The first 200 lines.
Hun så like plaget ut i ansiktet.
-Som mor. Like plaget som mor. -Ja.
Man så det.
-Smertefull, fæl venting. -Hun kjempet for å dø.
Det er ikke å leve. Ikke å være i live.
De har begynt med det i Europa.
-Men ikke her. -Jaså.
-Holland. -Holland.
Aldri her. Vi er for puritanske.
Hvorfor tenkte jeg ikke på det? Jeg begrenset meg selv.
Det blir din spesialitet, Jack.
Du må skaffe deg visittkort.
Vi blir single igjen. Som i våre glansdager.
-Husker du sykepleierne vi datet? -Sykepleierne?
Nei, det var jo jeg. Glem det.
-Ta en eske, Jack. Det skader ikke. -Jeg åpner døren først.
Vet du hva det beste med å bo på lageret mitt er?
Man slipper å pendle. Ikke dårlig.
Du glemte collegejakken og nesehårsaksen.
Det er siste gang jeg rydder etter deg, Neal Nicol. Hei, Jack.
Hun virket lykkeligere i bryllupet deres.
-Ta av. Betal. -Ja, kjære.
Jeg er med.
Forresten, Neal. Hvordan føles det snart å være eks?
Som å miste 63 kilo uten slanking.
Dødshjelp, Stan. Døden som behandlingsform.
Selvmordsklinikker? Jeg er lege, skal jeg gå i eksil i Boca Raton?
Planlagt død burde aksepteres her også.
-Nå spiller vi kort. -Pasienter kan ikke bestemme sånt.
-Hvem da? -Leger skal lege folk.
Vi forholder oss til døden også. Medisin for liv og for død.
-Tre. -Han har lagt seg ti ganger på rad.
-Det er lov å bløffe iblant. -Jeg bløffer ikke.
Han er som menneskelig faglitteratur. La ham være.
Kollegene syns du er gal. De pleide å kalle deg den gale patologen.
Forbli pensjonert, er du snill.
Jeg er ikke pensjonert. Da har man sluttet i yrket.
Jeg er arbeidsløs, men jeg har ikke sluttet.
-Åtte. -Konge på topp, den er din.
-Din tur til å gi. -Ja. Hendene mine er fettete.
-Av hva? -Jeg har pizzafingre.
-Pizzafingre? -Jaså, du.
På Oakhills pleiehjem har David Rivlin, en lam 38-åring,-
-bedt om å slippe å bli holdt kunstig i live.
Man avventer dommen.
Mr Rivlin som skadet ryggraden i en ulykke for 20 år siden,-
-ville leve selvstendig. Kostnadene til hjelpemidler ble dog for høye.
-Ja? -Slå på Channel 7.
Jeg ser på Sylvester. Der han jager frosken...
-Nå! -Hvorfor det?
Denne mannen holdes i live mot sin vilje.
-Margo! Margo! -Ja.
Se her. Rene gullgruven.
Her... Oi! Unnskyld meg.
Det er en overflo...
-Se på alt dette. -Det er ekte metall.
Hva har det med mr Rivlin å gjøre?
-Det er en motor. -Hva mer?
-Vil du ha boltene? -Vi tar hele rukkelet.
Ok. Du får alt for 15 dollar.
Jeg gir ti.
Vet du...
Det er derfor man gjør det. For å sette sitt preg innen medisin.
Pass deg hvor du preger. Dette tar livet av deg.
Takk, Neal.
"Nyskapende..." "I dag har vi..."
"Det vi gjør i dag, er nyskapende..."
"Det vil..." Fins det et bedre ord for "nyskapende"?
Prøv å slappe av, Jack. Han vil treffe deg for å kunne forstå.
-Herregud... -Det er bare en demonstrasjon.
-Skal jeg ikke si noe? -Det sa jeg ikke.
Han vil forstå hvordan du skal hjelpe ham å avslutte livet.
Det vet jeg vel. Men kan du et annet ord for "nyskapende"?
Det sies at tiltalemyndighetene skal gripe inn.
Jeg får ikke bra nok betalt til å kommentere lokalpolitikk.
Det ber jeg deg ikke om. Men har du hatt kontakt med tiltalemyndighetene?
Dette er et sykehus...
Jeg bygde Mercitron for din skyld, David.
Du forstår...
Vi står foran en fantastisk mulighet.
Ikke bare for å sette en stopper for dine lidelser.
Men for å gi din død mening.
Ved å tilby dine organer til mer nyttige borgere-
-gjør du samfunnet en enorm tjeneste.
Bare så du vet det, så er det førstemann til mølla.
Altså...
Jeg kan ikke gi deg injeksjonen. Det er ulovlig.
Men du kan selv kontrollere apparatet.
Saltløsningen aktiverer tiopentalet-
som gjør at du sovner.
Så startes en timer.
Du faller i dyp bevisstløshet,-
-og så stopper en dødelig dose kaliumklorid hjertet ditt.
Du har jo ingen motorikk.
Så jeg la til denne.
Om du rører på hodet, ikke nå.
Jeg plasserer denne mellom tennene.
Så beveger du hodet.
Du beveger hodet, bare litt. Så starter den.
Når tiden er inne, lar du tennene gjøre jobben.
Dette er skandaløst.
Han reagerer bare på den nye informasjonen. La ham få roe seg.
