Only Murders in the Building

Tidligere…

-Dere er alle "involverte i saken" nå. -Takk.

-En kjapp selfie sammen? -Hva om du kommer deg kjapt ut?

Ha en fin kveld. Tusen takk.

-Hei, Alice. -Jeg er så glad du kom.

Bra du ikke er en catfish.

-Vi trenger ny energi i kollektivet. -Hva er dette? Rekruttering?

-Hold igjen heisen! -Hei sann, Amy Schumer.

Vil du vurdere å selge rettighetene til podkasten

så jeg kunne gjøre den til en ti-episoders strømmeserie?

Jeg ville lyve om jeg ikke sa at jeg hadde en 200-siders presentasjon.

Dra til helvete, Oliver.

-Er det Bunny? -Hører dere det også?

Hadde Bunny fugl?

-Det kommer noen. -Kom igjen!

Bunny hadde et godt øye for erotisk kunst.

Rose Cooper-maleriet hun har, er verdt en formue.

-Det er på soverommet. -De kommer!

-Det skulle vært en naken mann på veggen. -Folkens. Se her.

Hadde hun en hemmelig heis? Hvor går den? Til helvete?

La oss finne det ut.

-Det var altfor nære på. -Vi fant et stort spor.

Finner vi maleriet, finner vi morderen.

Bunnys maleri.

-Charles… Er det deg? -Det er faren min.

Historien om Bunny Folger starter med historien om Arconia.

Den ble bygd i 1908 for å etablere Upper West side,

av arkitekten Archibald Carter, som var en beryktet playboy.

Arconia var den fjerde bygningen hans i like mange land.

Hver av Archibalds bygninger inneholdt små hemmeligheter

som bare arkitekten kjente til.

Akkurat som Archibald hadde hemmeligheter som bare arkitekten kjente til.

Archibald giftet seg til slutt, og familien hans bodde i Arconia.

Mange år senere giftet Archibalds datter, Leonora, seg med Mr. Folger,

og datteren deres, Bunny, vokste opp i Arconia.

Bunny bodde i den samme leiligheten hele livet.

På 1950-tallet

var Upper West side et nabolag for middelklasse- og arbeiderklassefolk.

Et sted for immigranter, kunstnere og som alltid, håpefulle skuespillere.

"Mark, jeg vet du syns det er dumt,

men når du blir kjent med Tony, vil du forstå det."

"Kjære, jeg forstår det nå. Det avholder deg ikke fra å elske meg."

-Nei… "Avholder meg ikke fra å elske deg." -Ellers kan du det. Auditionen vil gå bra.

Vi får se.

Bare husk å ikke fortelle moren din om det vi gjør.

-Hvorfor vil hun ikke at du skal dette? -Hun dreper drømmer, gutten min.

Se på den bygningen, Charles. Når jeg blir stor, skal vi bo der.

Så faren min sto modell for et svært dyrt, erotisk bilde.

Er du sikker på at det er ham?

-Han hadde mye bredere skuldre. -Oliver.

Samme praktfulle hvite hår, men helt klart smalere hofter.

Han er sånn, og du er mer sånn.

Det er ham. Arret på halsen. Det er uret som jeg har.

Men hva gjør han der oppe? Var han modell? Var han gigolo?

Lå han med Rose Cooper?

En høyt aktet og svært kåt kunstner.

Et superverdifullt maleri av faren din

som ble stjålet fra en myrdet kvinnens leilighet

og ble plantet i din, og det er det du ikke kommer over?

-Sexdelen? Jævla menn. -Vi er fæle. Tiden er ute.

Fyren hadde så mange hemmeligheter. Ville han engang bli skuespiller?

Ville han bo i denne bygningen? Er det en skygge…

…eller en ørliten bit av ballene hans?

Fantastiske ting du må utarbeide i terapi.

Og ja, pappa hadde røslige kronjuveler.

Men nå må vi få det ut herfra så vi ikke ser ut som mordere,

og jeg kan tenke på meg. Jeg har et møte med Amy Schumer.

-Folkens? Dette bildet heter Savage. -Hva?

