Murder in My House

Du er så vakker.

-Jeg drar nå. -Hun kommer ikke tilbake på en stund.

-Kommer du på grillfesten på lørdag? -Jeg tror ikke det er lurt.

-lngen har mistanke. -Det er ikke det jeg mener.

lkke ha skyldfølelse. Hadde vi fått det vi trenger i ekteskapet...

Jeg vil ikke snakke om det.

Nå må jeg gå. Vi ses neste onsdag.

Du har fire nye beskjeder. Tast 1 for å fortsette.

Hvordan går det med dere? Den der skal i gjestehuset.

TO ÅR SENERE Bær denne til kjøkkenet. Den er tung.

La meg. Den ser tung ut.

Det kunne ha gått galt.

-Jeg er Brian. Jeg bor rett der. -Lauren Kessler. Jeg bor rett her.

Hei, Lauren Kessler. Hyggelig å treffe deg.

Du ser kjent ut. Du jobber ikke ved universitetet?

-Jeg er forfatter. Skriver barnebøker. -Der har vi det. Jeg så deg -

- på tv. Du ga et intervju der. -Tenk at du så det.

Du vant en pris.

Wilford litteraturpris. Det er måneder siden. Utrolig at du husker meg.

En legger jo merke til en vakker kvinne på tv.

-La meg bære den inn for deg. -Jeg vil ikke avbryte joggeturen din.

-Nei da, jeg var ferdig. -Ja vel, jeg tar den lille.

Takk.

-Jogger du ? -Jeg gjorde før, men lite i det siste.

Kanskje du har lyst til å begynne igjen. Jeg jogger hver morgen.

Kom inn.

Den der skal i stua. Denne veien.

Kan du bare sette den her?

Pappa, hils på Brian, naboen over veien og min kommende medjogger.

-Stan Douglas. -Velkommen til nabolaget.

-Pappa gjesteforeleser ved Westfield. -Jeg er ved fakultetet der.

Tekniske fag. Hvilken avdeling er du ved?

De ba meg undervise et par klasser i juss i vintersemesteret.

Pappa har nettopp pensjonert seg etter 32 år som aktor i Cincinnati.

Den beste av dem alle, sant?

Voldtektsmenn og mordere kan jeg takle, men en klasse med 20-åringer...

-Hele den eska skal i kjelleren. -Jeg skal bære den.

-Jeg insisterer. lkke noe problem. -Er du sikker? Takk. Den veien.

-Kjekk fyr. -Så du hånda?

-lngen giftering. -Pappa, gi deg.

Lauren, Lauren...

Vinner av Wilford litteraturpris 2005.

Det visste jeg allerede.

Datteren døde i trafikkulykke. Herregud.

Hobbyer: Reiser og fotturer i skog og mark.

-Hvordan kom du deg inn? -Lenge siden sist, storegutt.

-Trodde du ville bli glad for å se meg. -Glad?

Jeg har prøvd å få deg ut av tankene de siste åtte månedene. Hva vil du ?

Den nye naboen din er veldig pen. Skjønner godt at du liker henne.

Jeg vil ikke dette her med deg. Du må gå. La meg slippe å gjenta det.

-Gjør jeg ting kompliserte? -Du må gå.

Skal du gjøre det samme med henne som du gjorde med meg?

Kom deg ut av mitt hus før jeg kaster deg ut!

Så så. Du må roe deg, Brian.

Jeg håper du er sulten.

-Pappa, er alt bra med deg? -Ja da. Det blir bare litt mye styr.

1 2 piller om dagen må da holde blodpumpa i gang.

Jeg vet du vil forberede forelesningene, men du må passe på helsa.

Jeg setter pris på at du blir med meg.

Det hender at det fremdeles er vanskelig.

-Jeg tror det var lurt å flytte hit. -Jeg håper det.

-Jeg kan vise deg rundt, om du vil. -Ja takk, gjerne.

Det er et nydelig universitetsområde.

-God morgen. -God morgen. Dere er fine.

Takk.

Brian tilbød å vise meg universitetet, la meg få se det juridiske biblioteket.

Takk for tilbudet, siden pappa ikke vet hva slags bil han vil ha ennå.

-Har du lyst til å bli med? -Jeg må stå over.