-Gi ham den sjansen. -Gå umiddelbart herfra.
Ellers får jeg deg kastet ut. Ut.
Jeg beklager, David. Det trenger du ikke.
-Ut herfra. -Jeg beklager dette, David.
Doktor.
-Jeg beklager. -Ta med deg maskinen.
Etter noen måneder slapp han å bli holdt kunstig i live.
-For en brutal død. -Brutal?
Ja visst! Det er ingen forskjell på hva nazistene gjorde.
-Skal jeg trykke det? -Trykk hva du vil.
-Vi prater om sykehus, ikke nazister. -De gjør det samme, de sulter folk.
De fjerner næringstilførselen og lar dem dø. Helt lovlig.
USAs Høyesterett har godkjent nazistaktig henrettelse.
-Du liker tydeligvis ikke dagens... -Nei, det gjør jeg ikke. Gjør du?
Å sulte folk til døde? Neppe. Det er inhumant.
Om noen får dø, så injiserer man. Fort og smertefritt.
Man lar dem ikke forvitre. Det er ufattelig, uhørt.
Hva ville du tatt betalt for det?
Man tar ikke betalt for sånt, mr Lessenberry.
Hva feiler det deg?
Det overrasker meg ikke om dette får nasjonal oppmerksomhet.
-Smaker ikke kalkunen? -Jeg liker ikke fett.
Egoistiske jævel.
Du tar all plassen i Detroitavisene.
Nå er du med iNewsweek, men det står ingenting om meg.
-Jeg, da? -Se her. Dæven!
"Frittalende og likefrem fremmer han legeassistert selvmord."
-Nå må de ta meg seriøst! -Nå er du en nasjonal kvakksalver.
En nasjonal kvakksalver! Se...
-Du fortjener det. -Gratulerer!
-Gratulerer, Neal! -Newsweek!
Hvordan skal vi feire? Vil du ha et glass vann?
-Det hadde vært fint. -Fint!
JANET ADKINS VIDEOKONSULTASJON 1990
Når fikk du diagnosen Alzheimers, mrs Adkins?
-For ett år siden, omtrent. -Det var for tre år siden.
-Hva sa legen da han fortalte det? -Det var som en bombe.
Han sa hun hadde Alzheimers. Til slutt ville hun ikke kunne...
Kle seg selv. Ikke kunne bade.
Hva mer er dere bekymret for?
At jeg ikke skal gjenkjenne min mann.
Og mine barn.
Eller meg selv.
-Dere opplever tap... -Tap, tap, tap...
La oss prate om det.
-Hva skjedde i dag, for eksempel? -Si det, du. Jeg vet ikke.
Hun gikk ut i hagen. Og så...
Jeg så at hun sto ute i hagen.
Jeg sto bak henne og så at hun ikke visste hvor hun var.
Hun visste ikke at bakdøren var bak henne.
Eller at porten førte ut på gaten.
-Hun ante ikke hva hun skulle gjøre. -Jeg husker ikke...
En lege ville knapt snakke med meg, men da han gjorde det,-
-prøvde han å si til meg at du ikke er umiddelbart dødssyk.
Det forstår jeg...
Skal jeg lage litt te?
Jack?
Jack! Vil du ha te?
Margo, jeg vet ikke hva vi holder på med.
Se på henne. Se på henne!
Hun ser frisk ut. Hun ser tilregnelig ut. Ikke sant?
-Hun er ikke den rette. -Men hun har samme rett.
-Som pasient er det hennes valg. -Du vet hvordan det vil oppfattes.
-Jeg bryr meg ikke. -Media kommer, du må si ja...
-Tenk strategisk. -Hvem bryr seg om media? Hvem?
Iblant må man være strategisk.
-Vi må tenke på formålet. -Men hun, da?
Hvem bryr seg om hva folk syns, det viktige er hva min pasient føler.
Hun vet ikke hva hun kommer til å se i speilet-
om hun ser seg selv lenger.
Det er hennes frykt. Det er hva hun gjennomgår hver dag.
Frykten for å være...
Forkommen.
-Jack... -Hun har lite tid.
Jeg forstår det.
Se på meg.
Om det var jeg, om jeg var i hennes situasjon, ville du gjort det?
-Selvfølgelig ville jeg det. -Er du sikker?
Om jeg så samme besluttsomhet i dine øyne som i hennes, selvfølgelig.
Utvilsomt, min egen søster. Det ville jeg absolutt.
Ville du?
-Der har du svaret. -Jeg vet det.
Jeg ville bare jobbe gjennom det. Gå gjennom variablene.
-Du er bevisst ditt valg? -Ja.
La dem komme etter meg. La dem komme etter en ekte lege.
Slutten av mitt liv.
Jeg tror jeg skal lage litt te til oss.
-Lag den sterk. -Ja.
-Ordet for livets slutt. -Død.
Forresten...
-Er det ditt ønske? -Ja.
Hvor skal vi gjøre det?
Noen tror vi brygger heksebrygg, som hekser.
Eller at vi foreskriver foreningens egne piller.
Men det fins faktisk ingen skarntydegiftpille.
Vi tilbyr assistanse og direktiver, info om gjenoppliving,-
-testamente, hospicepleie. Vi gir ikke medisin eller trekker ut kabler.
Vi startet gruppen fordi vi syns alle har rett til å dø som de vil.
No comments yet. Be the first to leave one.