Bra. Navnet mitt står på det. Det er ikke mistenkelig.

Så jeg bør nevne noe. Bunny sa noe til meg før hun døde.

-"Fjorten." -I tillegg til "fjorten".

"Savage." Hun sa "Savage".

Kanskje hun mente maleriet. Kanskje hun så at det ble stjålet.

Kanskje hun mente "Savitch".

-Som Jessica Savitch. -Hvem?

En berømt nyhetsoppleser jeg datet på 80-tallet.

Hun bodde her før meg. Forlot meg for Ed Bradley fra 60 Minutes.

Har jeg fortalt om da jeg møtte Steve Kroft i et koreansk spa?

Han hadde nydelige, faste bryster.

Ok, fra nå av må du be om tillatelse til å fortelle historier.

Det gir ikke mening. Strikkepinnen og nå maleriet?

Noen prøver å gjøre dere to til syndebukker.

Ikke meg, som er rart, for jeg er jo den mest overbevisende.

Vi må få maleriet ut. Den som plantet det, kan få politiet hit når som helst.

Det er ingen hjemme!

-Jeg mener… -Sett det her!

-Nei! -Hva?

-Skapet. -Hvor?

Nei! Soverommet.

-Soverommet! -Hvor?

-Ingen går inn dit. -Vi må snu.

Jeg tar bare på en genser!

Hei, nysgjerrige nabo, Howard Morris! Hva kan jeg gjøre for deg?

Beklager å forstyrre,

-men nøklene sto i låsen. -Jeg så etter dem.

Jeg ville si at jeg setter pris på det dere har gjort for bygningen.

-Takk. -Og jeg elsket podkasten.

Jeg visste det var kjæresten din i åttende episode.

-Det burde du sagt, det hadde vært nyttig. -Jeg ville se hvordan det endte.

Jeg er også enig i det du sa i den nye podkasten.

-Unnskyld meg? -Den som har maleriet, er Bunnys morder.

-Vi har forlatt den teorien, Howard. -Hei. Hva har skjedd med øyet ditt?

Det er så tåpelig.

Jeg lekte gjemsel med den nye kattungen min, Sevelyn, og bang.

-Jeg løp rett i skjenken. Hun fant meg. -Hva kan vi, du vet…

Det er en sammenkomst hos Bunny nå.

-For folk som var glad i henne. -En liten sammenkomst, da.

-Jeg tenkte det var fint om dere tre kom. -Jeg tror ikke noen vil treffe oss.

Ja. Og å komme innom offerets minnestund er et klassisk "skyldig person"-trekk.

Men derfor bør dere gå.

For å finne den skyldige som virker skyldigere enn dere tre.

-Howard har et poeng. -Hvorfor blir dere gjort til syndebukker?

-Kom igjen. Fortell. La oss spekulere. -Alt kommer i podkasten.

Vi skifter til en abonnementsmodell nå. Takk for informasjonen.

Jeg har en idé til en oversiktsepisode som jeg tror…

Hva om vi får maleriet tilbake til Bunny og bruker selskapet som dekke?

Det er bra. Vi går innom, tar en kikk på gjestene.

Jeg går inn i skapet, tar den hemmelige heisen ned…

-Der vi kan stå med maleriet. -Og så tilbake opp til Bunny og ut.

Ja! Å, det er en plan. Jeg syns dette er kjempebra.

Vi begynner å få teken.

Helt klart. Man kan se at dette er andre sesong.

Episode to - sesong to Syndebukker

Hei, vennen min. Hallo. Howard er min venn.

Howard er min venn.

Så artig. Morderne er her. Hva i helvete driver dere med?

Vi har med dipp.

-Vær hyggelig. Jeg inviterte dem. -Vi kom for å vise vår medfølelse.

Med skrukork? Fant du ikke en kartong, hva?

Vi vil bidra til å finne morderen.

Det var et tragisk dødsfall og en av de verste dagene i mitt liv.

-Og det sier litt. -Ja. Fordi alt handler om deg.

-Generasjon Y. Få deg en jobb. -Få deg en jævla jobb!

Jeg må finne et hjem til den fuglen.

Dustene har dipp.

