Room 104

-Krus? Is? -Nei.

Jeg har aldri levert en tønne uten krus eller is.

Ok. Sånn. Takk.

-Du må nok videre. -Ok... Ha det.

-Ok. Greit. -Døren er her.

Greit.

Kom, raska på! Han er her når som helst.

Hei. Takk for at du kom.

Jeg vet det er hemmelig, men jeg lover at det blir verdt det!

Ok, folkens. Hør her.

Jeg er litt full, men...

Hei, dere... Hold kjeft, for faen!

Jeg fant ham.

Hvem da?

Graham Husker.

-Den Graham Husker? -Ja.

Er han begravet her?

-Nei. Han lever. -Hvor da?

-Faen, hold kjeft. Det er ikke gøy. -Jeg vet det, for det er sant.

-Han har vært savnet i 20 år. -24.

Hva snakker vi om her?

-Graham Husker? Musikeren, vet du? -Så... Det er 1993.

U2 vinner en Grammy for beste album igjen.

Bono står på scenen og sier-

-at årets beste album ble laget av 17-årige Graham Husker.

Albumet hans heter "The Murderer".

Alle flipper ut, for ingen vet hvem det er.

Dagen etter finkjemmer folk platebutikkene.

Det fins ingen Graham Husker. Og dette var før Internett!

Men så begynner bootleg-kassetter å spre seg som ild i gresset.

Pappa fikk en på college.

Sånn hørte jeg den første gang. En rå, enkel, akustisk EP. Fem låter.

Som en rockeopera på akustisk gitar om en gutt som var glad i moren sin.

Hun var glad i ham, men alt endte forferdelig.

For i den historien dreper gutten moren sin.

-Så jævlig bra. -Og mørkt.

Han takler ikke berømmelsen. Han blir en gal einstøing.

Og i 1996 finner de bilen hans.

Den er knust på en bro over en rasende elv.

Og han selv er søkk vekk.

Det ligger en lapp i bilen hans, og der står det:

"Jeg er ingen musiker."

Wow, dere er veldig oppspilte over dette.

-Ja! -Karer!

Jeg var på amatøraften på The Turtle, og han opptrådte på scenen,-

-men under et falskt navn: Gary Horton.

Gary Horton? Graham Husker?

Han så helt annerledes ut. Sliten og mørbanket. Men stemmen, for faen!

Stemmen var ikke til å ta feil av.

Da jeg fikk roet meg ned, gikk jeg bort til ham.

Selvsagt benektet han det. Igjen og igjen.

Jeg så ham rett inn i øynene...

...og jeg sa:

"Musikken din betød så mye for meg. Det vil jeg at du skal vite."

-Så jævlig kult. -Han avfeide meg.

Men hør her.

Jeg gikk til bilen min, og han løp etter meg.

Han sa: "Samle fire personer, i tillegg til deg selv."

"Ikke flere, ikke færre. Skaff en tønne med Keystone Light."

"Så skal jeg fremføre albumet for dere. Live. I kveld."

Hvis du kødder med meg nå...

Mr. Husker.

Det er en ære... Jeg...

Det er en stor ære at du opptrer for oss i kveld.

Vi er store fans, alle sammen.

Alle sammen?

-Ja. -Selvsagt.

Det er bra saker, ja...

Mobiler!

-Ja visst! -Ingen opptak. Oppi bagen.

Jeg misunner deg å høre dette for første gang.

Jeg har ikke plekter.

Jeg mistet plekteret.

-Jeg kan ikke spille uten. -Har du et?

Vær så god.

Låten heter "Cradle Me".

Vugg meg, vugg meg-

i dine kjærlige armer

Vugg meg, vugg meg

Det er ikke lenge til jeg blir for stor

For når jeg blir for stor...

...vil det knuse hjertet mitt

Jeg løper alltid under dekke av en natt der månen skinner

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå

Jeg roper alltid på deg, mor Vil du ta hånden min?

Å, mor

Hvor gikk du?

Unnskyld meg.

Dette er sprøtt! Han er jævlig rusa!

Det er verre og bedre enn jeg kunne håpet på.

Og bare oss fem får se det? Hva faen?

Burde vi se til ham?

Hva gjør du? Han sa ingen mobiler!

Ja, men jeg må filme dette! Det er for episk.

Men om han ser deg...

-Har dere det bra? -Absolutt!

Det er så kult.

Du, da?

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør dette.

Hei...

"Hold Me Steady."

Jeg vil nå inn i brystet ditt

Hold meg rolig nå

Jeg vil rive ut ditt bankende hjerte

Hold meg rolig nå

Å, mamma

Å, mamma

Hvorfor ser ikke hjertet ditt...

...ut som mitt?

Hvordan ser det ut?

Det høres topp ut.

-Kan jeg få se? -Se hva da?

Å, faen... Du, altså...

-Mr. Husker... Jeg synes bare... -Mobil.

Dette er for viktig til at bare fem personer skal se.

Hele verden må få oppleve det du har gitt...

Kan jeg få snakke med deg alene?

Unnskyld meg.

Jeg tror dette var en tabbe.

Folk tror de forstår hva låtene handler om.

De aner ikke.

De guttene der ute...

Det føles galt. De er bare...

Gribber?

Ja.

-Det er som om de vil spise meg. -De vil det.

Du er veldig snill...

Er alt i orden der inne?

Påfyll, takk!

Takk.

Du kan dra hvis du vil.

Det kan du også.