The Umbrella Academy

Kjør på, jenta mi.

Voktere.

Snart skal vi endelig tilbake til vårt rettmessige liv.

Ja!

Nå trenger vi ikke å leve i minnene

av et annet sted eller en annen tid lenger.

-Ja! -Ja da!

De ikke-troende vil prøve å bryte inn

i rekkene våre og stanse renselsen.

Vi kan ikke la det skje!

Ja!

Nå må vi være årvåkne!

Nå er det tid for oppofrelse!

For vi er pokker meg de eneste som er modige nok til å gjennomføre dette!

Er dere med oss?

Ja!

-Er dere med oss? -Ja!

Løp!

Hva er instruksjonene dine om vi finner målet?

Ingen skyter med mindre jeg gir ordre. Er det forstått?

Ja, sir.

Mot min bedre vitende prøver vi din metode. Hva vil du gjøre?

Vi må snakke med Jean og Gene.

De gærningene? Bortkastet tid, spør du meg.

Det kan hende vi kan forhandle med dem. I det minste kjøper vi oss tid

til å få Ben og Jennifer ut før de blir til renselsen.

Greit.

DET FINS BARE ÉN CHICKKADOO.

Vi gjorde helvete hett for dem, vi?

-Ja. Akkurat som i gode, gamle dager. -Bedre enn i gamle dager.

-Vi utfordra CIA og vant, min venn. -Ja.

Jeg skjemmes over at jeg faktisk ville jobbe der.

Det er som om jeg har gått i søvne gjennom mitt eget liv.

Men jeg er jo gift med den heiteste, smarteste

og mest psykotiske jenta på kloden.

Ja. Mens jeg er en aldrende stripper, som bor alene i en kondemnert bygning.

Vent. Du…

Hvem fant fram til verdenskonspirasjonen mens jeg lekte hemmelig agent?

-Jeg var heldig. -Heldig?

Ikke engang Fem klarte det, og han har jobba der i årevis.

Du har fått til noe skikkelig stort, og det kan ingen ta fra deg.

Papi er hjemme! Kom hit!

Hei.

Vennen. Hei.

Har dere vært snille? Jeg har savna dere sånn.

Se hva jeg har. Ta av deg skoene.

-Hæ? -Ta av deg skoene.

Se… Å, litt blod. Ikke tenk på det. Se der, ja.

Hvor er Lila?

Vet ikke. Hun sier aldri noe, akkurat som deg.

-Hun er ikke tilbake? -Nei.

Hvorfor står du bare der? Du er nok sulten.

Ja. Vi er skrubbsultne.

Kunne jeg fått låne noen klær, vær så snill?

Selvfølgelig!

-Bare forsyn deg fra fetter Ronnies skap. -Skapet mitt?

Jeg vil ikke ha de stinkende apebeina i mine klær!

Vil du ha juling, eller? Ha deg vekk!

Kom. Bare bli med meg.

-Hva vil dere? -Vi vil ha gutten. Og kjæresten hans.

Ikke noe problem. Bare hent dem.

Men da må dere få tillatelse fra alle menn og kvinner her først.

Det trenger ikke være enstemmig.

Vi kan gå med på simpelt flertall for å være real.

Dette var bortkastet tid.

-Vi burde skyte alle. -Du hjelper ikke til her.

-Typisk. -Unnskyld?

Hvert ord du ytrer er som en perfekt, liten perle, ikke sant?

Man kan ikke stille spørsmål, for du tror at du vet best. For et mannsperspektiv.

Men jeg er jo mann. Og det er du også.

Kan ikke dere dra deres kos til hvor enn dere kom fra?

Glem å engang overveie andres meninger eller respektere ønskene deres.

-Hva er det du tyter om? -Kan vi snakke om broren min?

-Vi sier ikke hvor han er. -Og du lytter aldri.

Men nå har jeg fått din oppmerksomhet.

Fra nå av gjør du ting på min måte.

Det var merkelig.

For en gangs skyld er vi helt enige, gutten min.

Vel, vel. Har du en plan B, da?

Hva fanken var det?

Et mislykket forsøk på å forpurre planen vår.

Nei. Du oppførte deg jo som en jævla gærning!

-Nå overreagerer du. -Gjør jeg det?

Du kjenner åpenbart den mannen der, Gene.

-Hvordan? -Spiller ingen rolle.

-Jo, for faen! -Demp deg.

Og hva er det for en grusom sang du driver og plystrer på, Gene?

Du liker den ikke, engang.

Noe er annerledes.

De har kommet seg inn under huden på deg, de.

-De ikke-troende. -Ikke si mer, Jean.

Du våger ikke å snakke sånn til meg, Gene Thibedeau.

-Det var jeg som fikk deg med. -Du gjør følgerne våre opprørt.

-Jeg viste deg sannheten… -Ja!

-…om renselsen. -Nettopp!

