Outlast

Gjennom historien har mennesker eksistert i grupper.

Men hva skjer når disse ensomme ulvene

som foretrekker å jobbe alene, må jobbe sammen som en del av en flokk?

Dette er alt du har gjort. Jeg orker det ikke.

Du får ikke behandle meg som en underdanig kjerring.

Velkommen til Outlast ,

overlevelseskonkurransen med en million dollar som premie.

Du kan slutte når som helst.

Hvis du velger det, skyter du et bluss opp i himmelen, så fjernes du fra dalen.

Den eneste regelen er at du må være en del av et lag for å vinne.

Det er ingen lov her.

Jo, det er det.

- Dette er mitt oppdrag. - Det er ikke ditt oppdrag eller team.

Disse 16 spillerne må ikke bare overleve Alaskas nådeløse villmark...

Jeg har aldri vært så nær hypotermi som i går kveld.

Vi trenger en lege.

Deltakeren er nede. Han svarer ikke.

De må også sette sin lit til helt fremmede folk

og overleve som en del av et lag.

- Kom igjen! - Kom igjen!

Vil de ofre og binde sammen til det beste?

Ja! Vi skal spise godt i kveld.

Eller vil de bruke egoistiske taktikker for å beseire motstanderne?

- Alle tingene våre er stjålet. - Hva?

Du må jukse og stjele for å vinne.

Ikke galt å spille skittent.

Kom ut, ellers skyter vi deres indre rør!

En,

to, tre!

Selv midt i Alaskas villmark...

Kom ut, kom ut hvor du enn er.

...kan man ikke unnslippe hverandre.

Hvis de fikk muligheten,

ville de ha kuttet strupene våre.

- Hver av disse spillerne. - Skyt den.

...er villige til å gjøre hva som helst...

Kom deg vekk!

Vil du vinne eller ikke?

...for å vinne og...

Dere kan ikke slå oss!

...overleve lengst.

16 ENSOM ULV-SPILLERE

LAGER SINE EGNE REGLER

DEN ULTIMATE OVERLEVELSESKAMPEN

KUN ETT LAG KAN

Jeg er her for å kjempe. For å vinne.

Jeg scrollet gjennom Instagram en kveld

og så en reklame som sa:

"Har du det som trengs for å overleve her ute?"

Fire måneder senere er jeg her.

Seksten spillere skal konkurrere i en overlevelseskamp

om en potensiell millionpremie.

Jeg vet ikke så mye om dette showet ennå.

Jeg ser for meg en voksen Dødslekene.

De har blitt sluppet av i en fjern del av Alaska

med kun klærne på ryggen, og venter på nærmere instruksjoner.

Land på et fjernt sted og kjemp for deg selv

med folk du ikke kjenner.

Høres fantastisk ut for meg.

Disse spillerne kommer fra mange ulike bakgrunner...

Jeg er tidligere en heroinmisbruker. En forbryter, og jeg er en overlevende.

Jeg har sett noen mørke sider av menneskeheten gjennom det.

...med varierende grad av overlevelsesevner.

Overlevelsesevnene mine kommer mest av å ha vokset opp overlevelsesprogrammer.

Men de deler en vilje til å tåle de brutale forholdene i Alaska.

Alaska har vært drømmeturen min siden jeg var barn.

Jeg går turer, jakter, camper.

Jeg prøver som oftest å komme så langt unna folk som mulig.

Det de ikke vet ennå, er at den eneste måten å lykkes i denne kampen på

er ved å være en del av et lag.

Jeg har vært nomade i nesten 20 år.

Jeg er singel. Ingen barn eller kjæledyr.

Jeg er ganske fri.

Jeg er sjefen. Jeg eier mitt eget selskap.

Jeg har vært entreprenør siden jeg var 22 år.

Jeg kan ikke ta ordre eller ha en sjef.

Jeg kommer for å vinne.

Alle som kjenner meg og min familie vet at vi trenger disse pengene.

Spillerne har ankommet Alaska om høsten.

En årstid med mye nedbør, raskt fallende temperaturer

og økt aktivitet fra områdets tette bjørnebestand.

Om noen få uker begynner snøen å falle når vinteren begynner.

Kanskje spillerne ikke overlever så lenge.

Foreløpig kan de bare vente og se hva kampen har i vente for dem.

Et helikopter.

Spillerne kommer med ingenting. Deres eneste utstyr er disse lastekassene...

- Dritkult. - Ikke sant?

...som kommer med fallskjerm via helikopteret.

Må være noe bra!

Noen inneholder forsyninger, andre inneholder utfordringer.

La oss gjøre det.

Og den siste leveransen inneholder en potensiell millionpremie

for alle spillere og lag som er igjen.

