The first 200 lines.
Tidligere på The Americans:
Vi tok Irina i Brasil.
Jeg vet du pratet med henne for omtrent to år siden.
Det er sønnen min.
Sønnen vår.
Mischa.
Hvordan skal du finne ham?
Det eneste hun sa var at han jobbet i et reisebyrå i USA.
Om folkene dine vet at visse ting foregår,-
-at traktater blir brutt, så stopper de kanskje.
Han ga meg nok deler til å sette noe sammen,-
-sannsynligvis en agent som jobber med biologiske våpen.
Med William i arresten, er dere i umiddelbar fare.
Jeg syns det er på tide.
Men det er selvsagt deres avgjørelse.
Det er farlig.
Det du og pappa gjør.
Dere sa dere var ferdige med å lyve.
Du trenger ikke å vite alt.
Du drepte nettopp en mann foran meg. Jeg kan like gjerne vite alt.
Du bør hente Paige.
Ok, vi drar, skatt.
-Ha det. -Vi sees.
Jeg vil ikke at du treffer ham.
Det er latterlig.
Du aner ikke.
Aner ikke.
Neste.
-Vær så god. -Takk.
Hei.
Pavo, ikke sant?
-Ja. -Pasha.
Pasha Pavo?
Venner kaller meg Pasha.
Jeg er Tuan.
Er du ny?
To måneder.
Jeg begynte nettopp.
Det er tøft.
-Hvor er du fra? -Michigan.
Du?
Sovjetunionen.
Ja, det skjønte jeg.
-Hvor i Sovjetunionen? -Moskva.
Hvordan går det med engelsken?
Greit. Jeg forstår.
Prater ikke så godt.
Ja, det er vanskelig.
Jeg husker.
Kom igjen.
Vil du ha en banan?
-Hei, mamma. Hei, pappa. -Hei, skatt.
Hvem er vennen din?
-Dette er Pasha. -Hei, Pasha.
Jeg er...
Mr. Ecker.
Hei, Stan.
Vi trenger flere kopier.
Oleg Burov satte seg på et fly til Moskva i går kveld.
-Alene? -Ja, ingen voktere.
Ok.
Så ingenting er galt.
Eller så tilbakekaller de ham og arresterer ham når han lander.
De må ha løst litt av et puslespill for å knytte William Crandall til praten med Oleg?
Spesielt så raskt.
Ja.
De bytter nok bare ut staben siden ambassadøren havnet i unåde.
Det er mulig.
Han tok en stor risiko for samvittigheten. Det er hans valg.
Neste gang du tror du vil knerte noen, kompis...
-Hei. - ...skaff deg en bra gjeng.
-Skaff deg et team. -Bra episode?
Den er teit.
De andre på skolen liker den.
Jeg må holde tritt.
Jeg var hos Pasha igjen i går.
Den samme bilen var der, halvannet kvartal øst for huset.
Ikke i skjul, så bare en sjåfør.
-Samme sjåfør? -Kunne ikke se det.
Denne gutten har det ikke bra.
Hater å være her mer enn jeg.
Engelsken hans suger. Han kan så vidt prate med noen på skolen.
Uansett...
...kan jeg lett få dere inn dit.
Neste gang nevner jeg for foreldrene at vi er begge nye i nabolaget.
Ja, det høres bra ut, men du må ikke presse.
-Vi har tid denne gang. -Ja.
Jeg tror jeg forstår meg på dem.
De er så takknemlige for at noen prater med sønnen.
Spesielt mora hans.
Hun henger alltid over ham, og faren hater det.
Faren er en skikkelig drittsekk.
Hater hjemlandet sitt, hvor han kommer fra.
Vet ikke hvordan man lar en sånn fyr slippe ut.
Skulle skutt ham i hodet for lenge siden.
-Har noen besøkt dem? -Niks.
Alt er i orden.
-Hvor flyr dere denne uka? -Du velger.
-Paris. -Jeg er lei Paris.
Så han drar til Paris, du drar til Bombay.
-Høres bra ut. -Ja.
Få deg en ekstra stor, ekstra tykk, ekstra fyldig sjokolade.
Ekstra kremete mynte.
Ja, den friskere følelsen.