Jeg må ordne kontor i gjestehuset i dag, har en tidsfrist å holde.

-Men kos dere. -Kanskje du vil løpe i morgen?

-Ja, gjerne. -Klokka åtte, presis.

Kos deg. Første skoledagen.

-Jeg tar den! -Jeg har den!

Steffie. det er frokost!

Steffie!

Jeg håper ikke vi forstyrret deg. Hun kan bli litt vel mye revet med.

-Nei da. -Velkommen hit. Jeg er Claire.

-Vi bor rett der borte. -Jeg er Lauren. Og hva heter du ?

-Genesis. -Fint navn.

Har du barn?

De som bodde her før, hadde en datter. Hun og Genesis pleide leke sammen.

-Sydney flyttet. -Så leit, vennen.

Vennen, gå og se på barne-tv nå. Mamma kommer straks.

Har noen fortalt deg hva som skjedde her?

-Trodde de måtte avsløre det ved salget. -Avsløre hva da?

Vi bør nok ta en prat.

-Det skjedde i gjestehuset. -Mord?!

Ja. Han var psykiater, og tok imot pasientene sine i gjestehuset.

-Fant de den som gjorde det? -Kona hans.

-Herregud! -Ja, det er fryktelig.

Alle visste de hadde problemer. De kranglet alltid.

Mandy var ei god mor, men når det gjaldt ektemannen, var hun helt gal.

-Hun som solgte meg huset... -Mandys søster.

Hun overtok huslånet da Mandy ble dømt og hun fikk foreldreretten til Sydney.

Beklager at jeg måtte fortelle deg dette.

Jeg kan ikke fatte at ingen har nevnt dette for meg.

Jeg kjøpte huset på første visning. Far fikk foreleserjobb ved colleget her.

Etter dødsfallet til datterdatteren min og bypass-operasjonen, ble det for mye.

Jeg måtte pensjonere meg.

-Tilbudet om å forelese kom som bestilt. -Skulle gjerne vært statsadvokat ennå.

Det kjens godt å sperre inne kaldblodige mordere så de aldri mer skader noen.

Du vil nok synes det er like givende å forelese.

Hva syntes Laurel om å bryte opp og flytte?

Det var ikke lett. Men ingen ting har vært lett for henne de siste åra.

Tapet av barnet ble en for stor påkjenning for ekteskapet.

Men hun skriver fremdeles barnebøker. Det må da være utrolig vanskelig.

Hovedpersonen i boka heter Stephanie. Det var det datterdatteren min het.

Sånn holder hun minnet om vesle Stephanie levende.

lfølge avisartikkelen ble han myrdet midt på dagen.

Tenk at ingen fortalte oss dette! Kan vi saksøke dem? Det må være ulovlig.

Jeg er ikke så sikker, vennen.

Lovene for stigmatisert eiendom varierer fra delstat til delstat.

Jeg skjønner ikke hvordan vi kan bo her nå.

Jeg kan ikke skrive der ute. Dette her får det til å grøsse i meg.

-Lurer på hvem som var aktor i saken. -Pappa, ikke begynn.

Greit.

Jeg skal sjekke om du kan få hevet salget fordi de ikke fortalte om mordet.

Takk.

Men sånt skjer i hus stadig vekk. Dette er et fint hus.

Et fint hus?! En fyr ble stukket i hjel rett der!

l gjestehuset, ikke her inne.

Brian var forresten veldig hyggelig i dag.

-Skal du ut med ham i morgen tidlig? -Vi skal jogge.

Det er ingen date.

Har du noe imot kjekke menn som liker å holde seg i form?

Jeg vet ikke.

lkke for å mase, men det har gått nesten tre år.

Pappa, jeg vet hva du skal si. lkke gjør det.

Du sviker henne ikke ved å søke lykken igjen.

Jeg er utslitt. Jeg går og legger meg.

Vi ses i morgen tidlig.

-Hvem sa du kunne stoppe? -Tror du at jeg er sliten?

-Du har rett. Jeg er i elendig form. -Kom her. Jeg vil vise deg noe.

Fin utsikt, hva? Det er derfor jeg liker å komme hit.

Jeg har en annen grunn også. Det er en kjempebra smoothiekafé her borte.

