An American Crime

DETTE ER EN TOLKNING AV HENDELSER BASERT PÅ-

-RETTSSAKEN "BANISZEWSKI MOT DELSTATEN INDIANA", 1966.

ALLE VITNEMÅL ER HENTET FRA RETTSPROTOKOLLEN.

Før elsket jeg det reisende tivoliet.

Der solgte pappa kringler og kandiserte epler.

Han håpte alltid på noe bedre.

Iblant reiste mamma med ham. Iblant var vi alle med.

Hver dag var som et nytt eventyr med nye mennesker rundt.

Jeg syntes at Jennie og jeg var verdens lykkeligste.

Karusellen var min favorittattraksjon.

Jeg var kanskje i eldste laget,-

-men de andre attraksjonene skremte meg.

Men karusellen, den bare snurrer rundt og rundt...

Man kommer ingen steder, men man føler seg trygg.

Det er jeg til venstre, Sylvia.

Dette er min historie.

JEG ER HORE OG STOLT OVER DET

-Vennligst oppgi navnet ditt. -Lester Likens.

-Er du gift med Betty Likens? -Ja.

-Har dere vært fra hverandre? -Ja.

-Når skjedde det? -Siste uken i juni 1965.

Hun var hjemme og jeg i Lebanon, Indiana.

Hvor var barna?

Jennie Faye og Sylvia Marie var hos henne.

-Får vi noen venner her? -Så klart.

Kanskje noen søte gutter... Korgutter kan være søte.

Jenter, dere vil vel ikke bli sene til gudstjenesten?

-Hei! -Pappa? Hva gjør du her?

Jeg savnet jentene mine. Betty, får jeg snakke med deg?

Vi har råd til et eget markedstelt i år, og kan dra på turne.

Lester, jeg kan ikke fortsette. Ikke med jentene.

-Moren min tar dem kanskje. -Ikke dit igjen.

De har ikke engang fått venner her ennå.

Kanskje vi ville krangle mindre uten unger.

Ta kirkebussen hjem, dere. Jeg må ordne noe med far.

Se, hvilken kjærlighet deres Fader gir. Vi er Guds barn over alt annet.

Sannelig er vi det.

Hvordan nærmer barnet seg sin far? Hvordan nærmer faren seg sitt barn?

Kristus sa: "Jeg er veien, sannheten og lyset."

"Ingen kommer til Faderen unntatt gjennom meg"...

Gjennom vår familie, våre fedre og mødre.

Det er bare gjennom Kristus vi finner Faderen og hverandre.

-For en vakker kjole! -Takk, Gertrude.

Jeg har det bedre på min nye medisin og-

-jeg stryker gjerne klær om noen trenger hjelp.

-Jeg skal forhøre meg. -Takk.

-Hva skjedde med beinet ditt? -Ikke spør sånn!

-Hun er vant til spørsmålet. -Så hva er det?

-Polio. -Polio? Gjør det vondt?

Mammaen vår er også syk.

-Ok, jenter... -Vi skal av her.

-La dem bli med. -Nå?

Kom og treff vennene våre og storesøsteren vår!

Gjerne.

-Gjett hvem som fikk et ekstra skift! -Har du fått lønna di?

Ja, det blir litt ekstra på middagsbordet.

-Hvor kommer de fra? -Hva skal dette forestille?

-Vi inviterte dem til å leke. -Vi skal være stille.

La gå, men vær stille.

-Jeg liker sangen. -Hva gjør pappaen deres?

-Han er politi. De er skilt. -Savner du ham?

-Nei, men jeg savner pengene hans. -Paula!

Hadde han betalt bidrag, hadde ikke mamma vært syk, og jeg slapp å jobbe.

-Lill-Kenny har en annen pappa. -Hvem?

Babyen, men det får vi ikke prate om.

-Dette skulle du ha som yrke! -Hvis hun var litt eldre, ja.

-Det er hun som er den søte. -Ja, hun har fint hår.

-Jeg er også søtt. -Ikke tale om!

