The Summer I Turned Pretty

Tidligere på Sommeren da jeg ble pen...

Du hadde ingen rett til å røre noe. Det var hennes ting.

Moren deres kunne ha advart dere.

- Har du snakket med treneren? - Leiren er om fire dager.

Sterke damer trenger roser også.

- Milo hadde aldri gått med dress og slips. - Milo er ikke din perfekte mann.

Vi så deg og Jeremy.

Det er noe, samme hvor langt fra hverandre dere er.

Du må ikke hate oss.

Men jeg tenker på henne hele tiden.

En kjøper har gitt et bud jeg har godtatt.

Huset er solgt.

SOMMEREN DA JEG BLE PEN

Er det solgt?

Solgte du huset de siste 12 timene?

Ja. Til en nydelig familie med tre barn

og en slags puddelblanding.

- Det kan ikke være over. - Jo.

Jeg trenger nøklene deres.

Du nyter nok dette.

Mamma, ikke gjør dette.

Skye, mener du det?

Jeg sa at jeg skulle selge huset. Dere nektet å tro det.

Jeg liker det ikke, men jeg innrømmer at jeg er lettet over at det er over.

Kom igjen, Skye. Unnskyld meg.

Mamma.

Jeg vil ikke krangle.

Jeg vet at det har vært noen tøffe dager.

Jeg har ikke glemt at du ikke ble tatt godt imot.

- Det har ikke endret seg. - Jo, for meg.

Jeg liker byen, og jeg liker huset... Jeg liker den dumme stranden.

- Men du hater vannet. - Du hater vannet.

Jeg vet ikke. Jeg trives her.

Og ikke på grunn av medisiner.

Jeg vil at du skal være lykkelig.

- Jeg vil du skal bli kjent med dem. - Gjør du det?

Jeg føler at du har holdt meg unna og fortalt meg det negative.

Dette stedet er det siste som knytter oss til dem.

Det var ikke meg. De ville ikke ha oss her.

Jeg snakket med Conrad og Jeremiah...

Det som er gjort, er gjort, Skye.

Jeg kan ikke gå til kjøperne

fordi du vil ha tid til å leke med søskenbarna dine.

De tar kontakt om de vil møte deg.

Bare ikke bli overrasket om telefonen ikke ringer.

Jeg vet at du tror

du vil få en avslutning ved å selge huset.

Men det får du ikke. Aldri.

Hvorfor er du så sikker?

Du selger det ikke for avslutning, penger eller en annen grunn.

Du selger det for bekreftelse.

At du aldri... At vi aldri kan høre hjemme her.

Og hvis du prøvde, ville det bli drittjul igjen.

Hvorfor kjøpte jeg ikke nok til å fylle dem?

Ta litt av mitt. Jeg kjøper alltid for mye.

- Mener du det? - Ja, her.

Takk.

Jeg er så glad du er her, Jules.

Jeg også.

Fyller du din egen strømpe?

Jeg gjør alltid det.

Adam pleier å sovne når han legger barna på julaften, så...

Ikke si at du har kjøpt dine egne gaver.

Jeg vet iallfall at jeg får det jeg ønsker meg.

Ikke misforstå, men du giftet deg med faren vår.

Jules...

Beklager.

Jeg savner ham i dag.

Det er rart å ha jul uten ham.

Det vet jeg ikke.

Kanskje vi kan kjøre til huset i Cousins i morgen?

Det er vårt nå. Vi må finne ut hva vi må gjøre.

Hvem får det når.

Jeg sa jo at jeg ikke er interessert i det. Det var et mareritt.

Kom igjen. Det var ikke bare ille.

Du pleide å ta meg med på strandturer i solnedgangen.

Du, pappa og Lillian var en perfekt familie.

Jeg var outsideren som ingen ønsket.

Jeg ville ha deg der. Det gjorde pappa og mamma også.

Vær så snill. Lillian tålte knapt å se på meg.

Kan du droppe martyrmentaliteten?

Du fremstiller henne som Meredith Blake fra Foreldrefellen.

Jeg overhørte at hun spurte pappa

om hvor lenge jeg måtte komme,

for jeg gjorde alle ulykkelige med mitt sure ansikt.

Ok, hvis hun sa det...

Hun sa det.

Det var stygt sagt, men kom igjen,

som foreldre har vi vært leie og hatt et dårlig øyeblikk.

Ikke klandre henne, og ikke klandre meg.

Derfor sa jeg ikke noe, for du skjønner det ikke.

Tror du jeg fant på det?

Mamma, åpenbart ikke.

