Penny Dreadful

- I tidligere episoder... - Nattskapningenes tilholdssted.

Det fins skapninger som Gud har dømt til mørke. Utstøtt og ensomme.

- Ulven. Hvor er han? - Det vet hun ikke.

Vil du være Djevelen? Så gjør Djevelens arbeid.

Bare røm, du, slik som du har rømt hele livet.

Du kommer til å bli frisk, gutten min.

- Er du sikker på at det holder? - Hun blir bevisstløs.

- Og så? - Så er hun din, gutt.

Du prøver å krenke oss og kaller det barmhjertighet.

- La være. - Jeg tar ikke ordrer fra noen mann!

- Justine kjenner ikke sin plass. - Hun har hjertet til den jeg var.

- All Bronas skam og fornedring. - La meg gjøre det.

- Lily. - Nei.

Du står i gjeld til meg, Victor.

- Det er en skapning som jager meg. - Har skapningen et navn?

Han kalles Dracula.

Dracula ville ha drept Dem allerede.

Han vil ikke at jeg skal dø. Han vil ha underkastelse.

Du har ikke skremt meg. Jeg skal ikke forlate deg.

Hver gang jeg har gitt mitt hjerte, har det ført til katastrofe.

La katastrofen ramme oss begge.

- Var det en jente? - Ma'am... Ja, Ma'am.

Det var min lille jente. Det var henne.

Mitt hjerte gråter for Dem.

De skal vite at dagen da en bra kvinne-

- skal måtte tåle en sånn fornærmelse, snart er forbi.

Vi skal ikke tvinges til å utstå at våre barn sulter-

- og fryser i hjel og vanæres i kalde åssider.

Vi skal ikke gå sultne for evig.

Vi skal gjøre opprør.

De skal vite at Deres datter er i godt selskap.

Vanessa. Vanessa?

Det er morgen nå.

- Jeg har ikke sovet så godt på lenge. - Jeg håper at det var selskapet.

Ærlig talt er det nok klokest å gå før personalet kommer.

Det er ingen hast. Jeg har satt på te.

Du er for god.

Jeg håper at du alltid vil synes det.

- Miss Ives. - Mr. Clare.

Jeg trenger en venn.

Ulykken gjorde meg vansiret, som De ser.

Hvordan kan jeg tore å håpe på forståelse fra familien!

Hvorfor skal de ta imot dette udyret i livet!

Jeg ser ikke noe udyr, kun en vennlig mann, en far og ektemann.

- En gang i tiden... - Skal de ikke få en sjanse til?

Folk er bedre enn vi tror.

- Tror De på det? - Nesten.

Mr. Clare. John...

Vi ble en gang tvunget sammen på en trang plass. Husker du det?

Nei...

Banning-klinikken, like ved The Strand.

Nei.

Du jobbet der, før ulykken.

Det husker jeg ikke. Jeg er lei for det.

Du var veldig vennlig mot meg. Jeg elsket deg for det.

Mannen jeg kjente, fortjener å bli elsket.

- Og mannen du ser? - Ikke desto mindre.

Og du?

Har du funnet noe som ligner på lykke?

Det er som en fremmed melodi, ukjent for meg.

- Jeg prøver å føle meg fram. - Kom inn i dansen.

Det burde vi gjøre begge to. Vi har vært ulykkelige lenge nok.

- Uansett hva konsekvensene blir? - La oss våge.

- Og hvis vi blir avvist? - Kan vi bli mer ensomme enn nå?

Så la oss våge.

Og måtte de fortapte sjeler bli funnet.

Hva skal du gjøre nå?

Jeg blir med deg. Du trenger allierte til striden.

Det blir ingen kamp. Den fordømte striden er over.

Kanskje du vil slåss til solen faller ned, og den siste apachen.

Det skal du ha for, men jeg er ferdig.

Kanskje du er ferdig med Helvete, men det er ikke ferdig med deg.

Deres skikker, denne plassens skikker, landets og min fars skikker-

- har bare ført til blodsutgytelse. Jeg kan ikke leve med det lenger.

En gang kunne jeg ha fått noe annet.

En kvinne tilbød meg sitt hjerte.

En kvinne jeg elsker. Men jeg gikk. Jeg må prøve å gjøre noe med det.

- Så du er forelsket. - Jeg er ferdig med dette stedet.

Med faren min og med deg.

Forlater du folket ditt så lett?

Folket mitt?! De forbaskede spøkelsene på ranchen?

Stammen på reservatet i Oklahoma?

Nei. Folket mitt er i London nå.

Mannen der inne, og kvinnen jeg fortalte om.

Mine venner. Det er stammen min.

Ordene dine er luft. De betyr ingenting.

Du har en framtid du ikke kan flykte fra.

Du kommer alltid til å være min far, Kaetenay fra fjellene.

Og du er sønnen jeg har valgt.

- Men det er ting du ikke forstår. - Så forklar meg dem.

Det kommer til å falle et mørke over alle land på Jorden.

Jeg har sett det i en åpenbaring.

Forfedrene våre har forutsagt at en apache kan redde oss alle.

Og du er den apachen, min sønn.

- Jeg er ingen apache. - Jo. Jeg har gjort krav på deg.

