The Man in the High Castle

Mannen i høyborgen

DET ER EN NY DAG

Sola står opp i øst.

I hele vårt land går menn og kvinner på jobb i fabrikker og gårder.

Forsørger familiene sine, alle har en jobb,

alle vet rollen de spiller,

og holder landet vårt sterkt og trygt.

Så i dag takker vi våre tapre ledere,

vel vitende om at vi er sterkere,

stoltere og bedre.

Ja, det er en ny dag i vårt stolte land.

Men våre største dager, de ligger foran oss.

Sieg Heil.

STERKE KROPPER, STERK NASJON

ARBEID VIL SETTE DEG FRI FOR FELLESSKAPET

STOR-NAZIRIKET NEW YORK - 1962

U-BAHN T-BANE

Seks. Seks år.

Jeg har det rette stempelet.

Det er navnet til en nabos venn.

LARIAT - FRAKT OG FLYTTING

Er du sjefen? Mr. Warren?

Ja.

Jeg heter Joe Blake.

Og så?

Jeg hørte du har en jobb.

Og hvem sa det, Joe Blake?

Jeg fikk ikke navnet hans.

Bare dette.

Så det er dette de sender meg nå?

Hvor gammel er du? 28?

Tjuesju.

Tjuesju?

Hva pokker gjør du her, Joe Blake?

Jeg vil ha landet mitt tilbake.

Vil du ha det tilbake? Du har aldri hatt det.

Unnskyld?

Du sugde fortsatt på tommelen da de slapp bomben.

Dette hølet er det eneste landet du har kjent.

Faren min fortalte meg hvordan det var før krigen.

Faren din?

Han sa at alle menn var frie.

Hvordan vet jeg at du ikke er spion?

Spion?

Motstandsbevegelsen, det som er igjen av den, er full av dem.

Halvparten av vennene mine er døde.

Det er vel derfor de aksepterer gutter som deg.

Jeg er ikke spion.

Vet du hva de brunskjortene der ute ville gjøre hvis de tok deg?

Jeg er ikke redd for å dø.

Ikke jeg heller.

Kan faktisk være en lettelse.

Men hva føler du om smerte?

- Smerte? - Ja,

når de trekker ut neglene dine én etter én,

eller de knuser ballene dine som valnøtter.

Kanskje er det da du slutter å bry deg om hva faren din sa,

og forteller kavaleriet der ute navnet mitt

eller bare alt annet de ønsker.

Hvis du er så redd, hvorfor er du her?

Jeg kjempet i krigen, gutt.

Jeg så kompisene mine bli sprengt på Virginia Beach. Og du?

Du er bare en drittunge som kan få meg tatt.

Ja, jeg er vel redd for smerten.

Jeg har ingen kompiser som døde i krigen,

jeg vet ikke hva frihet er.

Men jeg er ikke en drittunge, og jeg er ikke en spion, Mr. Warren.

Jeg er her fordi jeg vil gjøre det rette.

Så vil du gi meg jobben eller ikke?

Du kjører autobahn tvers over Riket. Du stopper her.

- Canon City. - Det er Den nøytrale sonen.

Han kan lese kart også.

Hva skal jeg gjøre der?

Du venter. Kontakten din vil ta kontakt når og hvis han mener det er trygt.

Og hvis han ikke gjør det?

Nazister mistenker deg. Du er død.

Hva er dette?

Benzedrine. Blir du trøtt på veien, tar du et par slike. Ingen stopp.

Er det derfor han kaller deg doktor?

Gutten er kvikk, hva?

Du kan snakke til meg. Jeg er i rommet.

Kan du bruke en slik?

Hva trenger jeg den til?

Med litt flaks trenger du ikke det. Kan du bruke den eller ikke?

Ja. Jeg har sett filmene.

Sikt, skyt.

Så hva er lasten?

- Gode tyske kaffemaskiner. - Det var ikke det jeg mente.

Nysgjerrighet får deg drept. Kaffemaskiner. Kom deg av sted.

Ser dere når jeg kommer tilbake.

Du vil aldri se oss igjen. Det er slik det fungerer.

Lykke til, gutt.

Kjør!

Slipp våpenet! Legg det ned!

Søk dekning! Ned!

Kom deg av sted. Kom deg vekk! Kom igjen.