Faren din var en emosjonelt tilbakeholdende dust.

Og tante Susannah var i fornektelse om foreldrenes bedritenhet.

Men da Conrad og Jeremiah kom til deg

med en versjon av huset og familien som ikke passet,

ville du ikke høre.

I stedet for å høre

kvittet du deg med tingene deres og godtok det første budet?

- Det var et veldig godt bud. - Mamma!

Du har det største hjertet.

Det er trist å se deg lukke det på grunn av fortiden.

Du må trekke deg fra avtalen.

Det funker ikke sånn.

Sett deg i bilen. Vi må være i Boston til kl. 10.00.

Nei.

Mamma, jeg er glad i deg, men jeg kan ikke bli med.

Dette er ikke riktig.

Jeg er glad i deg også, Skye.

Men du tar feil.

Vi ses på hotellet når jeg kommer tilbake.

Jeg vet at det ikke går så bra nå,

men det er alltid mørkest før daggry.

Ikke denne gangen.

Beklager. Jeg prøvde å få henne til å stoppe avtalen.

Det er ikke din feil.

Nei, men hun er moren min,

så jeg skjønner om dere er sinte på meg.

Jeg takler henne ikke nå.

Ingen er sint på deg, Skye.

Skal vi dra hjem nå?

Ja, det er over.

Nei.

Vårt siste minne kan ikke være dette.

Alle er ulykkelige og beseiret.

Dette stedet fortjener et bedre farvel.

Som hva da?

Mamma kom til strandhuset for første gang etter at faren hennes døde.

Det skulle bare være de to,

men Susannah hatet at huset føltes tomt,

så hun arrangerte en stor fest.

Alle danset og drakk, og de badet ved midnatt.

Susannah sa at det var som Gatsby eller noe.

La oss arrangere en fest.

- Jeg er med. - Jeg også.

Tre med meg.

Jeg gleder meg.

Er du med?

Jeg tror det er det mamma hadde ønsket.

Ville elsket det.

Bra. Alle sammen må dusje, hvile, så setter jeg dere i arbeid.

Ok.

Går det bra?

Ja.

Vent.

Men seriøst.

Jeg vet at du har mye å tenke på.

- Huset, Stanford... - Jeg skal ikke til Stanford.

Jeg sier det bare.

Jeg støtter at du omfavner din zen.

- "Omfavner min zen"? - Ja.

- Er det mantraet til jenta di Taylor? - Taylor er ikke jenta mi.

Det så ikke slik ut i går.

Jeg ser hva du gjør.

Men Taylor har god terapi på lur,

til tross for tvilsomme kilder.

- Zen kan være bra for deg. - Hva enn du sier.

Ok. Du pleier enten å leve

veldig høyt, der alt er fantastisk,

eller her nede, der alt er jævlig.

Zen?

Omtrent der.

Vær zen.

Kom igjen, arranger en rå fest for dette strålende huset.

Kjenn på følelsene. Gi slipp på kontrollen.

Hvis jeg går med på å være zen, slipper jeg ut av kjøkkenet?

Greit. Jeg skal prøve å være zen.

- Unnskyld, hva sa du? - Jeg skal prøve å være zen.

Én gang til. Jeg tror ikke jeg hørte deg.

Jeg skal prøve å være zen.

Ok.

Har du sett noen håndklær? Jeg må dusje.

Jeg tror Steven fant noen til tørk ved bassenget.

Du kan spørre ham.

Jeg fortalte Marcy at hun må sove med Donna siden du blir med på leiren.

Hun er veldig glad for det.

Angående det, treneren svarte.

- Å? - Ja.

Lar hun deg starte? Ellers er hun en idiot.

Hun ba meg om å ikke komme.

Hva? Jeg ringer henne.

Nei, ikke gjør det. Jeg fortjener det.

Jeg vet ikke hvorfor... Det var dumt å tro at hun ville si ja.

Det er synd.

Jeg føler at jeg ødela hele året.

Drit i det.

Hvis du ikke er på laget, så slutter jeg.

Du er grunnen til at jeg ble så lenge.

Slutt. Det er...

- Jeg mener det. - Slutt.

Du tar laget til delstatsmesterskapet.

- Ikke våg å svikte meg. - Nei!

- Jo. - Det er skikkelig irriterende.

Kjøringen er noe dritt, og jeg må våkne grytidlig.

- Jeg skal finne et håndkle. - Belly!

Du vet de stedene du alltid havner i drømmene dine?

Underbevisstheten din tar deg med dit fordi det er et trygt sted i livet.

Ja.

Huset er det for meg.