Jeg har tre billetter til New York. Du får bestemme deg der.

Nei! Han er blitt tatt.

Jeg skulle aldri ha forlatt deg. Aldri noensinne.

Men nå er jeg tilbake.

Det er for sent...

Hva så du?

Du og en stikkende tåke... uren.

En kvinne som elsker deg.

Blek hud.

Ravnsvart hår.

I fare. Hun er i fare.

Det fins en gammel fortelling fra Irland, der jeg en gang bodde.

Der har vi en urgammel tradisjon for klagesanger.

Etter et dødsfall samles de gamle damene...

...og synger de mest gripende og vakre klagesanger.

Det er en måte å synge sjelen til et bedre sted på.

Et sted der det fins guddommelig fred eller ærefrykt.

Men en gang bestemte de gamle mennene i Den katolske kirke-

- at de ikke kunne godkjenne denne hedenske tradisjonen, -

- fordi den omgikk deres ritualer og mysterier.

Derfor overbeviste de domstolen om å pågripe de gode, trofaste kvinnene-

og stille dem for retten.

De ble selvsagt funnet skyldige og dømt til døden.

Så kvinnene ble ført til galgene, alle på rekke...

Mens tauene ble strammet til rundt halsen, begynte de å synge.

Og idet de falt, og idet nakken ble brukket, -

gjallet sangen i et øyeblikk...

...og gjenlød på deres vei mot udødelighet.

Mine fordømte, klagende kvinner...

Skal vi bli udødelige?

Skal vi også synge fra galgene?

Vi må ha de kvinnenes overbevisning.

Vi må ha deres styrke og hengivenhet.

Vi må være blodige eller ingenting overhodet!

Dere må bevise deres hengivenhet til vårt storartede mål.

Sett i gang nå.

Alle sammen. Reis dere opp.

Reis dere opp!

Gå ut på de mørke gatene dere kjenner så godt, -

- de stinkende smugene og hemmelige bakgatene og finn en ond mann!

En utro ektemenn, en grusom elsker, en rik despot, -

- en skrofuløs horekunde som knuller en jente akkurat som deg.

Finn ham og ta med hans høyre hånd!

Skjær den av og hold den blødende mot brystet!

Ta den med, kast den opp på bordet, så skal vi synge ut vår glede!

Vis meg hva dere kan!

Vis meg hva dere kan!

Vis hva dere kan!

Marjorie?

Marjorie?

- Min kone. - Nei...

Jeg har kommet tilbake til deg.

Det er mye du ikke kan tro på.

Det har vært plagsomt for meg, fullt av usannsynlige begivenheter.

Men det er min historie.

Så denne mannen, denne legen, tok bort ditt minne av oss?

Det var ikke hensikten.

Han hadde ikke noe mål utover gjenopplivingen, der han briljerte.

Det var de iboende konsekvensene han var blind for.

Han skapte liv, men var ikke interessert i å opprettholde det.

En ung manns ambisjon om å bli berømt, ikke å være god.

Han har ført deg til oss. For det velsigner jeg ham.

- Men ikke som jeg var. - På hvilken måte?

Dette? Og dette?

De er ikke deg.

Jeg har...

Jeg har begått grusomme handlinger.

Jeg har vært uverdig og gjort uskyldige vondt.

En slags galskap, kan man si.

Og... en bunnløs vrede.

Solen kan aldri lyse så sterkt nå som jeg har gått i mørket.

Jeg kan ikke bli den mannen jeg var.

Du var på villstrå. Nå har du funnet hjem.

Husbond...

- Vil du danse med meg? - Du er vel opptatt allerede?

Alltid så sjarmerende, ikke sant?

Bare sjarm og ikke noe mer.

Kanskje det kommer en dag da det ikke holder.

- Skal du velge den dagen? - Du ville ha en morder.

Det fikk du. Det er ingen vei tilbake.

Hør etter nå, lille barn.

Jeg kan kaste deg ut når jeg enn måtte ønske.

Innbill deg ikke at dine slitsomme sapfiske eskapader sjokkerer meg.

Tror du at du vet hva synd er? Jeg skrev læreboken om det!

Vil du leke med meg, pus? Da får du vise meg klørne.

Jeg er lei for det, kjære. Hun er opprørt. Du forstår sikkert.

Beklager at jeg er sen, skatt. Har du det bra?

Utholdelig. Jeg spiste halve appelsinen.

Jack. Noen er her for å hilse på. Har kommet hjem, mener jeg.

Forbered deg på et sjokk.

Det er en merkelig og fantastisk ting som har skjedd.

- Vi kommer til å bli så lykkelige. - Hva er det?

Jack...

Gutten min.

Du trenger nok hjelp med monteringen.

- Fortell om denne kvinnen. - Hun er veldig sterk.

- Og hun lider. - Hvorfor?

- Livet hennes har vært vanskelig. - Forbannet.

Kan hun føle skapninger som ikke er av denne jord?

Ikke vær redd, Vanessa.

- Hvem er du? - Jeg er sammen med vennene dine.

Sir Malcolm og han du kjenner som Mr. Chandler.

- Ethan? - Vi er på vei til deg.

Dere må skynde dere. Han er veldig nær.

Dragen. Jeg kan føle ham.