Full Circle

Den har ingen begynnelse. Derfor har den heller ingen ende.

ET LIV I LUKSUS

-Hva er det? Er det ikke alt? -For mye.

TIL MINNE OM QUINCY MAHABIR

-Garmen! -Ikke nå, har jeg sagt.

Når vi ikke gjør noe, virker vi svake.

Folket vårt, lokalmiljøet, vil ha svar. Politiet vil henlegge det.

-Aked, det er opp til tante. Det vet du. -Hun sier ingenting.

Jeg er glad i henne, men det gjelder familien min.

Greit. Miss Mahabir, jeg kondolerer.

-Jeg drar hjem noen dager. -Til Georgetown?

-Hvorfor tilbake til Guyana? -For å få svar.

Tante, vi har svarene. Edward Chung drepte svogeren din.

Aked, dette gjelder ikke Edward Chung, men noe som skjedde for lenge siden.

Og jeg skal be om veiledning om hvordan jeg skal svare.

Og tro meg, jeg skal svare.

Og når jeg gjør det, skal du få spille en rolle.

-En stor rolle. -Det lover jeg.

-Hva skjedde for lenge siden? -Jeg vet ikke.

Du har rett i at det vonde skjer mot familien din av en grunn.

Men jeg har funnet mannen som er skyld i ulykken.

Han er villig til å snu familiens skjebne.

Men du må være villig til å gjøre nøyaktig som han sier.

-Er du villig? -Det er jeg.

Du må forstå at for å veie opp for smerten hans-

for å slutte lidelsessirkelen hans-

-en lidelse som ble påført av din avdøde ektemann, Ranwell...

Da må du påføre en tilsvarende smerte på hans vegne.

-Jeg vet det. -Da så. Vi begynner her.

-Jared, den er kvart på. -Jeg vet det.

-Kan jeg hjelpe deg? -Nei, jeg kommer.

Du rørte ikke avokadoskiven. Ikke kjøp noe fra automaten.

Mamma, jeg har spist. Indiske rester fra i går.

-Har du sett fotballskoene? -I det nye skoskapet.

Jeg ble overrasket av at innsalgsmøtet var satt opp.

-Vi vet at vi skal si nei. -Nei, men begrunnelse er bra.

-Hva om faren din tar et møte selv? -Og gjør jobben sin, mener du?

Han spiste ikke restene.

Jeg legger mat og drikkevann i sekken din.

Og ta med boksene hjem.

-Jeg henter deg etter skolen. -Jeg vet det, pappa.

Du må rekke bussen.

Vi betaler godt for lisensen til navnet hans.

Vi ber bare om at han møter opp et par ganger i året.

Og Chef Jeff og familien hans-

vil alltid få gratis rom.

Det være seg i Atlantic City, Las Vegas...

...eller flotte Macao.

Jeg tar kontakt.

Ser du? Det er fint med disse møtene iblant.

-Så hva... -Omtaletekst til boken.

Og forleggeren ber om godkjenning av bildet.

Og de lurer på om han beholder hestehalen.

-Herregud. -Jeg lar deg ta deg av det.

-Du trenger bare å... -Ja da, være grei og ikke avbryte.

Nettopp. For du har en god sak.

De trenger deg. Dette er ett år på overtid.

Jeg hadde tatt noen nå. Da hadde ikke min jobb blitt kuttet.

-Så...? -Vær i nuet, ikke snakk om fortiden.

Jeg skal være underdanigheten selv.

Jeg sier ikke at han er en snik som svek sin egen mor.

Mel. Vær grei.

Akkurat. Vær grei.

POSTVESENETS ETTERFORSKNINGSETAT

Hvorfor sier du ikke hvorfor du vil ha saken?

Pete Fong må kutte i budsjettet.

Du tror du er utsatt fordi du har lav rang.

Men det er ikke grunnen til at du er utsatt.

Kanskje du ikke vil gi meg saken fordi jeg hadde ført til en utvikling.

Det stiller deg i dårlig lys, og da kan du ikke si meg opp.

-Og det vil du vel ærlig talt. -Ærlig talt...

...er du vanskelig å ha med å gjøre, Mel.

Du kritiserer sjefen din mens du ber om en tjeneste.

Igjen.

Igjen?

I fjor risikerte jeg jobben ved ikke å levere psykoevalueringen din.

-Husker du? -Manny.

Ja.

Da ba du pent, uten å fornærme.

Greit. Unnskyld.

Og du har rett. Jeg er takknemlig.

Men det er fortid. Jeg prater om fremtiden.

Og da jeg vil jobbe med Guyana-saken.

-Glem det, Mel. -Manny!

Fortsett med Queens College-saken. Den er to uker over tiden.

Akkurat. Du har rett.

For den enorme forbryterorganisasjonen-

-ledet av en student som lager falsk ID til skolelever-

-setter flere liv i fare enn gangstere som dreper uteliggere for forsikringspenger.

Beklager. Er ikke saken sexy nok for deg?

Her er et faktum: I en jobb får man oppgaver av sjefen.

Jeg er sjefen din. Gjør du ikke oppgaven din, får du sparken.

Ikke få sparken.

Pokker.

-Vel? -Jeg jobber med Guyana-saken.

