Pachamama

Jøss!

Så små de ser ut.

Jøss!

En fjær.

Ja!

Jeg klarte det!

Jeg har flydd med Den store kondoren!

Hei!

Ikke ham igjen!

Han ødelegger avlingene!

- Helt utrolig! - Han ødelegger alt!

Kom deg vekk!

Kom her, lamaene mine.

Nei.

Kom igjen! Hør her!

Ja! Flinke gutter.

Naira!

Se, Naira!

- En fjær fra Den store kondoren. - Slutt! Du skremmer dem.

Tepulpai!

Noen ganger er du en pest og en plage.

- Se! - Telpulpai! Lek et annet sted.

Jeg har flydd med Den store kondoren!

Sjaman!

Sjaman!

Sjaman?

Sjaman?

Jøss!

Tepulpai!

Bare fjellets vind får komme inn uten invitasjon.

Men Sjaman... Jeg fløy med Den store kondoren. Se! Jeg fikk en fjær.

Virkelig? Fløy du med Den store kondoren?

- Ja. - Og han ga deg en fjær?

- Utrolig. - Er jeg sjaman nå, Sjaman?

Tror du at det holder med en fjær for å bli sjaman?

Da bør du heller tenke på hva du skal ofre til Pachamama i morgen.

Du må ofre din aller fineste skatt.

Kom og hjelp oss, Tepulpai.

Ikke nå igjen.

Jeg hater å skrubbe poteter.

Hvordan blir en potet født, Walumama?

Et veldig godt spørsmål.

La oss se om Naira kan svare på det, siden hun snart blir en av De store.

Hei!

Au!

Potetene vokser i åkrene våre, akkurat som quinoa og mais.

Først er de knøttsmå frø. Pachamama begraver dem i magen.

Hun tar vare på dem og beskytter dem, akkurat som en mor gjør med sitt barn.

Vi er alle barn av Pachamama.

Derfor må vi gi henne like mye kjærlighet som hun gir oss.

Hva med deg, Tepulpai?

Fortell oss hvordan vi viser vår takk- nemlighet for denne gode avlingen.

Seremonien er i morgen. Både jeg og Naira skal ofre for første gang.

Og vips, så er vi en av De store. Det er det hele.

Lamita.

Tepulpai!

- Sover du, Tepulpai? - Jeg drømmer.

- Du sover ikke, men du drømmer? - Da kan jeg drømme det jeg vil.

Hva drømmer du om?

Vi må skynde oss.

Mor Quilla er høyt oppe på himmelen.

Kom.

Hva vil du be Pachamama om i morgen?

Du har ikke forstått det, du?

Å ofre handler ikke om å be om noe, men om å takke.

Du vet liksom alt du, Frøken perfekt?

Pass opp! Det er slanger der!

De er våre hulers voktere.

De vet hvem som er klare for å vise seg for våre forfedre.

Du må stole på dem.

Vent på meg her.

Kjære forfedre, jeg forstyrrer deres fredelige søvn

for å be om at dere gir meg huacaen.

Tusen takk, forfedre. for deres godhet.

Jeg kommer tilbake etter seremonien.

Tusen takk, Mor Quilla, for at du lyser opp hulen vår.

Å, Pachamama!

Dine barn er samlet her for å ære og takke deg for avlingen.

Kom hit med huacaen.

Huacaen beskytter landsbyen vår.

Forfedrene våre formet den, og den bærer vår mest dyrebare skatt.

Oi!

Hvilken skatt?

Å, Pachamama.

Vi gir deg tilbake for alt du har gitt til oss.

Poteter, quinoa og mais.

Måtte våre offer gi deg næring.

Å, Pachamama.

Naira og Tepulpai har blitt raske og rørige på grunn av deg.

Nå er tiden kommet for at de skal gi deg sitt første offer i takknemlighet.

Meg først.

Tepulpai, du må gi Pachamama det mest dyrebare du har.

Dette er alt jeg har.

Jeg tror du kan gjøre bedre enn som så.

Nei! Ikke fjæra mi!

- Jeg har bare én. - Dennefrukten er ikke moden ennå.

Det får vente til neste innhøsting.

Tepulpai er ikke en av De store ennå!

Kom, Naira.

Lamita.

Pachamama, dette er Lamita.

- Hun er det mest dyrebare jeg har. - Pachamama!

Må denne lamaens blod utgytes?

Pachamama ble så rørt at hun feller sine tårer over landsbyen vår.

Lamaen din blir spart.

- Nå er du en av De store. - Lamita!

Det er min fjær.

Jeg hater seremonier.

Hva?

Et beltedyr!

