Ophelia

Du tror gjerne du kjenner historien min.

Mange har fortalt den.

Den har lenge tilhørt fortiden.

Og mytene.

Jeg har sett mer av himmel og helvete enn de fleste drømmer om.

Men jeg var alltid en egenrådig jente,

som fulgte mitt hjerte og tok bladet fra munnen.

Og det er på høy tid jeg selv forteller min egen historie.

Se opp der nede!

Forsiktig, Ofelia.

- Er den musa i lomma di igjen? - Vær stille!

- Jeg blir med deg, Laertes! - Nei!

- Gå tilbake, Ofelia! - Men tenk på alle bøkene.

Studenter også. Så yndig.

Jeg lærer deg det senere.

Fall til ro. Gjør klart for studiene.

- Se opp for drager! - Drager?

Det er en snarvei!

Et par kaniner klar til flåing!

- Lille lømmel! - Du!

Ofelia!

- Ikke! - La meg være. Jeg vil se.

En skål for prins Hamlet!

Som skal dra til det store universitetet i Wittenberg.

Femten år i dag.

Litt mer enn en gutt,

litt mindre enn en mann.

- Fornærmer han prinsen? - Det er onkelen, kongens bror.

Sin mors øyensten.

Det var jo et eple som fristet en kvinne i Edens hage.

Jeg trodde det var en slange.

Det var et kunnskapens eple.

Kunnskap dreper uskyld som vintersnø dreper sommerblom.

Ofelia!

Jeg frykter for ham ved universitetet, der han vil fylles av kunnskap.

- Skål for prinsen! - Skål for prinsen!

Måtte han én vakker dag reise seg fra sin mors fang.

Jeg mener at eplet er ganske uskyldig her.

Ofelia!

Hva er en Ofelia?

Deres Majestet, det er et barn som ligner en slanges huggtann.

Og en sann slange er hun i mine plikters hage.

Hun?

Hun er sin avdøde og dypt savnede mor opp av dage.

Min Ofelia, min datter, min skatt.

En skatt som kunne trenge å poleres.

Det er en ladys arbeid å polere en slik skatt, og jeg er, akk, ingen lady.

Ja, akk og vé.

Jeg er ei jente sped, men det er ingen grunn til akk og vé.

Jeg ønsker ikke å være en gutt.

Da skal hun være en av mine hoffdamer,

og vi skal oppfostre henne.

- Sitt stille. Ikke rør deg! - Slipp meg!

Sitt i ro.

Helt tragisk.

Gud bedre.

Slutt!

- Hun er for fager for deg. - Sludder.

Du danser som en geit, Ofelia.

Faren er en smigrer.

Han ålte seg inn gjennom molda.

Har du sett at hun går med blomster, men aldri smykker i håret?

Jeg trodde hun hadde rullet seg i molda.

Hun lukter av matjord.

Faren har ikke råd til smykker.

Hun er av lav byrd.

Hva ser hun i henne?

Der er du, Ofelia. Hva tok så lang tid denne gangen?

Pass deg.

- Milady. - Milady.

Fort, før vannet blir kaldt.

Hva er denne duften?

Som en hage.

Blomsterblader til badet? For all del.

For en god idé, piker. Takk.

Du er hjertelig velkommen, milady.

God natt. Ta lysene. Øynene mine er før trøtte til å lese.

Jeg kan lese for deg, milady.

En pike som kan lese?

Broren min lærer meg.

God natt, min dronning.

Sov godt, milady.

Milady.

Lukk døren etter deg.

Har du sett hvordan hønene hakker på hverandre?

Hver av dem velger den som er svakere.

Hvorfor hakker ladyene på deg?

Jeg er ikke adelig, milady.

Visste du at jeg ikke ble oppdratt ved hoffet?

Min søster og jeg ble sendt til et kloster i Frankrike.

Men selv der var det høner, og de hakket.

Selv nonnene?

Men søsteren min tok meg i forsvar.

Les til meg, da.

Om du virkelig kan det.

"En kvinne fra Alençon

som hadde giftet seg for pengenes skyld,

fant en herre som tilbød henne nytelse."

Dette er ingen andaktsbok.

