre deg som et respektabelt menneske?

Du er den første gjestene ser.

Og de kommer stadig tilbake.

Velkommen til The Inn. Står til?

Kan du gi meg en fin plass?

Absolutt. Ha det godt.

Du er Jade Butterfield.

Vi går på skolen... Jeg mener, vi gikk på skolen sammen.

David, ikke sant?

Ja.

Du, Jade.

Jeg må gå.

Ja vel.

Kan du signere denne?

Klart det.

Jade Butterfield

Kom tilbake til meg

Jeg heter David, og jeg elsker deg

Min kone tar en blandet salat først, og så pastaspesialen.

KANSKJE IKKE FIRE ÅR FØR VI SNAKKES IGJEN - DAVID

Min datter tar biff, medium stekt, og suppe.

Greit?

- Ja. - Og du?

Jeg tror jeg kan ta meg av dette selv.

Jeg tar hamburger og pommes frites. Medium stekt, takk.

Og whisky og cola. En dobbel, faktisk.

Du er her fra universitetet i to korte måneder. La oss prøve å gjøre det hyggelig.

Det var derforjeg ba om en dobbel, pappa.

Vi har tenkt på hva vi skal gi deg som avslutningsgave.

Vi vet at vi ikke har vært så flinke med høytidene og sånn,

og det er urettferdig overfor deg og Keith.

Jeg trenger ingenting.

Vi kan shoppe. En ny garderobe til du begynner på Brown.

Ja, du burde tenke på noe, ellers får du et bilde av denne fyren.

Det er én ting.

Hva da? Det du vil.

- En fest. - En fest?

Av alt du kunne bedt om?

Jeg så på alle ungdommene på skolen i dag,

og det er liksom på videregående du skal få venner for livet.

Jeg kjenner ingen av dem.

De kjenner ikke meg.

En fest. Det synes jeg er en flott idé.

Tja...

Greit.

Ja, greit.

Det er lenge siden vi har feiret noe.

Tusen takk, mr. Abbey.

- Hei. - Hei.

- Skal jeg hente bilen din? - Nei.

Jeg skal ha avslutningsfest.

- Jeg inviterer hele klassen. - Er det sant?

Er det så vanskelig å tro?

Nei. Jeg har bare aldri sett deg ute.

- Jeg visste ikke at du... - Menget deg med horden.

Jeg tilbrakte årene på videregående med

å prøve å komme inn på fire nye skoleår.

- Dere må ikke komme. - Jeg vil.

Jeg mener, vi vil.

- Vi vil komme. - Vi vil komme.

Bare et øyeblikk.

- Velkommen. - Velkommen til The Inn.

Hold den nær. Ikke blokker meg.

Nei da...

Det gjorde han ikke. Hei, du.

Jeg skal ta dem, men du må gi dem til meg.

Jeg plukker ikke opp.

På tide å lære.

Så, så.

Best dere fortjener tre minutter i bilen, gutter.

- Ja, takk. -"Gutter?"

Gi meg nøkkelen. Kom an.

Gi meg nøkkelen.

Vi burde så absolutt fortjene våre tre minutter, synes du ikke?

Hvorfor begrense til tre?

Hvorfor?

- Kommer du? - Stjeler dere bilen?

Jeg ville ikke sagt "stjele," vi bare låner.

Hva med jobben din?

Sett deg inn i bilen, Jade.

- Hva? - Sett deg inn i bilen.

- Hva er det hun gjør? - Vet ikke. Kom an!

Sett deg inn!

Jade Butterfield, sett deg inn i bilen nå!

Ja!

Ja!

Hvor i helvete har dere vært? Gjestene er rasende.

Dere stjal bilen min.

Beklager. Vi måtte sørge for at den ikke ble blokkert.

Du spiste Fatburger i Maseratien min.

Det er over. Du er ferdig, mister.

Det er faktisk min feil. Du må skylde på meg.

- Greit, jeg vil ha ham sparket. Nå. - Nei, det var min...

- Han må sparkes også. - Det var min feil!

- Ham og ham sparket, og deg også. - Jeg spiste Fatburger.

Det var meg. Jeg spiste den.

Nei. Det var meg.

Jeg spiste Fatburgeren.

- Er dette morsomt? - Nei...

Prøver du å imponere den sexy kjæresten?

- Pass på hva du sier. - Ro dere ned, alle sammen.

Hva om vi går inn?

Du må gjøre mer enn å stjele bilen min for at hun skal spre beina.

Å, faen. Pokker!

- Det var selvforsvar. - Kom deg vekk, David! Nå!

- Hva var det? - Den guttungen slo meg!

Jade. Er alt i orden?

Jeg sverger på at jeg saksøker.

Det var selvforsvar.

Herregud, jeg skal saksøke ham.

Jeg saksøker ham og deg og alle! Jeg saksøker hele stedet!

Han er ferdig her.

Er Fatburgeren min bevis? For jeg vil gjerne spise den opp.

- Bare kom deg vekk herfra, Mace. - Skal bli. Beklager.

VERKSTED

Jeg håper ikke dette skjer igjen.

For dommer Dean ringte.

Rykter flyr fort.

Det var ikke så alvorlig. Jeg bare mistet kontrollen i ett sekund.

Ett sekund er alt som skal til,

og jeg vil ikke bekymre meg for deg igjen.

Hvorfor skal jeg være parkeringsvakt nårjeg kan være her med deg?

Dessuten tar jeg vel over verkstedet?

- Rolig nå. Jeg puster ennå, partner. - Ja.