Cheech & Chong's The Corsican Brothers

Historien er full av menn som sto frem og møtte skjebnens utfordring.

Heltmodige menn, berørt av revolusjonens glød og lidenskap.

Dette er tatt ut av de romantiske og voldelige sidene i historien.

En sann historie om to noble brødre,

om ándsfellesskapet som samlet dem, og deres hengivenhet til en god sak.

Deres dristige eventyr har vært glemt altfor lenge

kanskje fordi de ikke søkte berømmelse.

Men på denne fine sommerdagen i Paris tar skjebnen affære.

Alle sammen!

Kom igjen, alle sammen.

Mer penger?

Har dem.

Gå inn og sjekk sikkerheten.

Greit. Kysten er klar.

Tror jeg setter meg der.

Monsieur. "Seafood plate" (s'il vous plait).

Ikke rart Elvis aldri dro på turné her. De snakkerjo ikke engelsk.

Hvor mye tjente vi i dag?

En hel haug. Hvor mye er de verdt?

Aner ikke. Men er det ikke topp?

I USA hadde de fengslet oss for å spille på gata. Her får vi penger for å slutte.

Det er kultur. Ikke glem det.

- Hva er dette? - Det du bestilte. "Seafood plate".

Få det bort. Kom igjen, Kongen er allergisk.

Jeg kan ikke spise musling hvis de ikke sitter fast i noe.

Vi har revolusjonert rocken. Vet du hvor mange steder vi ikke har spilt?

En revolusjonær tanke.

Rock 'n roll, det er det som skal forandre verden.

Revolusjonen vil bli en musikkrevolusjon, rock 'n roll.

Du har merket. Armen din.

Dine lepper. Du har merket.

Han har merket, du har merket, Er dere brødre?

Vi er Marx Brothers.

Jeg har noe viktig å fortelle dere.

Men først trenger jeg penger.

- Gi henne litt penger. - Det kommer.

Jeg trenger mer penger. Det kommer.

Gi henne mer penger, så kommer hun fortere.

Mer penger. Jeg kan fortelle første del.

Hun kan fortelle første del.

For lenge siden, på en øy, langt, langt borte...

Selv før de ble født var brødrenes liv merket av ironi og intriger.

Faren var en rik og mektig aristokrat,

og hadde det ikke vært for et lite sidesprang fra hans lidenskapelige kone,

hadde kanskje våre helter blitt oppdratt som herrer,

og vi ville ikke hatt en historie å fortelle.

Kokende vann. Masse. Gå din vei.

Spre beina.

Man kan se hullet.

Dra. Og sett stangen bak.

Dra den ut nå.

Press.

Press. Kom igjen.

Bra. Dra.

Vi klarte det. Takk Gud for det.

Herregud.

Tross tapet av fedrene, fikk Lucien og Louis, som de het,

en lykkelig barndom og ble oppdratt som bønder.

Mln.

Mln.

Mln.

Oppdragelsen kunne ikke skjule at de ikke var noen vanlige bønder.

De røpet sitt opphav med et så sterkt ándsfellesskap

at begge følte den andres glede og smerte.

Og med årene viste det seg å være en tung byrde å bære.

Jeg går på markedet. Oppfør dere nå.

Ja.

Beklager.

Din ape.

Hold kjeft, din ape. Vi må finne på en historie.

En drage kom forbi...

En drage kom forbi og han pustet på huset...

Og satte fyr på det.

- Og så drepte viden. - Nei. Vi skulle drepe den.

- Men den stakk av. - Så drepte viden.

Vi slukket brannen...

- Vi skulle slukke brannen... - Og sigøynerne stjal oss.

Rett før vi fikk slukket brannen stjal sigøynerne oss.

De tok oss med over elven.

Så drepte de oss. De hadde tenkt å drepe oss.

De bandt oss med gullenker. Men så drepte vi dem.

- Med en gitar. - Vi drepte dem alle.

Fordi de ville dra hjem og drepe alle hjemme.

Det vil de tro på. La oss gå hjem.

- Hvor skal du? - Jeg skal hjem.

Hjem er denne veien.

- Du er dum. - Du er sprø. Det er den veien.

- Tror ikke det. - Tror det.

- Tror ikke det. - Vi ses hjemme.

- Hjem er den veien. - Jeg er der før deg.

- Du vil gå deg vil. - Tror ikke det.

Vent og se.

Ser ut som det er her.

Hallo?

Noen hjemme?

Barnepike?

Hvor er alle sammen?

Rør deg og du er død. Hvem er du og hva gjør du her?

Jeg kom hjem. Jeg pleide å bo her med broren min.

Du lyver. Jeg pleide å bo her med broren min.

Lucien? Det er meg, Louis.

Husker du meg ikke? Jeg er broren din.

Du lyver. Broren min var ikke meksikaner.

Se. Det er meg.

Hvor ble det av deg?

Jeg ble fanget av sigøynere. Og de tok meg med til Mexico.

- Du lyver. Du gikk deg vill. - Nei.