Uten meg hadde han bare vært en sutrende liten mammagutt,

som prøvde å gjøre ferdig doktoravhandlinga.

Hvem er du?

Du drepte henne.

-Skarpt observert, Bea. -Hvorfor gjorde du det?

Jean har forrådt oss!

-Men hun er kona di. -Dessverre ikke nå lenger.

Renselsen er større enn kjærligheten, mine medborgere.

Den er større enn oss alle!

Hun startet bevegelsen.

-Ja. -Nettopp.

Det er en forskjell på å starte noe

og ha ryggrad nok til å gjennomføre, Bea…

koste hva det koste vil.

Jean fikk kalde føtter!

Er det noen andre her som fryser litt på føttene?

Bra. Tilbake på post.

Du bør kanskje kvesse den litt.

Alt ser helt vanlig ut.

Kanskje de ordna renselsen uten oss.

Går det bra med deg?

Det er sju år siden jeg har sett barna mine, Fem. Jeg er redd.

Hva er du redd for?

At de ikke skal være like glad i meg som før.

Du… For dem har det bare gått noen timer. Ingenting har endret seg.

-Lover du? -Ja. Jeg lover.

-Dere er tilbake! -Det er vi.

Bra. Jeg begynte å bli bekymret.

-Hva er det? -Jeg vet ikke.

-Jeg har savna deg. -Har du det?

Ja. Hvorfor skulle jeg ikke det?

Jeg husker bare ikke forrige gang du sa det.

Vel… Det beklager jeg.

Det kommer det til å bli en endring på. Det kommer til å bli endringer på mye nå.

Mamma er hjemme!

-Du kan slippe meg nå, mamma. -Bare litt til.

Du moser ansiktet mitt.

Hvorfor gråter du?

-Jeg er bare så glad for å se deg. -Går det bra?

-Ja. -Kom!

Det lukter kjempegodt. Hei! Hvordan går det?

Hei! Skoene.

Beklager.

-Hvorfor så skitten? -Å, det.

Allison og Claire Bear måtte grave meg ut av graven til en død greyhound.

Er dere sultne, eller? Jeg kunne ha spist en hest.

-Hei, familien. -Lang historie.

Hallo. Å, hei.

Jeg er utsultet. Hvis jeg kunne fått et lite smørbrød…

-Det er så godt å se deg. -Deg også.

Herregud.

-Herregud. -Skoene.

Hei!

OK…

Kommer du, Cinco?

-Kommer straks. -Greit. Ta av deg skoene.

Teamet er i posisjon. Skyter på din kommando.

-Ro deg ned, Rambo. Jeg går inn. -Ikke vær dum.

Selv med dine krefter blir du overmannet av antallet ekstremister alene.

Det er én færre å bekymre seg for.

-Hvem? -Jean.

-Med G? -Med J.

-Ektemannen sløya henne som en ørret. -Hæ?

Ekteskapet passer ikke alle.

Ser du? Jeg ga deg mulighet til å løse problemet. Du mislyktes.

-Nå gjør vi det på min måte. -Gene hadde rett.

Du tror alltid at du vet best.

-Ser dere Ben, skyter dere. -Hva? Nei!

Unnskyld meg.

Jeg redda livet ditt på veien. Du skylder meg å få snakke med Ben.

Du får 15 minutter, men jeg forstår ikke hvordan du skal komme gjennom mobben.

Jeg trenger en hjulvinne og en Sharpie-tusj.

Se opp!

Hei. Hei!

-Hvem faen er du? -Hei! Vent litt!

Du er sein.

Bilen min brøt sammen, så jeg måtte traske de siste kilometerne.

-Det var ikke mye til våpen. -Det beste jeg fant på så kort varsel.

Kan jeg bli med dere?

Ja. Du kan stille deg på post med oss på baksiden av bygget.

Sørg for at ingen kommer seg inn. Finn deg en plass.

Jeg må bare på do først. Kan jeg bruke dassen inne?

"Dassen inne."

Nei. Jean og Gene sa at ingen fikk gå inn.

-Finn deg ei bøtte. -Selvfølgelig. Ikke noe problem.

Jeg går bare i smuget.

Som sagt får ingen gå inn, rasshøl!

Ben!

Ben! Er du her inne?

Ben.

Viktor? Hva gjør du her?

Du må bli med meg.

Jeg forlater ikke Jennifer.

Jeg skal hjelpe dere, begge to. Men da må du høre på meg.

Vi trenger ikke din hjelp!

Beklager. Var ikke meningen å skrike.

Hva er det som skjer med meg?

Har noen av dere hørt fra Viktor?

Kanskje han fant Ben og Jennifer.

Da hadde han vel ringt og lagt igjen beskjed.

Stakk vi alle av? Herregud, for noen tapere vi er.

Vel. Ikke helt, da.

Ja.

Visedirektør Ribbons er en av Vokterne, og det er noen andre av CIA-agentene også.

-Det er sjefen din, Fem. -Ja.