Dette er langt viktigere enn bønn.

Les videre.

"Herren ordnet det slik at hun

fant seg selv alene med ham i en frukthage.

Her sa han til henne:

'Frue, mitt hjerte tilhører deg.'

Hun innvendte at han kun elsket henne for hennes rang.

Og han svarte: 'Frue, ingenting kan gjøre deg mer yndig,

bortsett fra det ene som kan gjøre et ansikt vakrere,

som er... den forvandlingen

ekstasen gir.'

'My lord gir meg så stor glede', svarte hun.

'Jeg ber ikke om noe annet.'

'Vis barmhjertighet, gode lady, ' utbrøt han,

'for jeg er gal av kjærlighet.

Dette fikk ladyen til å dåne.

Herren så at hun var halvt beseiret,

og fikk sin vilje med henne med sin ulmende lidenskap."

Prinsen! Her kommer han!

Her er han!

Se, Horatio. Jeg sa vi ville bli tatt godt imot.

Og han er så kjekk, så voksen.

Helt og holdent en konge.

Min kjære sønn!

- Det er godt å være hjemme. - Ja.

Kom, Horatio. Jeg vil ikke miste deg på slutten av reisen.

Nå holder vi kalas.

Dette er et utmerket sted å fiske.

Kom, Hamlet. Vi prøver lenger nede.

En makeløs fisk holder visst til her.

- Fisken vil komme på land. - Fisken er velkommen.

Ingen fisk går villig til fiskeren.

En av dronningens hoffdamer, milord.

Da kan hun vente mens jeg fisker.

Jeg liker minst å vente av alle hoffdamene.

To sider strides i deg.

Én er grunnere, den andre bedre.

Hun spår meg, Horatio.

My lord, jeg spår uhell.

Kom med meg, Hamlet.

Bli!

Det er en rask fisk, Horatio!

Hent garnet mitt!

Skyggene er så vakre og virkelighetstro.

Og trådene.

Tenk å være alene i skogen.

Og nesten naken.

Mon tro hvem hun vil møte under det løvtréet?

Kanskje hun skal treffe en beiler.

Ja!

Har du gått i skogen, milady?

- Nei, jeg liker ikke skogen. - Jeg ville ikke våge.

Uten anstand.

Kom, Hamlet.

Liker du det?

Det er veldig livaktig.

Når jeg er ferdig, vil det være virkeligere enn livet.

Hvor er jegeren?

Han har lagt igjen pilene der.

De pilene er hennes.

Fortsett, Ofelia.

Hun er Diana, jaktens gudinne.

Hun skapte sitt hjem i skogen.

Hun kjente ingen mann før jegeren Aktaion fant henne.

En jeger?

Ikke en fisker?

Han gjemte seg og så henne bade.

Ble han straffet for overtredelsen?

Nådeløst.

Diana gjorde ham om til en kronhjort, og hundene hans rev ham i sønder.

Syns dere at straffen var passende?

Er ikke det opplest og vedtatt?

Skjønnhet gjør beist av menn.

Jeg så alltid for meg gudinnen som en pike.

Ungdommelig, impulsiv.

Diana er for gammel i denne bildeveven.

Hun er avbildet som dronningen, Deres mor.

Det er en elendig likhet.

Sprett det opp og begynn på nytt.

- Hent styrkemiddelet. - Fort, etter dronningen.

Hvor kan hun være?

Jeg håper hun er på værelsene sine.

Hvordan kunne du miste henne?

Kanskje hun er på rommet.

Det er i orden.

Hun ser slett ikke gammel ut.

Har du gått deg vill?

Jeg har levd lenge nok til å finne frem,

men ikke lenge nok til å glemme veien.

Sønnen din er tilbake.

Du burde være lutter glede.

Men jeg tror du vansmekter.

Det er vanskelig for en mor når gutten hennes blir en mann,

og ikke lenger er hennes.

Hvis jeg var din sønn, ville jeg ikke glemme deg.

Men du er ikke min sønn, men min bror.

Svoger. Jeg er din bror etter loven.

Men jeg er ikke begeistret for loven.

Ifølge sladderen er du begeistret for mye annet.

Sladderen tar feil.

Det er bare én ting.