-Knallgode jordbær- og vaniljesmoothies. -Det må du bevise.

Taperen spanderer.

God, ikke sant? Jeg skal hjelpe deg med kontoret.

Takk. Neste gang vi kommer hit, spanderer jeg smoothiene.

Utrolig at du først i går fikk vite om mordet i gjestehuset.

-Jeg trodde du visste om det. -Jeg gjorde ikke det.

Og pappa har forelsket seg i huset og vil antakelig aldri flytte.

-Han er så fascinert av saken. -Hva mener du ?

Mordet på doktoren. l går nileste han om Amanda Whitman på pc-en min -

som om han prøvde å knekke en kode.

Faren din er tidligere statsadvokat. Han har det i blodet.

Når han først griper fatt i noe, så gir han ikke slipp.

-Sånn. Ferdig. -Takk.

Det blir mye bedre. Jeg kunne ikke skrive der ute når jeg vet om mordet.

-Takk for at du ble med meg i morges. -Takk for at du inviterte meg.

Jeg trengte en til å motivere meg igjen.

Jeg tenkte at hvis du ikke har noen planer, -

kunne vi kanskje spise middag sammen.

Liker du italiensk mat?

-Jeg tror ikke jeg er klar ennå. -Jeg mente ikke å trenge meg på.

Nei, det er ikke deg. Det er bare...

Vet du hva? Fredag kveld passer fint.

-Er du sikker? -Ja. Klokka åtte?

Åtte passer fint. Da ses vi da.

lgjen takk.

Hei, vennen!

-Du er sent hjemme. -Jeg ble helt oppslukt på biblioteket.

Jeg glemte helt klokka.

Rigger du deg til her?

Jeg kan ikke jobbe i gjestehuset nå. Hva fant du ut angående salget?

l Pennsylvania trenger ikke selger informere kjøper om et drap i huset.

Så denne Marlee gjorde ikke noe ulovlig.

Hva er alt det der?

Jeg visste du kom til å gjøre dette. Du skulle jo forberede forelesningene.

Spennende sak.

Jack Sanderson var visestatsadvokat. Han må være en pokker så dyktig aktor, -

- for han fikk Amanda Whitman domfelt uten snev av bevis, kun på indisier.

-Mange dommer felles vel på indisier? -Ja, men ikke bare det.

Forsvareren hennes engasjerte ingen etterforsker.

Og jeg har sett bedre krysseksaminering av tredejeårs jusstudenter.

Hva pokker..?

lkke vær sint, storegutt. Om noen har grunn til å være sint, er det jeg.

Jeg har funnet en til å erstatte deg. Hun vil aldri bedra meg slik du gjorde.

Tror du virkelig det blir annerledes med henne?

Det er bare et tidsspørsmål før hun finner ut at du myrdet Garrett -

- og lot dem fengsle hans stakkars kone. -Dette vil jeg ikke høre på.

Jeg gjorde det jeg måtte. For oss!

Hvis du ikke hadde ligget med ham, ville ikke noe av dette ha skjedd.

Aner du hvor vanskelig du er å leve med? Når ingen ting er godt nok?

Du var så sjarmerende i begynnelsen. Fikk meg til å tro at du var perfekt.

-Og så forandret du deg. -Nei, det var du som forandret deg.

For deg! Jeg prøvde å leve opp til det du ville at jeg skulle være!

Du likte ikke bøkene jeg leste, folka jeg omgikkes. lngen ting var riktig.

Jeg elsket deg, men du drev meg til Garrett.

Jeg trengte hans hjelp til å finne ut hva jeg gjorde som du syns var så galt.

-Jeg trengte en å snakke med. -Så det er snakking det kalles?

-Jeg prøvde å være slik du ønsket. -Du svek meg.

Du var kona mi.

Vi skulle være sammen for evig.

Selv etter at Garrett døde, drev du stadig lenger vekk fra meg.

Jeg visste jeg hadde mistet deg for godt.

Det nytter ikke. Hun kommer snart til å finne ut at du er sinnssyk.

Jeg er ikke sinnssyk!

-Lauren begår ikke samme feil som meg. -Du får ikke ødelegge dette for meg!

-Du kan ikke hindre meg! -Å nei?