The Harbinger

Mavis.

Er alt i orden?

Mavis.

Våkn opp, våkn opp.

-Du har nøkkelen. -Ro deg ned litt.

-Bruk munnbeskyttelse her ute. -Jeg har bodd her i 22 år.

-Korridoren er et offentlig sted. -Jeg lever og ånder her.

-Slik har jeg det hver jævla natt. -Mavis!

Det er Jason. Jeg kommer inn.

Mavis!

Mavis.

Kan du høre meg? Herregud, sover du?

-Mavis... -Jeg er ikke klar til å bli glemt.

Det er meg. Jason. Jeg er ikke...

Det er ingen fare.

Har noen bedt deg om å komme hit?

Ja. Du vet sikkert hvem.

Unnskyld, Jason.

-Skitt. Jeg kan hente noe for... -Nei, det er ikke dypt.

Jeg vet ikke hva som skjer med meg.

Har du noen å ringe til? Familie eller...

De er i lockdown i Seattle. De kan ikke komme hit, men de bryr seg uansett ikke.

Det må være noen.

TAKK FOR AT DU FORTSETTER Å GJØRE JOBBEN DIN

-Jeg er ikke fem år. -Vi må feire på en eller annen måte.

Hvorfor lukter det karneval her?

Naboen ga meg kettle corn. Jeg åpnet vinduet for å...

Det kan man også gjøres. Kettle corn er noe lureri.

Hva mener du med det?

-Det lukter mye bedre enn det smaker. -Ok.

-Lyle er tilbake. -Allerede?

Hei, for faen.

Jeg har frossen frukt og grønnsaker. Det er mer.

-Hvordan gikk det? -Bra. Jeg bestilte på telefonen.

Så kom en fyr ut med maske og hansker og la alt i bagasjerommet.

Kjekt.

Det er andre ting som lukter bedre enn det smaker. Pølser på gaten.

Enig.

-Hva ler du av? -Ingenting.

Jeg husket nettopp Lyles pølsehendelse.

Har du ikke hørt om det? Det med pølsevognen.

-Hva skjedde? -Det er det beste som har skjedd.

-Må du? -I fjor var vi i byen, da man fikk lov.

Vi var på et marked og skulle gå, da vi kjente pølselukt.

-Lukten er bedre enn smaken. -Ja!

-Men han ville ha en. -Ja.

Men pølsekaren hadde ikke nok vekslepenger.

Han ba oss passe pølsevogna mens han dro hjem og hentet vekslepenger.

Vi sa ja og ble stående og vente.

Vi ventet og ventet til broren min...

Jeg lente meg litt mot vognen og traff hjullåsen med foten.

-Å nei. -Plutselig begynte den å rulle av sted.

Pølsene slapp unna.

Den gikk ned bakken gjennom et kryss.

-Alt gikk i sakte film. -Vi løp etter og ropte: "Nei!"

-Da traff vogna fortauskanten og... -Det var som fanken.

Vent. Er det kaken?

-Det er den jeg har. -Er den glutenfri?

Jeg overlever.

-Den flygende pølsevognen... -Å ja.

Den veltet over et gjerde. Og gjett hva som var på den andre siden.

-En hundepark. -Det var kaos. Pølser overalt.

-Hundrevis av hunder som ble helt gale. -Eierne hadde ingen sjanse.

Jeg kjøpte mange pølser uten å få spist noen. Men jeg matet i det minste...

Det er min. Kan du svare?

Mo... Moniques telefon.

Det er en gammel venn. Mavis.

Å.

-Ok, jeg tar den. -Ett sekund.

-For en idiot du er. -Hva gjør du?

Hei.

-Gratulerer med dagen... -Han bærer et helt bål.

Slutt å synge før han brenner ned huset.

Kom an. Dere vil det samme som meg.

Sånn.

-Nam, tyggemotstand. -Den hadde ikke noe annet.

Takk skal dere ha. Dette er herlig.

-Takk for at dere kom hit og slapp alt. -Vi hadde ikke noe liv.

Dere trengte ikke å flytte hit, men jeg er glad dere gjorde det.

Ellers ville jeg vært på sykehus i respirator akkurat nå.

-Det var mørkt sagt. -Og jeg vet at moren din er her.

Gratulerer med dagen til meg, antar jeg.

Og alt godt til familien vår.

-Amen. -Skål.

Jeg tenkte å dra til byen i noen dager.

En venn i Queens trenger hjelp. Jeg skal være forsiktig og bruke maske...

-Hvem da? -Mavis. Vi bodde sammen da vi studerte...

Du forlater aldri huset, og nå vil du til stedet med den verste infeksjonen.

-Jeg lovet... -Det spiller ingen rolle.

-Det handler om liv eller død. -Som alt annet. Her også.

-Men her er det mest yatzy og drinker. -Du kan ikke ta den avgjørelsen.

Blir du smittet, tar du det med hit. Vi har slitt med å skape en boble.

Det er dårlig gjort å gjøre dette.

Det er det.

Ok.

Pappa, du har ikke sagt noe.

Du er spurven min.

Du er mitt håp. Forstår du?

Du var viktig for henne og du er viktig for meg.

Jeg trenger deg her.

Vær så snill og bli.

God morgen. Jeg ville si farvel før du sniker deg unna.

Du hadde alt bestemt deg for å dra dit. Jeg kjenner deg.