Unnskyld, jeg trodde at du var en stein.

La meg hente...

Vil du danse igjen?

Nei, jeg er ikke klar.

Allerede?

Vi er knapt ferdige med å høste avlingene.

Det er Den store Inkaens innkrever.

Måtte solguden Inti opplyse dere og bringe ulykke for tyver, løgnere og de late.

Jeg skal hente det dere skylder hans sønn.

Vi har jobbet hardt, og vi har en overveldende avling.

Har dere kastet alt det der?

- Så bortkastet! - Vi kastet det ikke.

Alt vi gir Pachamama, får vi tilbake.

Primitive barbartradisjoner!

Dette er satt til side til dere.

Du kan ikke bestemme hva Den store Inka skal få.

Gi meg så mange sekker som jeg har knuter i kjedet. Det holder ikke!

- Ingen kan være verre. - De tar avlingene våre.

Da har vi ikke noe mat igjen.

Heldigvis kan de ikke ta åkrene.

Dere hadde mer enn nok, men valgte å dumpe det i hullet.

Dere bedrøvelige bønder er for gavmilde med Pachamama.

Vi ofrer, slik at hun beskytter landsbyen.

Stille, din gamle tåpe! Bare Den store Inka beskytter dere.

Han bygger veiene og opplyser verden!

Figuren gjør dere dumme. Jeg tar den.

- Nei! - Det kan du ikke gjøre.

Du bestemmer ikke.

Jeg ofrer den til Den store Inka som et tegn på deres underdanighet.

- Walumama? - Walumama!

Går det bra med henne?

- Går det bra? - Hva skjedde?

Jeg hater inkaene!

- Vi angriper dem uten forvarsel! - Hevn ligger ikke i Kondorens ånd.

Men vi må gjøre noe. Vi må få huacaen tilbake.

Det skal jeg sørge for, når Walumama klarer seg.

Om vi venter for lenge, tar vi dem aldri.

De kommer seg til Cusco og gir huacaen til Den store Inka.

- Kan du ikke bare høre på sjamanen? - Hvem spurte deg, Frøken perfekt?

- La henne få litt hvile. - Men jeg...

Legg deg, nå!

Kan du ikke bare høre på sjamanen?

Store Kondor, hjelp meg med å finne huacaen.

Beltedyr! Du er tilbake. Da er du ikke sint på meg, da?

Jeg skal vise sjamanen hva jeg er i stand til.

Blir du med?

Veien til Cusco, inkafolkets by.

Du er heldig, du kan spise alt du kommer over.

Jeg hater løvetann.

Gi plass til chasquien, inkafolkets budbringer.

Hei, chasqui. Har du noe mat eller drikke?

Ikke stjel. Ikke lyv. Og ikke vær lat.

Hva, beltedyr?

Aldri i verden. Bærer deg ikke. Jeg er trøtt. Gå, da.

Lamaull.

Inkaene har gått her.

Gjør meg sterk, store Kondor.

Vent, Tepulpai!

Naira?

- Hva gjør du her? - Jeg blir med deg. Lamita også.

- Sjamanen sendte deg for å spionere! - Nei. Han vet ikke at jeg er her.

- Frøken perfekt trosser sjamanen. - Ja, faktisk.

Noen må jo få huacaen tilbake.

Beltedyret og jeg trenger ikke hjelp. Iallfall ikke fra dere!

Ikke gå fra meg.

Der ser du. Du er så feig at du ikke engang kan krysse broen.

Hun er altfor redd. Kom, vi stikker.

- Jeg er så sulten. - Tepulpai!

Vent på oss.

- Du nå igjen? Dra tilbake til landsbyen! - Vi blir med deg.

- Du kan ikke stoppe oss. - Dere sinker oss. Trenger ikke dere.

Hei!

Hør her, Herr frekk. Vi gikk hit av en grunn.

Og du trenger vel dette.

Det var godt.

Tusen takk, Pachamama, for at du gir oss mat og styrke til reisen vår.

Greit. Vi har ingen tid til noen seremoni, inkaene venter ikke.

Da går vi sammen, da.

Men jeg bestemmer, og jeg tar med huacaen tilbake.

Jeg.

Alt handler bare om deg. Du er så egoistisk.

Ja, Frøken perfekt.

Å snakke hjelper oss ikke å ta igjen inkaene. Nå må vi dra!

Gjør plass til inkafolkets chasqui!

Se på stjernene over landsbyen vår.

Det er Den store kondorens stjerner.

Ser du dem?

Drømmer du igjen?

Jeg klarer bare ikke å slutte å tenke på Walumama.

- Hun var så syk da jeg reiste. - Slapp av.