The first 200 lines.
NETFLIX PRESENTERER
Er det henne? Hvordan er likets tilstand?
26. FEBRUAR 2011
Liket er betydelig forråtnet.
-Har hun lagt der lenge? -I flere måneder.
-Måneder? Er du sikker? -Ja, trolig tre.
-Få snakke med overkonstabelen. -Du skal få ham.
-Hallo. -Fant dere legitimasjon?
Nei. Ingen legitimasjon.
-Hva har hun på seg? -Svart tights.
-Leggings? -Ja.
Herregud!
Og en svart jakke.
Og joggesko med pels.
-Du blir der, ikke sant? -Selvsagt.
Vi må informere familien. Jeg gjør det.
Ok. Takk.
-Frue, er det sant at…? -La meg være.
-Hallo? -Maura, det er Letizia. Beklager…
Men…
Frue.
Maura.
Er du der?
Maura!
Fulvio.
Maura.
-Hører du meg? -Fulvio!
Maura.
Så, så.
VI ER KLARE FOR ET NYTT ÅR
SØLV FOR ALLTID
Rytmisk gymnastikk er verdens beste sport.
I år må jeg bli bedre, så jeg skal være på sportssenteret hver onsdag.
Yara, tretten år, åttende klasse.
Navnet mitt er arabisk og betyr "sommerfugl".
Jeg må alltid stave det for vennene mine.
TRE MÅNEDER TIDLIGERE
Slapp av. Jeg kan ta med pappas CD-spiller.
Barn, har dere vasket hendene?
Ja, mamma.
-Er det sant? -Ja.
For en uke. Jeg fikk gode karakterer i fire fag.
Til helgen skal jeg fjerne tannreguleringen, og til lunsj…
Hvem vet hva mamma og pappa lager.
Det er vanligvis bedre når mamma lager mat.
Mamma, Yara gjør ikke lekser.
Hun skriver at pappa ikke kan lage mat.
-Gi deg, Keba. -Det er jo sant.
-Kan jeg ikke lage mat? -Hva er det der?
-En deilig kasserolle. -Ja.
Forsiktig. Den er varm.
Ikke rør den. Den trenger saus.
-Jeg tar oppå til dere. -Med hendene?
Bestikk! Nettopp.
Når jeg er ferdig med leksene, tar jeg CD-spilleren ned til senteret.
Jeg kan levere den på søndag og hjelpe dem med utstyret.
Jeg går. Da kan jeg hilse på Giommi.
-Vær hjemme før halv syv. -De begynner halv syv.
Få bli i fem minutter. Det er like ved. Jeg er hjemme kvart på syv.
-Ikke senere. -Greit.
Jeg mener det!
Ja da.
Flink jente.
Sveva sier at hun ikke trenger en bursdagsgave,
at jeg kan hjelpe henne med festen.
Hun er min beste venn. Det blir en super gave.
Jenter. Vi har CD-spilleren.
-Hei. -Hei, Yara.
-Er dere klare? -Ja.
Sett i gang.
På.
-Kom igjen. Bli med. -Nei.
Kom igjen.
Kom igjen. Fem, seks, syv, åtte.
Av og til har jeg lyst til å ta hiphop-timer,
men jeg har ikke tid.
Jeg har aldri nok tid lenger.
Hei, det er Yara.
Nei, det er svareren.
Legg igjen en beskjed. Ha det.
Hei, Nico. Det er Maura.
Er Yara der?
Jeg har ikke sett henne. Jeg skal spørre Daniela.
Dani, hvor er Yara?
Hun gikk halv syv.
Hun sa hun gikk rundt halv syv.
Takk. Ha det.
Ok, jeg skal på middag med sjefen.
Hvor blir det av Yara? Hun skulle vært hjemme nå.
-Sa hun et annet klokkeslett? -Jeg får bare svareren.
Kanskje mobilen er tom for strøm. Ring Martina eller Paola.
Jeg drar dit.
Maura.
Se i den store salen.
Hei, det er Yara.
Nei, det er svareren.
Legg igjen en beskjed.
Hei, det er Yara.
Nei, det er svareren.
Legg igjen en beskjed. Ha det.
Hei, det er Yara.
Mr. Gambirasio, hva har skjedd? Sett deg.
Det gjelder datteren min, Yara. Hun har ikke kommet hjem.
Jeg har et bilde.
Det kan være…
Sett deg.
Snakk med kollegaen min. Vi fyller ut en rapport. Ikke vær redd.