Moskva
Takk.
Glad for å være hjemme?
Selvsagt.
Jeg vet jeg tvang deg.
Det var mange grunner til det.
Jeg savner broren din sånn...
...men å ha deg her...
Noen dager våkner jeg...
...og kan ikke puste.
Du må være på vakt, Oleg.
På vakt... for hva?
Dette er et tøft sted.
Mamma.
Hallo?
-Hei. -Hei.
Hva er det?
Marios, til lunsj i morgen.
Og nå spanderer Stan lunsj på deg?
Han har spist hundre tusen måltider her.
Jeg tror ikke han har noe imot at jeg tar litt restepizza.
Har han gitt deg grønnsaker?
På pizzaen.
-Vil du ha litt dessert? -Nei, jeg er stappmett.
Vi skal se på OL. Vil du se på?
-Ja. -Nei takk.
Hallo.
Pass og reisedokumenter, takk.
Ta av deg lua.
-Er det din første utenlandsreise? -Ja.
-Endelig reisemål i Jugoslavia? -Ljubljana.
Se på meg, takk.
Hva er formålet med reisen?
Å besøke slekt.
Vær så god.
Jeg ville aldri bedt ut en flyvertinne som jobber for meg.
Vi ble introdusert av fetteren min som kjente Brad i luftforsvaret.
-Ja. -Så du...
Jeg syntes livet hans var så glamorøst. All reisingen og...
-Jeg advarte henne. -Og nå reiser jeg fire netter i uka.
Jeg må gå med trang uniform. Jeg kan ikke legge på meg.
-Og hun må jobbe for duster som meg. -Med. Vi jobber ikke for pilotene.
-Kan jeg få litt mer stuing? Den er god. -Ja.
Ser du hvordan han spiser? Du spiser ikke.
-Jeg er ikke sulten. -Du gjør deg selv syk.
La ham være.
Engelsk, engelsk.
Bra dere ikke jobber for Aeroflot.
-Vel... -Flyene er skitne.
Passasjerene er ulykkelige, og flyene styrter.
Som hele landet. Skittent, ulykkelig og på vei ned.
-Lyosha. -Hva? Det er sannheten.
Vil du ha mat? Stå i kø. Ser du noen matkøer her?
Nei. Går du i butikken, har de masse av alt.
Det er et vakkert syn. Du velger.
Du ville ikke trodd det du så i Sovjetunionen.
Så ille?
Vi delte leilighet med tre familier. Vi delte toalett, bad.
Vil du ha telefon? Bestikk noen. Så venter du i tre år.
Går den i stykker? Bestikk. Går radiatoren i stykker? Bestikk.
-Hva gjorde du der? -Klagde.
Akkurat som her.
Hører du meg klage over USA?
Jeg er en konsulent her. Landbruksdepartementet.
Og jeg forteller dem alt om det ødelagte systemet i Sovjetunionen.
-Hei. -Hei.
Matthew er på vei ut av dusjen. Han kommer nok straks ned.
-Kommer Henry? -Om litt.
-Hvor har han vært i det siste? -Bare opptatt med skolearbeid.
Hei.
Jeg vil ikke gjøre deg forlegen, men jeg ville bare si-
-at det var tøft for Matthew å begynne å tilbringe mer tid her.
Dere gjorde det mye lettere, så...
Kanskje forldrene dine bør flytte inn.
Vi kan være en stor familie.
Kanskje de kan flytte inn og jeg ut.
Er de plagsomme?
-Vel, du vet hvordan foreldre er. -Jeg har hørt rykter.
-Hei. -Hei.
Middagen bør være klar om fem minutter.
-Håret ditt er vått. -Jeg vet.
Jeg liker det.
-Hallo. -Henry.
-Hei. -Kom inn.
-Hei. -Kan dere legge på bordet?
-Ok. -Bra.
Unnskyld. Han prater. Han...
Blir oppspilt?
Ja.
Alle menn liker å prate.
Han er mester.
Hvordan liker du det her?
Annerledes, men det var ikke ille hjemme.
Som Alexei sier.
Det er ikke lett å være på et nytt sted.
Jeg uroet meg mye for Tuan.
No comments yet. Be the first to leave one.