Outlander

Tidligere...

- Mrs. Bug? - Jeg så ikke at det var deg!

Når du blir verdt å ta,

treffer du meg igjen.

Min bror vil bidra i hæren.

Da får jeg vel se mer til deg.

Ja.

Vi skal på kino i morgen.

Vil Jemmy være med?

Jemmy er borte!

Den slemme mannen tok ham.

Simon Fraserer er Burgoynes brigader.

Simon Fraser?

Et søskenbarn.

Du har mot.

Det vil du trenge om du virkelig vil bli her og kjempe.

Opp med deg!

Du er en annen mann nå.

Kom tilbake.

Hvis ikke vil jeg lete etter deg.

Jeg beholder hatten hans, mor.

Han lever fortsatt.

Skjær over strupen på ham, forræderen.

Trekk unna!

Ellers kveler jeg ham.

Forsyn deg av andre.

Forsyne meg? Tror du jeg er...

Jeg har munner å mette.

Han er mannen min!

Hold henne unna.

- Jeg tar ham. - Nei!

Jeg dreper deg.

Bare prøv deg!

Det kiler, Sassenach.

Ligg stille.

Du er blodig. Jeg ser om du er såret.

Det kommer nok fra hånden din.

Du har nok rett.

Hvorfor drøyde det slik?

Jeg har lett hele natten.

Hva skjedde?

Hvordan skal jeg vite det?

Du fikk deg stukket som en gris.

For å spille helt igjen, tydeligvis.

Nei, hva som hendte under slaget,

ikke med meg. Sånn omtrentlig.

Hvorfor gikk du til nærkamp?

Du er skytter,

fra avstand,

ikke...

Din forfengelige, dumme, iøynefallende skotte!

Iøynefallende?

Ja! Du kunne ha blitt drept.

Jeg trodde det

da dragonen angrep med sverdet.

Jeg skremte hesten hans,

og den traff meg i hodet.

Slutt å endre samtaleemne!

Er ikke emnet at jeg overlevde?

Emnet er det dumme heltekomplekset ditt.

Jeg har bedre ting å gjøre

enn å passe på deg.

Her.

Vi skulle være i Skottland.

Unnskyld.

Du kunne ikke si nei, men du skremte meg, Jamie.

Min brunhårede jente,

jeg takker deg for livet.

Du har en giftig tunge, Sassenach.

Du er en liten kriger.

Ian?

Han kom tilbake uskadd.

Han kom iallfall tilbake.

Du ble nok såret ved skjeftet.

Eller ville det splittet hånden.

Synd at jeg ikke bar skjold.

Dette får duge.

Du dør ikke, jeg lover.

Men noen andre pasienter vil kanskje det.

Hvem vant?

Britene hevder at det var dem.

Men bare fordi vi gjorde retrett.

Det var fordi det ble mørkt, ble jeg fortalt.

En fornuftig plan.

Du mistet visst dobbelt så mange.

William var ved Ticonderoga,

men ikke nødvendigvis her.

Garnisonen er et fort. Kanskje han ble.

Jeg vet det.

Se til pasientene dine, Claire. Jeg prøver å sove.

I mitt liv har jeg mistet fire pasienter.

Og på én dag

har tallet blitt ti ganger høyere.

Du har gjort dette før.

Hvordan holder du ut?

Jeg vet at uten meg

hadde tallet vært enda større.

Tenk på dem du har reddet.

Det tallet har også økt.

Kanskje det.

Eller kanskje jeg burde ha valgt et fredeligere yrke.

All volden er vanskelig for en som meg.

Et menneske?

En kveker, mente jeg.

Tilgi meg, Claire.

- For hva? - For...

at jeg antok at dette er verre for meg.

Hvordan går det med Rachel?

Hun er til stor hjelp for meg.

Og hun tar det bemerkelsesverdig godt.

Men andres lidele tar på.

Er den verdt det, all denne døden?

Jeg tviler ikke på saken, men...

Det har jeg ofte spurt meg.

Og jeg har ikke alltid vært sikker.

Men ja.

Jeg tror den blir det.

Unnskyld meg.

Jeg må se til mannen min.

Selvfølgelig.

God bedring, oberst.

Må du skjære av noe?

I så fall tillater jeg det.

Jaså, gjør du det?

Laudanum.

Drikk sakte, hver dråpe.

Det er alt jeg har igjen.

Jeg skal gjøre mitt beste

for å redde hånden din,

forhindre infeksjon

og gjøre den smertefri

Du drikker ikke.

Den gjør meg kvalm.

Den demper smerten.

Og gir meg mareritt.

Bare du ikke rykker til

som Rollo når han drømmer om kaninjakt...

Jeg ba deg drikke sakte

Nå venter vi

til virkningen setter inn.

Hvem besøkte deg?

En oberst. Johnson.

Micah Johnson.

Jeg så ham gå. Hva ville han?

Det ser ut til at da jeg

og noen andre fra Morgans kompani

ble med i kampen, stanset vi britenes angrep.

Vi spredde dem.

Og Johnsons kompani lå bak oss.

Angrepet ville ha kostet ham komaniet, sa han.

Så du reddet dem?

Ikke alene.

Det er 50 mann i et kompani.

Og ikke alle hadde blitt drept.

Nei, ikke alle.

Det er som i Biblen,

der Abraham kjøpslår med Gud

om byene på sletten.

"Vil du spare byen for 50 rettferdige menn som kunne være der?"

Gjorde han det?

Sparte byen for 50 menn?

Nei. Og Abraham visste

at han ikke ville finne 50.

Så han fikk Gud ned til 40.

Og 30, så 20...

Og ti.

Ti gode menn

hadde vært verdt en finger, Sassenach.

Eller fem.

Eller...

Selv én.

Din forbaskede mann.

Du fikk meg til å gråte igjen.

Sov godt, min elskede.

Nå kan du jage kaniner.

Han klarte det.

Rob fikk Jem gjennom stenene.

Jeg fant dette.

Herregud.

Hvorfor gjorde han det?

Det er gullet.

Jeg sjekket, og muskettkulen var borte.

Og et av brevene om spanjiolenes gull.

Pokker ta ham! Helvete!

Roger...

hva skal vi gjøre? Vi kan ikke ringe politiet.

Roger.

- Hva gjør du? - Jeg følger etter ham.

Gjennom stenene?

Jeg er nødt, Bree.

Rob vil ta et skip til Amerika fra Inverness.

Jeg må dra i kveld.

Bli hos Mandy.

Hva er det du sier?

Denne drittsekken er ute etter spansk gull?

Nei. Fransk gull.

King Ludvigs. Jakobittene skulle ha det.

Noe endte i Nord-Carolina.

Og Jemmy vet hvor det ligger.

Og Cameron vil at Jem skal føre ham dit?