Er du på festen, har du sagt ja til opptak

Kjære. En av de podkastjentene forhørte seg om deg.

-Kjøpte ti kasser med Tarmmelk. -Hvilken podkastjente?

-Briller, hvit, nysgjerrig. Ti kasser. -Ja, ok. Greit. Så…

Kan alle høre etter? Nina Lin.

Jeg vil gjerne berolige dere alle med at som ny styreleder

vil jeg ikke la Bunnys dødsfall påvirke bygningen negativt.

Jeg er sjefen nå, og en ny tidsalder begynner.

Noen er jammen ivrig etter å ta over lederens høyhælte sko.

-Ikke spør om Nina. -Hvorfor det? Hva vet du?

-Jeg kan ikke snakke fritt her. -Hun har en sånn moderlig glød.

Jeg ser på henne og tenker på Rosemary's Baby,

om Rosemary hadde vært fondsbestyrer og gledet seg til å få djevelens barn.

-Kom Bunny og Nina overens? -Nei. Ikke gjør det. Nei. Mabel.

Jeg sier bare dette.

Om dere syns at Bunny var ei merr, bare vent på hun her.

Bunny var ikke ei merr. Hun var helt alene i verden.

Ingen barn, ingen familie, bare meg.

-Dra til helvete! -Og fordømte Mrs. Gambolini.

Hvorfor tok ikke morderen fuglen i stedet for maleriet?

Faktisk er vi ikke sikre på at morderen har maleriet.

-Selvsagt har morderen maleriet. -Snakker dere om maleriet mitt?

-Hvem er du? -Leonora Folger, Bunnys mor.

Hvor faen er maleriet mitt?

Kan vi kalle henne "Store-Bunny", vær så snill?

Nei. Rose Cooper-maleriet tilhører ikke datteren min.

Det tilhører meg. Jeg har et salgsdokument her et sted,

som jeg fikk da jeg kjøpte det av kunstneren.

Å, herregud. Her, finn det du.

Jeg har makuladegenerasjon. Bare en stor boble midt i synsfeltet, og…

Men jeg har veldig godt sidesyn. Så ikke prøv å knabbe noe, jenta mi.

Jeg tror det er dette.

Hva vet vi om drapet på min datter og tyveriet?

Spør disse tre. De gjorde det sannsynligvis.

-Vi ble gjort til syndebukker. -Vi er involverte i saken.

Det er noe annet.

Kom nærmere. Kom hit. Kom igjen.

Så søt og liten.

Ingen av dem gjorde det. De gjorde det ikke, men de vet noe.

De vet noe. Nå må noen lage en cocotini til meg, takk.

Jeg ville at jodleshop-gruppen min skulle synge for Bunny,

men Uma syntes ikke at det passet seg. Kjenner du til jodleshop, Leonora?

Barbershopkvartett, men med jodling.

-Hva i helvete er det? -En cocotini?

Jeg fant sjokoladesaus i Bunnys kjøleskap.

En cocotini er med kokosnøtt. Det ser ut som et glass vann fra kanalen.

-Akkurat. Ok. -Ja.

-Hun er helt klart Bunnys mor. -Maleriet er hennes.

Kanskje hun kjente Rose. Eller faren min.

Kanskje hun drepte Bunny for å få det. Hennes egen mor.

Hva? Det skjedde i Sopranos.

Tror du den kvinnen stakk noen åtte ganger?

Vi lar henne være for øyeblikket.

Ok, Charles. Vi tekster deg når vi er nede med maleriet, så vi kan snike det opp.

Og vær så snill, bare vær kul.

Hei. Hvem er kulere enn meg?

Alle.

Greit, kom an. Ok.

Ok. Hvordan er dette å snike det ut?

Lester sa at noen brukte den gode trallen,

og så stilte han masse spørsmål. Så jeg tok bare den ødelagte.

Jeg fikk den gode. La meg hjelpe dere å flytte det.

-Nei! Det ordner vi. -Takk.

-La meg dytte den. Det er min jobb. -Hold deg unna!

-Kan jeg i det minste ta heisen med dere? -Det er ikke plass her!