Norsemen (Vikingane)

Jeg kan ikke få stresset nok viktig- heten av å ha et vakkert hode med hår.

Helt enig.

Håret er min stolthet og min pryd. Hva ville jeg vært uten?

-Det er ikke godt å si, det. -Én ting har jeg lært:

Håret til en mann sier alt om hans personlighet.

En skallet mann er som en blank runepinne.

Null personlighet. Null innhold.

Og vi som har tykt, sterkt hår, -

- har flere valgmuligheter når det gjelder utseendet.

Nei, man er ikke bundet til én sveis som når man er skalla.

Hei, hei.

Min kjæreste kone. Du er altså - så vakker.

-Takk, elskling. -Jeg kunne ikke fått en bedre kone.

Jeg kunne ikke fått en bedre mann. Men vi må nesten dra nå.

En hedersgjest kommer ikke for sent til Jarl Bjørns gilde.

-Er jeg fin på håret? -Helt topp. Bra kjemmet, Hund.

Gjør du kammene klare til jeg kommer tilbake?

Så kan vi eksperimentere med nye sveiser og frisyrer og ... Gleder meg.

Ha det fint.

Varg! Endelig er du her. Min aller beste venn.

Reidun. Vakrere enn noensinne.

Bjørn, det er ingen mann jeg setter høyere.

Like så. Like så.

Vi er sjelevenner som har kjent hverandre siden vi var pattebabyer.

Vi deler verdensanskuelse, humor og snakker fortrolig med hverandre.

Vi respekterer hverandres særegenheter.

Og vi våger å være sårbare foran hverandre.

Det gjør vi, Varg.

Og du har vært en uvurderlig støtte- spiller når livet ikke har vært lett.

Hadde alle hatt en slik bestevenn, hadde verden vært et bedre sted.

Skål!

Syns du begynner å bli tynn i hyssingen, jeg?

-At det var? -Ikke noe.

Bare at du begynner å bli litt tynn i hyssingen.

-Ja, ikke sant? -Nei, ikke si det, da.

-Hårmanken er hans store stolthet. -Manke og manke.

Gratulerer med Midgards skrinneste manke.

Midgards skrinneste manke? Absolutt. Bra humor, det.

Nei. Unnskyld, Vargen min, ikke tenk på det.

Du ser like fin ut med tynt hår. Kanskje enda finere, faktisk.

-Du kler faktisk hårtap. -Absolutt.

Det var ikke meningen å gjøre narr. Håravfall kan være psykisk belastende.

-Jeg håper du kan tilgi meg? -Du er tilgitt. Ikke noe problem.

Jeg er ikke typen som bærer gnag.

Da setter vi oss til bords!

Der oppe!

Stopp!

Stopp! Løp!

Opp! Opp!

Hold kjeft! Ikke skrik!

Syns du begynner å bli tynn i hyssingen ...

Du kler faktisk hårtap ...

Gratulerer med Midgards skrinneste manke ...

-Du er ikke sur for de hårgreiene? -Nei, nei.

Det skal være litt takhøyde blant oss gode venner.

Jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg lo.

Kjære deg, latter er et spontant emosjonelt utbrudd.

Det er noe man ikke har kontroll over.

-OK. Unnskyld uansett. -Ikke noe problem.

Jeg syns det er litt kaldt her.

Jeg syns det er grei temperatur, jeg.

Jeg har lyst til å ha det litt varmere.

Bare sitt, jeg skal ta hånd om det.

Jenta mi.

Dostangsystemet er basert på gjensidig tillit.

Her er kroppens mest private deler på utstilling.

Det er alles ansvar å holde seg unna.

I går hadde vi en episode hvor dostangbanditten var svært vågal.

Oddvar?

Jeg sitter på dostanga, passer mine egne saker, aner fred og ingen fare.

Plutselig kommer en hånd skytende opp fra bakken -

og begynner å smeike meg i skrotum.

I en perfekt verden hadde vi hatt et eget avlukke, -

men der er vi dessverre ikke enda.

Orm! Kom opp hit.

Nå er det viktig at hele høvding- familien står samlet og viser avsky.

Ja. Først må jeg si at -

- mine tanker går til Oddvar og hans nærmeste.

Men jeg syns hun har fått sin straff -

- for det jeg kaller uskyldige revestreker.

Dette er ikke revestreker! Dette er overgrep.

Tanken på at hun der har stirra meg inn i brunøyet, -

- det er traumatisk. Rett og slett.

Jeg kommer til å måtte jobbe masse med å komme over dette.

Men vi vet ingenting om motivasjonen hennes.

-Kanskje hun må få utløp for noe. -Orm ...

Kanskje hun har blitt holdt utenfor hele livet, ble ekskludert fra ting, -

- så det å luske rundt dostanga er hennes måte å føle nærhet på.

Så ... Men hva vet jeg? Ingenting. Det blir ren gjetning. En hypotese.

Takk for innspillet, Orm. Men tilliten er brutt på en nidingete måte.

Derfor skal vi sende dostangbanditten til Helheim.

Der dostangbanditter hører hjemme.

Nei!

Vent! Vent! Dere har blitt lurt!

Jeg skal si hvem dostangbanditten er!

Ja, og det kommer til å sende sjokkbølger gjennom hele Norheim.

Det er ingen ringere enn ...

Skrotumkikkeren, det er ...

Jeg bare mistet litt tålmodigheten. Hun dro den litt for langt.

Hun nøt å være midtpunktet litt for lenge etter min smak.

Varg?

Varg!

Varg!

Varg?

Oi!

Ingenting. Øyet ser helt bra ut.

Hvordan var gildet, da?

Ser ut som det gikk litt for seg.

-Ta meg med hjem. -Hvor er Reidun?

Kona di. Reidun. Skal hun være med hjem?

Jeg vil hjem. Ta meg med hjem.

Kom igjen! Hal i og dra!

Mat! Det er genitaliensk i dag.

-Hva sier vi da? -Takk. Tusen takk.

Bra!

Det er greit med mark i brødet, men hva er den bismaken, da?

Han sa det var genitaliensk.

Så det er sikkert en bismak av uvaskete genitalier.

At han gidder, altså.

Ordspill? Det er bare så nedrig.

Han tester oss sikkert. For å se om vi klager.

Men jeg skal ikke bryte sammen. Jeg skal holde ut - for dere.

I denne miserable verden er dere det eneste som holder meg oppe.

Vi skal jobbe og slite til én dag -

- da vikingene skjønner at vi fortjener friheten vår.

Visste dere at høvdingen frigir én trellefamilie hvert år?