- Jo. - Sigøynerne tok meg.

Jeg har bodd i Mexico hele tiden.

Du ser godt ut. Men du ser sámmeksikansk ut.

Jeg er godseier nå. De kaller meg Don Louis.

Bortsett fra nå jeg blir sint, da sier de Crab Louis. En meksikansk spøk.

Du ser forferdelig ut. Hvorfor? Hvor er alle?

Vi har hatt elendige tider siden du dro.

Onde menn styrer landet. Folk er enten døde eller i fengsel.

Disse onde mennene voldtar ákrene og plyndrer damene.

Ja, det var onde menn.

Ja, det var bare to ting en fransk bonde kunne regne med:

Død og skatter.

Og med de noe overdrevne metodene til skatteinnkreverne,

fulgte det ene ofte det andre.

Det er godt å være tilbake i skogen. Det er så stille.

Det er gifteik.

Hei, bror? Hallo?

Du ville vært død.

- Hva driver du med? - Trener til revolusjonen.

- Med en potet? - Det er ikke bare en potet. Se her.

Ned.

Hva var det?

Og bak alle morderiske handlinger sto den onde Fuckaire.

Min lille Poofter.

Du må ikke søle deg til på den skitne bonden.

Vi vet hva han har gjort.

Han har stjålet tømmer fra den kongelige skogen.

Han sier at det er til ovnen, for å varme hans sultende barn.

Tror man på det, tror man på alt. Jeg vet hva den er til.

Han skal lage våpen av den. Han burde visst at våpen er ulovlig i mitt rike.

Eller i dronningens rike. Det tror hun i hvert fall.

Kjære, lille Poofter. Gi meg en nuss.

Halitose.

Min venn, ser du hvor snille vi er mot dere skitne bønder?

Vi hentet din kone, så hun kan bli med deg. Sitter dere komfortabelt?

Gjør dere? Det kan vi ikke ha noe av.

Strekk beina hans. Mer.

Har du spist taco noen gang?

Nei, det fins vel ikke tacos i Frankrike.

Jeg husker denne restauranten jeg jobbet i...eide.

De hadde en konkurranse om hvem som kunne spise flest.

Jeg spiste 143.

Og jeg var fortsatt sulten. Men de måtte stenge restauranten.

Jeg er så sulten at jeg kunne spist en smultbolle med hår på.

Her, valp.

Du store. Jeg er blitt truffet av dritt.

Poofter, så du hva som skjedde?

Hvor er min vesle Poofter? Jeg kan ikke miste min Poofter.

Beklager at jeg forstyrrer dere som har det så travelt, har dere sett Poofter?

Ikke?

Nei. Ikke kom tilbake. Let etter Poofter!

Det er mye kjøtt på en slik rakker.

Lurer på om han vil ha noe. Hei, valp. Kom igjen.

Sånn ja. Liker du det? Smaker det godt?

En djevelsk, liten hund. Går rett i strupen.

For en jeger. Vi bør ta ham med oss.

Han tilhører Fuckaire. Ikke rart han er så djevelsk.

Vi får passe oss.

Fuckaires menn vil nok lete etter ham.

Beklager, jeg burde ha visst bedre.

Slapp av. Vi har bare hunden deres. Hva er det verste de kan gjøre med oss?

Dette blir ikke så verst. Dette er som en country club.

Må være de andre fangene. Vi gidder ikke å bli med i noen gjeng.

Da blir alt så komplisert. La oss holde vårt på det tørre, sone straffen og dra.

Damer også, dette blir ikke så verst.

Dette er vel ikke et av de fengslene der man må klippe seg?

Så du det?

- Rolig. - Hva?

Se på alle sammen. De misunner oss.

Hei, vil du være meg? Vi kan bytte. Vi er omtrent samme størrelse.

Det er begått en feil. La oss gjøre en avtale.

Fuckaire.

Vi takker deg for at du lar oss vise vårt folk hvordan skikkelige menn dør.

Du kan drepe oss, men du vil aldri drepe revolusjonen.

Jeg er korsikaner. Jeg er ikke redd for å dø.

Så synd at slike tapre ord skal bli dine siste ord.

Kan jeg få si noe?

Jeg er meksikaner, og jeg er redd for å dø. Jeg vil leve.

Vi gjorde ikke hunden din noe. Vi kidnappet ham ikke, vi fant ham.

Du burde vært takknemlig. Du burde gitt oss belønning.

Men vi glemmer det, gjort er gjort.

Vær tapper. La meg være den første som dør for revolusjonen.

La ham være den første som dør. Greit, vær den første som dør.

Vent. De hugger hodet av ham, jeg vil føle smerten. Vent litt.

Der er han.

- Hvor? - Der.

Mine venner, dere skitne...dere bønder,

Jeg har bestemt i all min nádighet,

fordi jeg er så barmhjertig,

å spare livet til disse to korsikanske brødrene.

Frihetens håp lå i luften.

Men akkurat idet brødrene ble hyllet som helter,

begynte de siste bitene i deres komplekse skjebne å falle på plass.