Bird Box

NETFLIX PRESENTERER

Vi har et sted, en koloni.

Vi har et samfunn.

Det er trygt her.

Hvor mange er dere?

Er noen av dem barn?

Fordi den raskeste veien hit er via elven,

og jeg tror ikke dere klarer det med barn.

Hør på meg. Dette sier jeg kun én gang.

Vi skal ut på reisen nå. Det vil bli tøft.

Det vil føles som om den varer veldig lenge,

det vil bli vanskelig å være oppmerksom.

Det blir vanskeligere å være stille, men dere må klare begge deler.

Dere må gjøre alt jeg sier, ellers klarer vi oss ikke.

Forstår dere?

Uansett hva som skjer får dere ikke ta av øyebindet.

Jeg straffer dere om dere gjør det.

Forstår dere?

Det er kaldt, vi har tepper.

Gutt, du har hunden din. Jente, du har katten din.

Dette er bare et sted. Vi trenger ikke mer herfra.

Forstår dere?

Og ingen snakking på elven.

Dere må lytte så godt dere kan.

Om dere hører noe i skogen, si ifra.

Om dere hører noe i vannet, si ifra.

Men dere får aldri ta av dere øyebindet.

Om dere ser, vil dere dø.

Forstår dere?

Det går bra.

Da går vi.

Ok.

En, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte.

Tjueåtte, tjueni, tretti. Ok, denne veien. Det går bra.

Trettien, trettito, trettitre.

Hvor er den?

FEM ÅR TIDLIGERE

-Dust, jeg hørte på den. -Ja, det gjorde folk i gata også.

Butikken var stappfull. Denne greia virker alvorlig.

Du er virkelig tom for mat.

-Hvilken greie? -Er du seriøs?

-Jeg er seriøs. -Hør på nyhetene, dust.

Dust.

-Hvilken kanal, dust? -Hvilken som helst.

...flyplasser og togstasjoner har stengt.

Gatene er fulle av folk som rømmer byene i bil og til fots

etter at vitner beskriver uforklarlige masseselvmord.

Først registrert i Romania,

nå er det en alarmerende spredning av hendelser i Europa og Sibir.

Det antatte antallet på døde er titusenvis.

...vet enda ikke hva som forårsaker masseselvmordene i Europa og Russland.

Øyenvitner beskriver mennesker som viser psykotisk adferd.

Våre kilder forteller oss

at dette ikke virker å være patologisk eller viralt.

Amerikanske myndigheter ber folk om å holde seg rolige.

Ingen offisielt bekreftede...

Å, det er i Russland, så...

Prøv å si det til mødrene som slåss over flaskevann.

Apropos det, jeg snakket akkurat med mamma på telefonen.

Hvorfor må jeg alltid oppdatere henne om deg?

-Hvorfor snakker dere om meg? -Vil ikke snakke om mitt liv.

Klokken tre skal jeg se på en arabisk hingst i Sausalito.

Det er en setning man ikke hører hver dag.

-Vil du bli med? -Kan ikke, har time hos dr. Lapham.

-Lapham, når? -Å, herregud.

Hvorfor får du høy stemme når du er gira?

-Hva om jeg kjører deg? -Nei takk.

Jeg kan bli med. Kanskje vi får se babyen.

Eller så kan jeg avlyse, så kan vi dra og se på hesten.

Nei. Gi faen i hesten.

Wow. Så giftig.

Hva synes du?

Jeg tror jeg ser en gruppe mennesker som sitter sammen,

men de er alle utrolig ensomme.

Ensomheten er utilsiktet.

Det handler egentlig om manglende evne til tilknytning.

Tilknytning til hva?

-Flytt deg. -Malorie.

-Gå til siden. -Vi snakket om dette.

Det blir ikke sånn.

Det er annerledes med barnet, det er umiddelbar kjærlighet.

-Det blir ikke sånn for meg. -Jo.

-Nei. -Du bør være redd for å være alene,

ikke for dette.

Vi må få deg inn i den virkelige verden med andre mennesker,

ikke gro fast her inne. Du går aldri ut.

Hvorfor skal jeg ut? Du handler mat til meg.

-Du må flytte. -Nei.

-Det må du. -Flytter ikke.

-Hvorfor? -Jeg elsker huset mitt!

Jeg vet det tok lang tid å finne et atelier du elsker,

og etter at Ryan dro har du vært mer produktiv.

Men... Greit, ingen flere romkamerater.

Ryan var mer enn det.

Det viste seg at han ikke var det.

Uansett, du kan ikke oppdra et barn her. Hvor skal du legge henne?

Hvordan vet du at det er en hun?

Ønsketenking, antar jeg.