Herregud! Godt jobbet. Så han var enig?

-Nei. -Så han ga deg egentlig ikke saken?

Nei, han gjorde ikke det.

-Men du sa at du skal jobbe med den. -På fritiden.

-Mel... -Ja.

Neste. Klar?

Gjør deg klar! Ikke dårlig. To hender. Følg med på ballen.

Nå kommer den.

Ta den! Opp med farten!

Min feil. Bra jobbet.

Seriøst, mistet han telefonen igjen?

-Har du lett overalt? -Ja, pappa.

-Under benken? -Ja, sa jeg. Jeg hadde den i skoen.

Ja, det gjorde han.

Virkelig?

Du så meg ta dem av. Jeg gikk ikke til reservebenken.

Jeg vet ikke hva som skjedde.

Du hørte rett. Ja, vi tar praten igjen.

Hei.

-Hvordan gikk det? Valgte dere en vinner? -Alle er vinnere.

Hvordan ligger vi an med mistingen?

Jeg sa at han ikke får en ny. Hørte du det, kamerat?

-Brukte du sporingsappen? -Da må den være på. De nullstilte den nok.

Er du sikker? Det var du da du mistet klokken fra bestefar Jeff.

Mistet du bestefars klokke? Hvorfor vet jeg ikke noe om det?

Og yndlingsgenseren.

Den han sto i kø for og kostet fire måneders ukelønn.

-Hvor skal du? -Finne telefonen. Si når middagen er klar.

-Jeg er ikke ferdig. -Derek...

Forklar oss, Jared. Hva er planen?

Hvilke systemer skal vi ta i bruk så dette tar slutt?

Jeg vet ikke. Hva med et hvor jeg ikke mister alt?

Jeg trenger to gutter, helst fra GT.

-Innen hvilken frist? -Så snart som mulig.

Hvorfor Georgetown? Vi har folk her.

Nei, Garmen. Jeg vil ha lydige folk som ikke stiller spørsmål.

Natalia, massøsen, har en bror som fikk bråk i GT.

Han vil komme med bestevennen. Vi ordner det.

-Hei, Xavier. -Louis.

Hva skjer? Se. Hva sier du?

Ha det, folkens!

Louis!

Så det blir noe av? Har du passet?

I skogen over elven gir de oss passet og kjører oss til flyplassen.

Hei, Shakeela. Det er meg, Xavier.

Kameraten min klarte det. Jeg vet det.

Jeg vet ikke. Søsteren ordnet det. Endelig skal vi to møtes på ekte.

Nyt synet. Det blir lenge til du ser dette igjen.

Lenge, lenge.

Sånn.

-Kingston til Georgetown, bror. -Ja, mann!

-Og nå New York! -Ja, New York!

-Ja, mann. -Sprøtt.

Hei, Shakeela. Det er Xavier.

Jeg gleder meg til å treffe deg. Vi har et møte først.

Men si når skolen slutter, og meld meg et møtested.

Louis, søsteren din venter. Hun følger dere til Aked.

En liten gave for å få dere i gang.

Takk, Mr. Len.

-Takk, sir. -Takk Mrs. Mahabir. Det er fra henne.

Og gi meg passene.

Ja vel.

Xav?

Jeg skal være ærlig.

-Å dra hit var ikke søsteren min sin idé. -Du sa at hun ordnet alt.

Nei, Natalia gjorde det.

Søsteren min blir nok ikke så glad. Bare en advarsel.

Og det sier du nå?

Ja?

Jeg hører at du smuglet hasj, Louis. Du løy for meg.

Vi ble lurt, Nat. Jeg skulle sende deg penger.

Jeg håper du er fornøyd, for nå er du inne i noe annet.

Ikke et "hei" engang?

Når jeg ikke er sint mer.

Dette er Xavier, vennen jeg nevnte. Han kommer også oppstrøms fra.

Min søster, Natalia.

-Tante er venn av moren din. -Jeg kjenner deg.

Du stjal ballen min på skolen.

Mulig. Jeg vet ikke.

Du har bein. Følg meg.

Kommer du, eller? Vi må ikke la Aked vente.

KARIBISK MAT

Greia med Garmen Harry? For det første: lojalitet.

For det andre: lojalitet.

Og det tredje?

Hva var det? Lojalitet, ja.

Greit?

Er Garmen sjefen?

Han er "Mr. Harry" for dere.

Sjefen er Mrs. Mahabir.

Eller, hvis hun gir dere lov, miss M.

Jeg skal være ærlig. Savitri Mahabir er tanten min.

Så snakk med henne gjennom meg.

Spør Nat. Jeg gjør ikke dette for noen.

Men hun går god for deg, lillebror.

Deg? Jeg er ikke sikker på deg.

Men snakker du sant, vil de bruke deg.

Hvor mye betaler de?

Et sted å bo og rettshjelp for oppholdstillatelse.

Og de betalte for reisen.

-Dere jobber inn gjelden. -Hvor mye?

-Rundt 50 000 per. -Amerikanske dollar?

"Amerikanske dollar?" Morsom fyr. Ja, det er her vi er nå.

Om noen uker vil en ved navn Paul gi dere en prøve.

Savitri Mahabir, Garmen Harry...