The Prince of Egypt

Denne filmen er en tilpasning av historien i Andre Mosebok.

Selv om vi har tatt kunstneriske og historiske friheter,

mener vi at filmen er sann mot hovedbudskapet,

verdiene og integriteten i en fortelling som er en hjørnestein

i troen for millioner av mennesker.

Den bibelske historien om Moses finnes i Andre Mosebok.

PRINSEN AV EGYPT

Gjørme

Sand

Vann

Strå

Fortere

Gjørme og løft

Sand og dra

Vann

Og reis opp

Strå

Fortere!

Med smaken av pisken På min skulder

Med salt svette på mitt bryn

Elohim, Gud i det høye

Kan du høre folket gråte?

Hjelp oss i denne mørke stund

Frigjør oss

Hør vårt kall, frigjør oss

Herre over alle, husk oss

I den brennende sanden

Frigjør oss

Du har lovet oss et land

Frigjør oss til Det lovede land

Min sønn, jeg har intet å gi

Annet enn en sjanse til å leve

Jeg ber om at vi møtes igjen

- Hvis han frigjør oss - Frigjør oss

Hør vår bønn Frigjør oss fra fortvilelse

Årene i slaveri Blir for tunge å bære

Frigjør oss

Du lovet oss et land

Frigjør oss

Fra fangenskapet

Og frigjør oss

Til Det lovede land

Hysj nå, barnet mitt

Vær stille, kjære, ikke gråt

Sov mens du vugger i strømmen

Sov og husk min siste vuggevise

Så følger jeg deg inn i drømmen

Elv, kjære elv, flyt rolig

Du bærer dyrebart gods

Kjenner du et sted Der han kan leve fritt?

Elv, før ham dit

Bror, du er trygg nå Og trygg skal du forbli

For jeg har en bønn for bare deg

Voks, kjære bror

Kom tilbake en dag

Kom og frigjør oss også

Mamma.

Kom, Ramses.

Vi skal vise Farao din nye bror.

Moses.

Frigjør oss

Send oss en hyrde

Og frigjør oss til Det lovede land

Frigjør oss

Til Det lovede land

Frigjør oss

Raskere, udyr! Dere løper som esel!

Ramses, ønsker du å få fjeset inngravert på en vegg?

Ja, én dag.

Hvorfor ikke nå?

Du drepte meg nesten!

Kom igjen. Eier du ikke humor?

Er du humor du ønsker?

Moses?

Kom igjen, Moses. Innrøm det. Du har alltid sett opp til meg.

Ja, men det er ikke mye å se opp til.

Hei!

Hei!

- Andrefødte, andreplass. - Ikke så mye lenger.

Hopp!

Havner vi ikke i trøbbel for dette?

Aldri i livet.

Hvorfor plager gudene meg

med slike uforsvarlige, destruktive, blasfemiske sønner?

- Far, hør hva jeg... - Stille! Farao snakker.

Jeg ønsker å bygge et imperium,

og dere tenker bare på å more dere

ved å rive det ned.

Har jeg ikke lært dere noe?

Ikke vær så hard mot deg selv, Deres majestet.

Du er en utmerket lærer.

Det er ikke din feil at sønnene dine ikke lærer.

- De har lært blasfemi. - Sant.

Far, det er min feil.

Jeg lurte med Ramses, så jeg er ansvarlig.

Ansvarlig.

Kjenner du meningen av det ordet, Ramses?

Jeg forstår, far...

Og forstår du oppgaven som følger med din fødsel?

De gamle tradisjonene.

Når jeg går over til neste verden,

blir du morgen-og kveldsstjernen.

Et ødelagt tempel ødelegger ikke århundrer med tradisjoner.

Men et svakt ledd

kan ødelegge rekken av et mektig dynasti!

Dere kan gå.

Far.

Far?

Du vet at det var min feil.

Må du være så hard mot ham?

Moses, du trenger aldri å bære byrden

av kronen jeg overgir til Ramses.

Han må ikke la seg villede,

ikke en gang av deg, min sønn.

Alt han bryr seg om er din anerkjennelse.

Jeg vet at han vil leve opp til dine forventninger.

Han må bare få muligheten.

Kanskje.

Kanskje det.

Gå nå.

Jeg ser dere i kveld.

Det gikk bra.

Bare gå.

Kunne vært verre.

Det svake leddet i rekken. Det var det han kalte meg.

Du er nokså patetisk.

Uansvarlig, uvitende om tradisjonene.

Han anklaget meg for å ødelegge dynastiet.

Jeg ser det nå. Der forsvinner pyramidene!

Du kan le av det.

Statuer sprekker og velter, Nilen tørker ut.

Ene og alene legger du

jordens største kongedømme i ruiner.

Fortell meg dette, Moses.

Hvorfor er det slik at hver gang du gjør noe,

så er det jeg som havner i trøbbel?

Mann!

Det er Ramses.

- Du er i trøbbel, unge mann. - Ramses, kom hit!

- Du skylder oss en unnskyldning! - Min nye ting!

Jeg er så opprørt!

- Du kan like godt gjøre det. - Du skal få svi!

Vi skal si det til Farao!

Vi skal si det til Farao, og det...

- Se på meg. Jeg er gjennomvåt igjen. - Jeg skjønte det.

Vet du hva problemet ditt er, Ramses?

- Hva? - Du bryr deg for mye.

Og ditt problem er at du ikke bryr deg om noe.

I så fall bryr du deg mye mer enn meg

om at vi er for sene til banketten.

- Jeg er ferdig. Far dreper meg. - Slapp av.

Ingen merker at vi kommer inn.

"Ingen merker det."

De unge prinsene.

Ramses, du ble nettopp utnevnt til prins.

Du er ansvarlig for å passe på alle templene.

Du bør gå bort og takke din far.

Det var visst noen som mente at han bare trengte en mulighet.

Farao,

jeg foreslår at yppersteprestene gir tributt

til sin nye regent.

En utmerket idé! Hotep, Huy!

Huy, den midjanittiske jenta.

- Det er en god idé. - Hent henne.

I Ras navn...

...gir vi til deres glede og nytelse

et eksotisk skue, stjålet fra et fjerntliggende land.

Vi tilbyr dere denne delikate ørkenblomst.

La oss inspisere denne ørkenblomsten.

Mer som en ørkenkobra.

Ikke mye til slangetemmer, du?

Derfor gir jeg henne til deg.

- Nei, det er sjenerøst, men... - Jeg gis ikke bort til noen.

Særlig ikke en arrogant, bortskjemt drittunge!

Skal du la henne snakke sånn til deg?

Du skal vise stor respekt for en egyptisk prins.

Men jeg viser deg all respekten du fortjener. Ingen!

Nei. Vent!

- Rolig. - Knyt opp tauet!

Jeg krever å bli frigjort!

- Stille. - Slipp!

Som du ønsker.

Du, tørk henne, og send henne til Moses' kammer.

Om det gleder deg, far, blir min første handling som regent

å utpeke Moses

til kongelig sjefsarkitekt.

Vel.

Greit.

Kom igjen.

Vakter.

- Prins Moses. - Moses.

Det ligger en mann bundet på rommet mitt.

- Undersøk det. - Straks, sire.

Vær så snill, jeg trenger vann.

Jeg har en lang reise foran meg.

Må Gud beskytte deg.

Takk.

Jeg beklager. Jeg...

Tilgi meg. Jeg...

Jeg forventet ikke å se deg her,