Beacon Point

- Hei, jeg er Zoe. - Hallo, hyggelig.

Kom inn.

Som dere ser er det lite. Kanskje ikke det ideelle stedet for en ny familie.

Men la oss ta en titt.

Ikke nok skapplass.

Bare ett bad. Hagen leder rett ut i skogen.

Hvem vet hvilke ville dyr som lurer der.

Man vet aldri. Ta en av Larrys brosjyrer i tilfelle.

Det var hyggelig. Takk så mye for deres tid. Ha det. Kjør forsiktig.

Skitt.

- Skal du ha på deg det? - Dette eller en gallakjole.

- Hvordan kunne Larry gi deg ferie? - Jeg sa opp.

Jeg vil ikke ende som pappa. Det fins mer enn jobb.

- Klikket han da du fortalte det? - Jeg har ikke sagt noe ennå.

- Yo, yo. - Drake.

Phil, hva skjer? Ingen dårlig dag for en vandring.

- Blir det fem i dag? - Fire, herr Bernstein har influensa.

Så leit.

- Hvorfor er du omkledd? - Sett deg. Vi må prate.

- Hva er det? - Drake...

Jeg liker deg. Du er en suveren guide.

Jeg kan bare ikke beholde deg.

- Tøyser du? - Jeg burde sjekket deg før.

Det er vanligvis en formalitet. Jeg visste ikke at du var dømt.

Jeg kan ikke beholde deg med dette.

Hvordan vet du at dette engang er jeg? Jeg er ikke den eneste Drake Jacobs.

- Jeg er lei for det, Drake. - Phil, kom an.

Jeg forstår hva du mener. Men det er ikke meg.

Jeg tar denne turen først og siden løser vi det.

Jeg kan ikke. Jeg vil at du tar med deg alle sakene. Jeg tar turen.

- Kom an! - Ikke gjør det verre enn det er.

- Jeg ber deg om ikke å gjøre det. - Drake...

Mamma ligger på sykehus. Hun har kreft. Jeg er alt hun har.

Jeg trenger jobben.

Jeg trenger satellittelefon og første-hjelpen-kassen før du går.

Vet du hva...? Dra til helvete.

Dra til helvete... Legg ned telefonen.

- Jøss. - Ikke rør meg!

- Ut med deg! - Ro deg ned! Ikke rør meg!

Faen.

Jeg har en gave. Det er ikke noe spesielt.

Tenk at du har kjøpt en gave til meg.

- Du vil elske den. - Jaså? Hva har du i vesken?

- Pepperspray? - Du kjenner ikke de folkene.

- Hva om du er den eneste jenta. - Jeg blir antagelig den eneste jenta.

Hvor mange kvinner vil vandre i Appalachene i 10 dager?

Ingen.

Dan. Jeg skal med på 10-dagersvandringen.

Vandringen er avlyst. Du kan få tilbake pengene, eller booke om.

Jeg har flydd fra San Francisco for dette.

- Jeg flyr ikke bare hjem. - Beklager, det er avlyst.

Phil bekreftet forrige uke. Han kan sikkert ordne opp dette.

- Sa du 10-dagersturen? - Ja.

- Ja, den er fremdeles aktuell. - Så det er i orden?

Jeg er Brian. Min bror Sam. Vi skal med på vandringen.

- Kall meg Cheese. - Dan.

Jeg er Drake. Jeg er deres guide.

Jeg leder turen og passer på at det ikke skjer dere noe.

Vent litt, karer. Stopp der.

Håper dere har med sko og regntøy. Dere kan ikke låne av meg.

Vi sikter på å gå 16 km per dag. Vi får se hvordan dere klarer det.

Jeg vil ikke at noen faller etter. Da ødelegger du timeplanen.

Det er en farefull vandring. Dere må holde øynene åpne.

Vi er langt fra sivilisasjonen.

Dere må følge ordrer, holde takten og ikke gjøre noe dumt.

- Hva? - Det sto noe om førstehjelp?

Holder dere dere til det, så får vi en fin vandring.

Hei!

- Skal hun med oss? - En jente?

Hei, jeg er Zoe. Er dette vandringen?

- Du er sent ute. - Ja, vi kjørte oss vill. Her.

- Barbie, ryggsekken din. - Å, takk.

Vi setter i gang. Vi har lang vei å gå før vi slår leir.

Har du med alt? Kanskje du skulle tatt med TV?

- Jeg tok med en bærbar. - Selvsagt. Vent litt.

Hva er det med deg?

Det er dyre greier.

Du kommer til å takke meg når vi er oppe i fjellene.

Vil du virkelig bære på det i 14 mil?

- Det var derfor jeg kjøpte det. - Kom an.

Det er faktisk bedre.

- Er du ok? - Ja.

Sånn er det når man har sittet foran en datamaskin i 20 år.

Nå tar du iallfall en pause fra det. Bare jobb og ikke noe gøy, hva?

Jeg trodde det var det kona Mi ville.

Penger, fint hus, To BMW-er. Hun forlot meg for yoga-instruktøren.

Namaste! Jeg gjorde alt for henne og hun bare dreit i det.

Kom igjen nå! Kom an.

Moro.

- Jeg trodde du skulle ombestemme deg. - Hvorfor?

- Forrige gangen virket du oppbrakt. - Det var pappas begravelse.

- Hvordan går det med eksamen? - Jeg klarte den.

Bra. Jeg ville så gjerne bli ferdig med high school.

College er så mye bedre.

Jeg tror jeg skipper det. Jeg har ikke karakterene og mamma har ikke pengene.

- Jeg hadde tenkt å få en jobb. - Det er ikke noe galt med det.

Utdannelsen min har ikke gitt meg det døyt.

Hva faen er det?

