Finding Michael

DENNE FILMEN INNEHOLDER SCENER SOM KAN VÆRE FORSTYRRENDE FOR NOEN SEERE.

SEERDISKRESJON ANBEFALES.

Michael var storebroren min.

Han var et herlig barn. Veldig kjærlig og snill.

Mike var en glad gutt.

God sportsmann. Mange venner.

Han var en superhelt.

Hvis jeg hadde problemer, gikk jeg til Mike.

Mikey var veldig skarp.

Han var på toppnivå i det han gjorde,

men du ville aldri gjettet det.

Jeg tror han bare gjorde det fordi han ville.

For å nå verdens høyeste topp.

Mike ville bare teste seg selv.

Se hvor langt han kunne gå, hvor høyt han kunne nå.

Han døde 22 år gammel.

Han var den yngste briten som nådde toppen av Mount Everest.

BRITE DØR ETTER EVERESTS REKORD-KLATRING

Han ble etterlatt alene på fjellet.

Det er en forferdelig måte å dø på.

VÅR EVEREST-TRAGEDIE

Tjue rare år senere, og helt ut av det blå,

fikk vi tilsendt et bilde av et lik ved toppen.

Det ser ut som det kan være Michael.

Hjertet mitt sier at vi bør dra og finne ham.

Og hvis vi kan...

...få ham hjem.

Flink gutt. Se fremover.

Theodore kalles "Theodore Frederick Michael Matthews."

Vi ville begge ha Frederick og Michael som fornavn,

for Frederick er min fars navn, han døde,

og Michael er Spennys brors navn.

Jeg var ti år gammel da Mike døde.

Forsiktig. Fokuser.

Høres rart ut,

fordi jeg er 33 nå, og han døde da han var 22,

så jeg eldre enn han noen gang var.

Bra jobbet, T.T.

Men jeg ser på ham som en storebror.

Jeg klarer det.

Og tråkk, tråkk.

Da vi ble kjent med hverandre,

tidlig i forholdet vårt,

fortalte han meg om Michael,

og jeg syntes det var sjokkerende.

Det er trist.

Å miste ham var vanskeligere enn han kan begripe.

Ingen av oss hadde vurdert muligheten for å finne et lik.

Det var 20 år siden Mike døde,

og det kom fra ingensteds.

Vi fikk bildet,

og det er av et lik 8 500 meter over havet,

på samme måte som der vi trodde vi mistet Mike.

Det føles som vi kan dra og hente ham.

HØYLANDET I SKOTTLAND

Hvis det er noe vi vil vurdere,

må vi alle være på samme side.

Spesielt moren min Jane og søsteren min Nina.

MICHAELS KASSE

Husker du at vi alle hadde røde roser på minnestunden?

Dette er... Ja. Det stemmer.

Og så mange kondolansebrev.

Jeg kan lese i timevis.

Her er Yorkshire Post.

"Ung brite savnet etter rekordklatring. Stormen gjør Everest-glede til tragedie."

STORM GJØR EVEREST-GLEDE TIL TRAGEDIE

Mike skulle til topps den 13.

Men den 14. hadde vi ikke hørt noe.

Telefonen ringte.

Jeg ble bedt om å gå opp.

Da jeg kom inn i rommet,

var det bare…

…en fæl, anspent stemning.

Mamma og pappa var ikke seg selv.

De sa at det hadde vært uvær og at Mike var savnet.

Men det hadde gått altfor lang tid,

og jeg visste at han var død.

Du vet ikke om han har falt ned i en bresprekk, eller over kanten,

eller om han var utmattet,

satte seg og kollapset.

Jeg tror ikke vi lo sammen som en familie

i det som virket som årevis, som barn.

Jeg forsto ikke helt hva som skjedde.

Jeg visste ikke at jeg aldri ville få se broren min igjen.

Jeg antok at selv om han ble frosset i en isblokk, ville han tine den.

-Jeg elsker dette. -Ja.

-Han elsket det, Spen. -Ja.

Det er et flott bilde.

Sytten.

Sytten.

Tror du dette er riktig tidspunkt,

gitt at det er så lenge siden?

Det er det perfekte tidspunkt å prøve å få Mike hjem for å hvile.

-Og være med ham. -Det hadde han nok likt.