Hun kom ikke hjem,
så kona mi lette etter henne på sportssenteret, men hun…
Hun tar ikke telefonen. Den er sikker av, eller kanskje…
Jeg…
…vet ikke hva jeg skal si.
Gambirasio.
Ikke vær redd.
Ikke vær redd. Vi skal finne henne.
Hvor er Mr. Gambirasio?
Han dro hjem. Han var utslitt.
Det var ingen grunn til å holde ham her.
Godt tenkt.
-Når og hvor forsvant hun? -I kveld i Brembate.
Hun kom ikke hjem fra sportssenteret.
Hva sier familien?
Kranglet de, eller kanskje hun stakk av?
Faren sa at hun ikke ville ha rømt.
Har du bedt telefonoperatøren spore mobilen hennes?
Ja, her. Den siste basestasjonen den var koblet til
var i Brembate di Sopra, klokken 18,55, i via Ruggeri,
rett overfor sportssenteret.
Via Ruggeri…
Etternavnet ditt.
En 13 år gammel jente forsvant på mystisk vis i Bergamo.
Hun gikk hjemmefra om ettermiddagen, slik tenåringer gjør,
for å gå til sportssenteret.
Men hun kom ikke hjem igjen.
Det utelukkes at hun har rømt, men det kan dreie seg om en kidnapping.
Over til Andrea Soglio.
Det er en vanskelig stund her i Brambate Sopra i Bergamo.
Forrige fredag forsvant 13 år gamle Yara Gambirasio.
Forsvinningen ble rapportert ved middagstid. Da hun forsvant,
hadde hun ikke med seg veske eller ryggsekk, bare mobilen,
som er slått av.
Unnskyld, hva driver du med?
Beklager. Jeg følger bare ordre.
Men PC-en min? Det er ikke noe om Yara på den.
Pappa!
De tok PC-en min.
Det er Yaras dagbok.
Ja.
Kom hit, vennen.
Du er sterk.
BERGAMO TO DAGER SENERE
Overkonstabel Garro, endelig.
-Kom inn. -God morgen.
Noe nytt om jenta?
Nei, dessverre.
Hva sa de på sportssenteret?
-Hun gikk visstnok klokken 18,30. -"Visstnok."
Hva mener du? Klokken 18,30 på en fredag, noen må ha sett henne.
Dessverre har vi ikke funnet noen vitner ennå.
-Er det langt fra hjemmet hennes? -Rundt 700 meter.
Nettopp. Noen må ha sett henne.
Ut fra det vi vet så langt, skulle ikke Yara trene den dagen.
Hun skulle til senteret for å levere en CD-spiller.
Hun var der en stund, før hun tilsynelatende gikk.
Hele etterforskningsenheten vår leter etter henne.
Sporhunder?
Vi har bedt dem komme, men det vil ta noen dager før de er her.
-Mobilene? -Vi sjekket hele familien.
Det holder ikke. Vi må utvide søket.
Naboer, venner, lærere, danseinstruktører…
Ja. God idé.
Overkonstabel, hva er dine tanker om denne saken?
Det er lite sannsynlig at hun har rømt hjemmefra.
Hun var visst en rolig jente, så hun hadde ingen grunn til det.
Kanskje kidnapping. Men ikke for løsepenger. Familien er ikke rik.
Begge foreldrene jobber. De har et hus, men ikke mer.
Kanskje hevn.
Jeg vet ikke. Faren hennes er landmåler.
Han har ingen fiender.
Påstår han.
Kanskje det er hevn knyttet til en byggeplass.
Vi ser på saken. Vi får se.
-Vil du møte dem? -Nei.
Enn så lenge holder det med rapporter. Jeg sier ifra om jeg trenger noe mer.
Ok.
Mamma.
Hvor er Yara?
Vi leter etter henne overalt.
Det er derfor jeg kommer sent hjem fra jobb.
Er det sant at det finnes monstre som et ute etter barn?
Nei.
Du har ingenting å bekymre deg for. Ok?
På skolen laget vi en tegning, og vi ba en bønn for Yara,
så hun kan komme hjem til jul.
Bra. Det er bra.
Folk sier at tristhet kommer fra gode minner.
Kanskje det er derfor minner får humøret til å svinge.
I ett øyeblikk er jeg glad, og i det neste er jeg nedfor.
Når jeg føler for å gråte, lar jeg være. Du får ikke gleden av å se meg gråte.
Beklager, jeg forstår ikke. Var du her på fredag eller ikke?
No comments yet. Be the first to leave one.