- Hva er det? - Det ser ikke bra ut.

- Hva gjør du, Cheese? - Cheese!

Dette var ingen god ide.

Unnskyld meg.

- Jøss, hva skjedde? - Det ser ut som et bjørneangrep.

Slapp av, skogvokterne er på vei.

Drake... Drake!

- Kom an. Vi må fortsette. - Men hun, da? Skal vi ikke gjøre noe?

Det er fælt, men hjelp er på vei. Vi fortsetter.

Jeg er enig med Drake. Vi drar herfra.

Hei, er ikke det hovedstien?

Dere har betalt for en guide, hva? Hvis dere går den, trenger dere ikke meg.

Vi går ved siden av ruta. Kom nå.

- Bjørnen, da? - Bjørnen går ikke løs på fem.

- Forsiktig. Våte sko ødelegger dagen din. - Gå sakte, så går det bra.

Unnskyld.

Det blir ti lange dager.

Denne veien. Hold følge.

Gå foran. Jeg tar dere igjen.

Bare gå.

Hallo?

Folkens!

Hallo?

Folkens!

Folkens, vent.

Dere vil få se ting som de på hovedstien aldri får se.

Det blir vakkert.

- Er du ok, Dan? - Ja, ingen problemer.

Ok, vi hviler en stund.

Det er første gang jeg ikke har Internett eller en mobil som virker.

Regjeringen vil at man skal være koblet opp-

- så at de kan kontrollere deg. Det er svindel.

Jeg syns det er et godt liv.

Jaså? Har du lest nyhetene? Det står overalt.

Overvåkningsdroner, NSA samler informasjon, spionsatellitter.

De tar rettighetene våre og integriteten vår og ingen bryr seg.

Det er ganske skremmende.

Dette var cherokeenes land. Det var hellig grunn.

Inntrengere ble drept med en gang.

Nunaheene, eller de udødelige ble sagt å bo fjellene.

De var vokterne, spirituelle guider. Og de hjalp cherokeene.

Da cherokeene ble fordrevet, dro nunaheene og etterlot et tomrom.

- Hva skjedde? - Skyggefolket kom og hjemsøkte fjellene.

- Den hvite mannens forbannelse. - Han prøver bare å skremme dere.

Skrøner, spøkelseshistorier.

- Jeg syns det er fascinerende. - Jeg forteller bare om legenden.

Det er trist, det vi gjorde mot dem.

Cherokeene, altså.

Det var sykdommer som drepte de fleste. Sånt de ikke var immune mot.

Det er sant.

Jeg tørner inn. Vi har en travel dag i morgen.

- Dere burde gjøre det samme. - God natt, Drake.

- Hva gjør du? - Ikke noe. Jeg slår lens.

- Er det gress? - Nei, ikke tale om.

Jeg kjenner lukta. Jeg bryr meg ikke. Kan jeg få røyke litt?

- Alvorlig talt? - Ja. Jeg røykte hele tiden på college.

Jeg spilte gitar i et metalband.

Det var selvsagt lenge siden. Kom igjen, da...

- Det var sterkt. - Det er bra gress. Vær forsiktig.

Nei, det er bra.

- Hva var det? Hørte du? - Jeg vet ikke. Kanskje.

Faen, Drake. Jeg dreit nesten i buksa.

- Hva gjør dere her ute? - Ingenting...

Vi pisset.

- Sammen? - Liksom.

Kom. Dere skal ikke forlate leirområdet. Det kan være farlig her ute i mørket.

Sjo! Bort herfra!

- Hva var det? - En bjørn. Han var ute etter maten.

- Er den borte? Er vi trygge? - Den stakk. Den var ute etter maten.

Hvem lot maten ligge ute? Jeg sa at alt skulle henges opp i treet.

Jeg er lei for det, Drake. Det var ikke meningen.

Rydd opp før bjørnen kommer tilbake.

Jeg er lei for i natt. Jeg ble sulten og glemte å legge vekk maten.

- Matnoie. - Dere må være fokusert.

Dette er ingen vits. Naturen tilgir ikke.

Jeg skal gjøre en riktig fjellmann av deg, Dan. Det lover jeg.

Vi burde kanskje ha klengenavn.

Jeg leser Just passin Thru", der har alle klengenavn.

- Ok, ditt blir Snickers. - Herlig.

Nei, ikke noe sånt. Mer som Wandering Wolf, noe kult.

- Hva blir sagt om Wolf Down Snickers? - Hva kommer Cheese fra?

Pappa kalte meg det, for jeg spiste bare ost.

En gang spiste jeg en hel ost. Jeg var stappmett i en uke.

- Jeg har vært der... Det er ikke bra. - Skremmende.

Det var ganske underlig å treffe Sam første gangen.

Det var i pappas begravelse.

Ingen visste noe om at han hadde et annet liv.

Jeg var enebarn før det.

Helt galt. Er du sint på ham... faren din?

Nei, ikke egentlig. Han er borte og jeg har en bror nå. Det er ganske kult.

Jeg tenkte at det ville være bra å gjøre noe sammen.

Det er bra at du tar deg tid til det. Faren min... jobbet alltid.

Så fikk han et hjerteattakk. Jeg ville gjøre dette for hans skyld.

Og for min skyld. Jeg tenkte:

"Jeg vil ikke bli sånn. Jeg vil ikke angre at jeg ikke gjorde noe."

- Jeg vet hva du mener. - Det tok to år å våge å gjøre det alene.

Du er faktisk ikke alene.

- Er dette rett vei? - Drake?

- Drake? - Hva er det?

- Er vi vill? - Nei, det er vi ikke.

- Hvor er stien? - Ja, hvor skal vi?

- Jeg har en GPS. - Det er 750 m igjen. Ta det rolig.