Absolutt.

-Ikke bare for oss, men… -Mer enn alt.

-Ja, for ham. -For ham også.

Dette er definitivt noe vi vil gjøre.

Men blir vi litt revet med

av drømmen om å få Mike hjem?

Vi går bare etter dette kornete bildet.

ROCKY MOUNTAINS

Det er ett navn fra Mikes ekspedisjon som jeg la merke til som barn,

og det er Dave Rodney.

Dave og Mike ble nære venner.

De delte telt og klatret sammen.

Enda viktigere, Dave var en av de siste som så Mike i live.

-Dave! -Spencer!

-Hvordan går det? -Godt å se deg.

Velkommen til Alberta-hjemmet.

Takk for at jeg fikk komme.

Stig på.

Jøss, utsikten er utrolig.

Jeg ville vise dere litt historie her.

Det var dette vi filmet i 1999.

-Det er utrolig. -Jeg vet det.

Og jeg har noe jeg kan putte oppi der.

Hva står det? Hva står det?

Det er Topp-forsøket.

Topp-forsøket. Jeg har ingen video av Mike.

Jeg har aldri sett...

-Virkelig? -...Mike på kamera.

Jeg vil gjerne se det.

-Er du klar? Er du sikker? -Ja, absolutt.

-La oss gjøre det. -Ok, la oss gjøre det.

Er det Isfallet?

Dette er Khumbu-isfallet over baseleiren

på vei opp mot leir én.

Der er Mike.

Godt gjort, Mikey!

Takk, kompis.

Godt jobbet.

Han lærte det som en proff.

Michael tester dette.

Og Mike går lett over.

-Se på det, han hopper. -Ja, det er Michael.

Ja?

-Han ser bekvem ut. -Veldig.

-Ja, ganske bra. -Ja.

Hva skjer, Michael?

Du hadde en fin base og badet med en av de andre gruppemedlemmene,

gjorde ikke du det, Dave?

Det var deg.

Uansett...

Kan jeg vise deg noe?

Familien fikk en e-post med bilder av et lik.

Jøss.

På Everest sto det at de trodde det kunne være Mike.

Og jeg lurte på, vel først og fremst, hva du tenkte?

Ok.

For det andre, om du tror det kan være ham.

-Ok. -Her.

-Jøss. -Der er kroppen.

Jeg vil ikke se hele...

Ser det ut som det kan være...

Det kan det.

Jeg gjenkjenner dette med en gang.

Spencer, dette er topp-dressen min fra 1999.

Herregud!

Men det ville også vært det samme for Michael.

Dette var det han hadde på seg den dagen.

Jeg har sett denne dressen på bilder av ham, og på toppen,

-så det er utrolig å se den. -Akkurat.

Det er rart.

Tror du det er samme dress?

Fra denne vinkelen, herlighet,

ser du den røde delen her, der vi ser løkken og borrelåsen...

Det er den, rett der.

-Borrelåsen... -Ja. Der.

Du sier kanskje, "jeg ikke ser svarte ermer",

for det er ikke synlig, dette dekker det?

Ikke sant?

-La oss ta en titt. -Ja.

Men så er det svart også, så ja, det ser sånn ut.

Er det vår eneste sjanse?

Ja. Det er alt vi har.

-Å nei. -Jeg vet det.

Men det kan være det?

Hør her. Herregud, dette gir meg håp jeg ikke har hatt før.

Det er mulig å finne Mike nå.

Det kan bli virkelighet.

Vi må se på hvordan vi gjør dette,

hvordan vi planlegger det.

Jeg vil gjerne dra til Everest.

Ikke si det til mamma.

Jeg er ingen fjellklatrer,

men det er noen jeg har kjent lenge

som kan gi meg råd om dette.

Jeg husker vi gikk på skolen, og vi var på teateret.

Det var 400 eller 500 ungdommer i rommet,

og inn kommer en fyr

som snakker om å være den yngste briten som bestiger Mount Everest.

-Bjørn! -Hei.

Hvordan går det, kompis?

-Går det bra? -Ja.

For lenge?

-Hvordan går det? -Ja.

Spennende. Kom om bord!

Takk.

Dette er gøy, dette er livet på elva, Spen på sitt beste.