Beklager, det er jobben. Er der om et øyeblikk.

Hei.

Ja.

Jeg ringer straks tilbake.

Hva?

Vil du fortsatt ikke vite kjønnet?

Og ødelegge overraskelsen, dr. Lapham? Nei.

Hvordan har formen vært? Har du fått sove bedre?

Dårlig.

Jeg sov ikke godt før jeg kom i denne tilstanden.

Det heter graviditet. Det er ok å si det høyt.

Vet du ikke det, doktor? Om man ikke erkjenner noe

blir det bare borte.

Virkelig? Jeg hadde ingen anelse.

-Når en hest blir drektig... -Herregud.

Kan du om hester?

Når en hest blir drektig vet den det umiddelbart.

Gjør den?

Den endrer måten den spiser på, endrer ganglaget.

Den biter andre hester som kommer for nær.

-Så synd vi ikke er hester. -Det er synd.

Det er flott å være hest, da hadde vi hatt en mor

som faktisk hadde oppdratt oss,

og en far på en avsides hingstgård.

Vent nå. Vår far var på en avsides hingstgård.

-Det stemmer. -Det stemmer.

Stakkars oss.

Vi burde synes synd på oss selv med lunsj og en flaske vin.

Endelig snakker du fornuft.

-Bra. -Virkelig, foran meg?

Vi mente det ikke...

Ikke som om et lite glass rosé vil skade den lille bønnen.

Jeg hørte ordet flaske.

Du bør tenke på et annet navn enn "bønnen",

ettersom barnet ditt er på størrelse med en melon.

Melon!

Jeg vet det er vanskelig å elske noen du ikke har møtt.

Å, det er vakkert.

Har du vurdert å brodere det på en liten lavendelpose?

-Kan selge dem i gavebutikken. -I gavebutikken.

Du skal få et barn, Malorie.

Ganske snart vil du, jeg, Jessica og en råtøff jordmor

utveksle de samme replikkene i tredje etasje.

Men da vil du ikke dra hjem alene.

Jeg vet det.

Men om det ikke er det du vil

er det mange par som desperat ønsker å adoptere ett barn.

Det er ingen som dømmer her. Du kan velge det du vil.

Men det du ikke kan gjøre er å ignorere det, og håpe det forsvinner.

VURDERER DU ADOPSJON? GRAVIDITET KAN VÆRE FORVIRRENDE.

Er du ok der inne?

Jeg har det supert.

Kaster du opp?

Bare gå til bilen.

Er det klumpete?

Nei, det var den flytende varianten som skyter greit ut.

Jeg møter deg ved bilen, ok?

-I korridoren. -Vi gjør det klart.

Hei! Hei, sikkerhetsvakter!

Pass på. Jeg trenger hjelp!

Nei, hold tilbake!

-Ro deg ned. Vennligst ro ned. -Grå kode. Første etasje.

Ro deg ned. Sikkerhetsvakter!

-Føler du deg bedre? -Det skjer nå.

Fikk du noe på deg?

Den greia i Russland som gjør folk gale, det er her nå.

-Hva? -Kan du, vær så snill...

Vent!

-Inne på sykehuset. -Å, herregud. Kjør!

Kjør!

Vi drar direkte til Santa Rosa.

Du kan bli hos meg inntil hva faen dette er forsvinner.

-Jeg har ingen klær. -Du kan låne av meg.

Jeg liker ikke cowboy-klær.

Er du bekymret for garderoben nå?

Det er beroligende å fokusere på feil ting.

-Faen. -Hva?

En bil har stoppet midt i veien.

-Stopp. Bare kjør rundt. -La meg kjøre.

Om dette blir verre vil du være langt fra veien

og på hesteryggen, stol på meg.

-Å, herre... ! -Faen.

Folk må slutte å være så dumme.

Herregud, Jess. Bare kjør. Kjør.

Jeg kjører ikke på rødt med deg i bilen.

Bare kjør!

Du må la meg kjøre. Du friker meg ut.

-Vet du hva? -La meg gjøre det.

-Det er ikke meg. -Telefonen min er i baksetet.

-Oppsynsmannen lurer nok på hvor jeg er. -Bare hold tøylene.

Hvor la du den?

Å, herregud. Hva faen er det?

Hva faen er det?

Hva faen er det?

Hva faen er hva? Hva ser du på?

Hva så du? Snakk til meg. Hva faen er hva?

Hva gjør du? Å, herregud, Jess! Jess, ikke gjør det!

Hva er det du... Hva feiler det deg? Nei! Stopp!

Nei!

Stopp!

Jess, hva faen feiler det deg? Jess, vær så snill! Stopp, Jess!

Helvete heller! Stopp vær så snill!