Nå begynner kampen, gutter!

Med første leveranse gjort er kampen i gang.

- Er det også mennesker? - Ja.

- Jeg ser mange hovspor. - Ja.

- Dette er så rene vi vil være. - Ja.

Jeg ser fienden.

DAG 0

DAG 1

Hva har vi her?

- Hva heter du? - Corey.

- Corey. - Hyggelig å treffe deg.

- Hva heter du? - Javier.

Greit. "Velkommen til kampen. Dere er strandet i villmarken."

"Det er ingen utstemning av deltakere i denne kampen."

"Den eneste utveien er å gi opp selv."

"Dere kan slutte når som helst."

"Hvis du velger å slutte

skyter du et bluss opp i himmelen, så fjernes du fra dalen."

"Du må forbli en del av et lag gjennom hele kampen for å vinne."

"Du kan bytte lag når som helst, men du kan ikke vinne utfordringen alene."

"Begynn med disse settene."

"Vær på utkikk etter flere ressurser."

"Velg et lag på fire nå."

Dette er alt.

- "Velg raskt... - Rambo.

...og finn et passende sted å slå dere ned."

"Kulden og mørket nærmer seg."

Jeg leser fremdeles papiret og kjenner at noen tar tak i skjorta mi.

Så jeg er på denne personens lag. Jeg vet ikke hvem det er.

- Vi har én for mange. - To for mange.

To for mange.

Det er mye dømming på utséende her.

Tenk at vi valgte laget vårt.

Når du ikke kjenner noen så er det alt du har å gå på.

- La oss gjøre det. - Ja.

- Greit. - Jeg går.

Jeg går.

Vi har dette.

- Vi var det siste laget. Forstår du det? - Ja.

Jeg frøs helt i et øyeblikk

og det tok meg et sekund for å forstå hva som skjedde.

- Vi er for mange. - Jeg går.

- Jeg går. - Kom hit.

Vi møtte mange fremmede her ute. Så vi var resten av gruppen som var igjen.

Hvis vi skal sette alt på ett kort så er det dette kortet.

Absolutt.

For å skape en rettferdig konkurranse har spillerne delt seg likt i fire lag.

Alfa...

Bravo...

Charlie...

og Delta.

- La oss gå. - Ok. Vi er klare.

Med under en time til solen går ned og temperaturen synker,

må spillerne dra for å finne passende leirer.

- Aller først... - Finne ly for natten.

Hvert lag tildeles en kvadrant av kampfeltet.

De kan etablere baseleiren hvor som helst i det området.

For å etablere basen, har de fått identisk utstyr bestående av...

- Ja! - Der er den.

...en øks,

- en kniv... - Den er skarp.

...en presenning,

- et ullteppe... - For et stort ullteppe.

...en lommelykt.

Jøss!

- ...en bue med åtte piler... - Der vet du.

- ...et medisinskrin... - Førstehjelp. Sånn.

- ...flint... - Det er livet vårt.

- ...to kokekopper... - Til å koke i.

...et kart...

Vi kan finne veien.

...bjørnespray...

Alle bør gå med en sånn til enhver tid.

Ja.

...og selvsagt fire bluss, én til hver spiller, om de måtte velge...

Vi åpner ikke denne.

- Absolutt ikke. - ...å slutte.

Dere kan få den tilbake.

Det er en viltsti her oppe.

- Skjønner. - Perfekt.

Forsiktig. Gå sakte.

Ok.

- Sakte er smooth og... - Smooth er fort?

Smooth er fort.

Her.

Ikke glad i det hele tatt.

Det er ingen ressurser.

Klokka er nesten fire.

Vi har vel 45 minutter igjen av dagslys.

Vi er midt i Alaska, midt i en regnskog.

Jeg så en glette da vi kom inn.

Vamos!

I dette miljøet, med hvor uforsonlig det er,

vil den mest ufølsomme personen slite.

Når temperaturen faller under -1 grader Celcius,

kan mennesker bare overleve tre timer ute før hypotermien begynner.

Med solnedgangen på lur...

Gå på. Vi følger etter.

...må Team Alfa bygge en gapahuk før temperaturen synker mer.

Vi prøver å bygge en gapahuk, som er noe av det vanskeligste,

spesielt i tøffe omgivelser som dette.

- Pass føttene. Fortsett å se ned. - Ja.

- Hvordan går det? - Fint.

Jeg har vært heldig nok til å bruke ferdigheter i friluftsliv,

jakt, fiske, fangst, og spesielt i overlevelseskampen.

En idéell campingplass har flatt underlag,

tilgang til vann og naturlig beskyttelse mot elementene.