Hvis en jævel nyser på deg eller i nærheten av deg...

-Da blir det karantene. -I to uker.

Det vil jeg også unngå.

Pappa klarer seg. Du trenger ikke skrive et notat.

Jeg skriver ikke.

Noen ganger glemmer jeg hvor dyktig du er.

Jeg åpner.

Hvem slapp deg inn? Du ser ikke ut til å levere noe.

Jeg er vennen til Mavis. Hvorfor det?

Jeg bor her og vil vite hvem som kommer inn. Spesielt hvis de kjenner...

-To meter. -Du bestemmer ikke over meg!

Det er ikke meg.

BRUK MUNNBIND

Saueflokk.

-Du kom. -Ja, sprøtt nok.

-Du kan ikke se det, men jeg smiler. -Jeg også.

-Vil du... -Er du sikker?

Jeg er sikker på om du er det.

Hyggelig å se deg. Det lille du ser.

Det samme. Men jeg må virkelig tisse.

-Selvfølgelig... -Jeg ville ikke stoppe på veien.

-Toalettet er rundt hjørnet. -Jeg har våtservietter.

Jeg stoler på deg.

-Så gøy at du fortsatt tar bilder. -Bare noen ganger.

Synd jeg ikke kan se deg ordentlig.

Jeg har ikke gått ut på måneder.

-Ikke engang til butikken? -Jeg får levert frukt og sånt.

Samme her. Ingen leger eller reparatører i huset.

Vaktmesteren var her, men han er veldig forsiktig.

-Jeg stoler på deg. -Jeg stoler på deg også.

-Skal vi virkelig ta dem av? -Jeg tror det.

Kan vi...

-Jeg har ikke rørt noen på lenge. -Det føles nesten normalt.

-Det er jævla viktig. -Ja.

Kan vi klemme igjen?

Der ser du.

-Herregud. -Hva da?

Ikke sant. Berg-og-dal-banen. Husker du det?

Ja, jeg trodde jeg skulle kaste opp.

-Vil du beholde det? -Får jeg det?

Absolutt.

Det er den lille gutten som bor ovenpå.

Ja. Jeg tror jeg så ham. Han så ikke frisk ut.

-Barn kan vel ikke bli smittet? -Det er nok uvanlig, men ja.

-Beklager. Burde jeg nevnt ham? -Nei. Det er nok ingen fare.

Nei...

Hei.

-Takk for at du kom. -Du reddet livet mitt.

-Det var veldig lenge siden. -Jeg følte meg skikkelig dårlig.

Jeg hadde gitt opp. Jeg hadde valgt en dag.

Da du leverte meg på sykehuset, ville jeg kvele deg.

-Du har sikkert prøvd. -Men så fikk jeg hjelp.

Jeg lærte hvordan jeg skal håndtere det og hva det kalles.

Det er derfor jeg mente det jeg sa om å hjelpe deg når du trenger det.

Men jeg... trodde ikke at du trengte min hjelp.

Fortell meg hva som foregår.

Jeg har mareritt.

-Dumt, ikke sant? -Jeg sa ikke det.

Jeg er ikke seks år gammel. Jeg kan takle mareritt. Tro ikke at...

Ikke bry deg om hva jeg synes. Bare fortell meg.

Oftest foregår de her eller et sted jeg kjenner meg igjen.

De er som alle drømmer. Det er som om jeg ser meg selv utenfra.

Jeg kan bevege meg, men noe annet kontrollerer hva jeg gjør.

Jeg går inn i rom jeg vet jeg ikke burde.

Som sagt takler jeg marerittene, men i det siste har jeg slitt med å våkne.

-Hva mener du? -Jeg våkner ikke.

Min indre klokke

og alle lydene som skal vekke meg fungerer ikke.

Jeg setter på alarmen. Åtte alarmer. Det virker ikke.

Det går ikke an å klype meg selv. Jeg river i armen til jeg blør.

En gang drømte jeg i flere dager.

Jeg gikk til jeg kom til en klippekant.

Det var veldig vakkert.

Men da...

Da hadde jeg en dårlig forutanelse. Jeg følte han var der.

-Hvem da? -Han. Han som står bak alt.

Du føler at han er der.

Til slutt kjente jeg: "Faen. Jeg skal hoppe utfor stupet."

"Jeg bare drømmer. Jeg kaller bløffen din."

Så hoppet jeg og fortsatte å falle.

Og jeg kjente i magen at jeg nærmet meg bakken.

-Da pleier du... -... å våkne.

Men det gjorde jeg ikke. I stedet landet jeg på steinene.

Jeg kjente at kroppen min ble revet i stykker. Jeg ble helt knust.

Og likevel våknet jeg ikke.

Jeg fortsatte å ligge der i flere timer.

Da jeg endelig våknet... var jeg i live igjen.

Jeg var uskadd.

Men egentlig ikke, for jeg har mistet kontrollen.

Jeg har mistet kunder og venner.

Pandemien har bare gjort alt verre,

for når jeg faktisk klarer å våkne, er jeg fortsatt i et mareritt.

Det er alle.

Når du sitter fast i marerittet, blir du sulten eller sliten?

Nei, det er slik jeg vet at jeg drømmer.

-Jeg får ikke sove. -For du sover allerede.

Ja. Jeg har prøvd å sove der.