Ned!

- Bli liggende! - På gulvet!

Han slipper unna!

Kom igjen!

Kom igjen, doktor.

Gå den veien! Del dere opp!

Obergruppenführer Smith?

Og lastebilen?

Borte.

Bare egoet ditt er forslått.

Dette er skjønnheten med aikido.

Det handler ikke om å skade motstanderen.

Den angriper ikke. Den forsvarer.

Det krever ferdighet, ikke styrke,

å vende motstanderens aggresjon mot ham selv.

Det er slik en kvinne kan beseire en mann som er dobbelt så stor som henne.

Greit!

Miss Crain? Gratulerer.

Takk, Doni. Du kan kalle meg Juliana.

Halskjedet ditt, det er nydelig.

Takk. Kjæresten min lagde det.

Er han kunstner?

Han var det.

Juliana, vil du...

Vil du la meg kjøpe litt te til deg?

Jeg kan ikke. Mora mi venter meg.

Hva med i morgen før treningen?

VELKOMMEN KRONPRINSEN OG PRINSESSEN

DE JAPANSKE STILLEHAVSSTATER SAN FRANCISCO

Jeg trenger litt søterot

- og litt mjødurt. - Til deg?

- Til mora mi, hun har artritt. - Jules! Jeg tenkte du var her.

Trudy? Du er tilbake.

Jeg blir ikke, og ikke si det til mamma. Jeg orker ikke den skyldgreia.

Så hvor har du vært? Jeg har prøvd å nå deg i ukevis.

Jeg hadde jobb utenfor byen.

Har du fått jobb?

Ja, jeg. Kan du tenke deg?

Selvfølgelig. Hva er det?

Jeg skal forklare senere. Jeg må gå.

Vent. Var det det du ville si? Hallo og ha det?

Trudy, dette er meg. Hva skjer?

Du har alltid passet på meg, søster.

Men du trenger ikke det mer.

Å ja? Hvorfor det?

Jeg fant grunnen.

Grunnen?

Til alt.

Er du...

Ta vare på deg selv.

Vær så god.

Seks yen.

Vår mystiske gjest er Glenn Pickel fra Chicago.

Glenn, velkommen til Gjett spillet mitt.

Gjett spillet mitt

Takk, Phil. Det er en fornøyelse å være her.

Det står her at du egentlig er fra Florida.

- De uniformene! -Det stemmer. Sarasota.

Jeg orker knapt å se.

Så skift kanal.

Da finner jeg ikke ut spillet hans.

Vær så god.

- Hva er dette? - Fra urtebutikken.

Den japanske?

- Den er kinesisk. - Japansk te, japansk karate...

Det er ikke karate, mamma. Det er aikido.

Jeg vet ikke hvorfor du er så glad i japsene.

De drepte faren din.

Kom igjen, mamma. Mr. Nakamura er en av de gode.

De marsjerte min stakkars John til døde,

og nå tror dattera hans at de er en av de snille.

Hei. Trening er godt for henne.

Særlig etter ulykken.

Faren din snur seg i grava. Det er alt jeg kan si.

Anne.

Jeg må gå.

Gå? Du kom jo nettopp!

- Frank venter. - La meg hente kåpa di.

Vær så god.

- Vi ses senere. - Ja.

Teen er ikke så verst.

- La oss begynne med første spørsmål. -Kjør i vei.

Greit, Glenn.

Er spillet ditt noe du trente på i Hitlerjugend?

Ja, helt klart, Phil.

Hei.

Hei.

- Hvor er Ed? - Han kommer.

Yazu? Kan jeg få en sake-cocktail?

- Hva er det? - Ingenting.

La meg se.

- Nei, den er ikke ferdig. - Ikke tving meg til å være tøff.

Det er bare en ny design.

Frank, er det meg?

Hvis du ikke ser det, er jeg i trøbbel.

Jeg elsker den.

- Ja? - For en flink kunstner du er.

Du burde være der ute, selge kunsten din.

Vel, de vant krigen, og de mener moderne kunst er degenerert.

Hvordan var undervisningen?

Du hadde vært stolt av meg.

Jeg er alltid stolt av deg.

Det er en fin forandring etter å ha truffet mamma.

Pappa snur seg visstnok i grava