Jeg vet det, vi tar en cola. Kjæresten min jobber og kan fikse brus.

Oppfør dere.

-Vi går til kolonialen. -Minn Andy om bidraget for Kenny!

-Og bry deg ikke om bråkmakeren. -Han er ingen bråkmaker, mamma.

-Hun liker ikke kjæresten min. -Det merkes.

Hold opp, Johnny!

Beklager, fru Doyle.

-Hei! -Du var ikke i kirken.

-Jeg er på vei dit nå. -Det er nok best, det.

Vi drar.

Søsteren min Stephanie... Det eneste hun har tid til er kjæresten.

Herregud!

-Mamma vil ha penger. -Sikkert. Hvem er din nye venn?

Sylvia. Men hun prater ikke med krek.

-Unnskyld da... -Mammas eks, seks år eldre enn jeg.

Akkurat som moren...

Der er ham... Det er Bradley.

Han er kjempesøt.

-Vi må være forsiktige. -Hvorfor det?

Fordi han er gift. Jeg tøyser faktisk ikke.

-Ikke si at du aldri hatt noen! -Det var en gutt i California...

Det ble ingenting.

Det var vel likevel mer enn et kyss?

-Hvor urørt får man lov å være? -Hold opp!

Vi går inn.

Marie, mat Lille-Kenny.

Fru Duke må ha klærne klokken fire om jeg skal få tips.

Vi har ikke mer melk. Vi får ikke mer kreditt i butikken.

-Det får du om du tar med ungen. -Hallo?

Unnskyld meg. Noen sa at de så døtrene mine her.

-Har du ingen familie her? -Ingen jeg kan etterlate dem hos.

-Kommer det an på dem eller deg? -Begge parter, antar jeg.

Fru Baniszewski, er Shirley og Marie her?

Ovenpå. Lukk døren etter deg!

Her har du unger rennende hele dagen lang.

Hvorfor ikke etterlate Sylvia og Jennie hos meg?

-Jeg kan ikke. -Det er ikke forskjell på seks og åtte.

Kara har noe der.

20 dollar i uken og du slipper å bekymre deg.

-Det ville hjelpe meg også. -Jeg skal snakke med kona om det.

Det er verd å tenke på.

Du hadde ikke møtt Gertrude Baniszewski før?

-Nei, sir. -Du overlot barna til en fremmed?

Vi begynte å prate, som sagt. Hun tilbød seg å ta seg av barna-

og pleie dem som sine egne.

Her er 20 dollar. På torsdag neste uke får du mer.

Jeg kommer til å trenge dem. Johnny, bær opp kartongen.

-Ikke dra, vær så snill. -Turneen foregår helt inn i september.

Jeg lover å hente jentene mine.

Ha det, Jennie. Lille venn, oppfør deg.

Det var det...

Ha det, jenter.

-Sørg for at dere får alt dere trenger! -Mange takk.

Kom igjen, da. Vi hjelper dere å pakke opp.

Slapp av, alle er snille her.

Paula, mistet du uskylden i ferien?

-Du har tydeligvis din, Teddy. -Kom igjen, vi lekte bare.

Lek med deg selv, du.

Coy er ok, men Teddy er rene pøbelen.

-De burde ikke oppføre seg slik. -Jeg klarer meg.

-Bor du hos Paula? -Ja, en stund.

Jeg så deg her om dagen. Jeg bor rundt hjørnet. Ricky Hobbs.

-Sylvia. -Kanskje du vil se football i helgen?

-Jeg er ikke mye for sånt... -Sylvia, kom an.

Ha det så lenge.

-Best at du har med deg pengene. -Hyggelig å se deg også.

Jeg kom innom for å treffe elsklingene mine.

Hei...

-La ham være. -Jeg skal avtjene vernplikten snart.

Legg ham ned igjen!

Vi liker å ha fred og ro.

-Ikke foran barnet. -Han bryr seg ikke om det.

Men jeg gjør det.

Jeg jobber fast nå. Du får penger mer regelmessig.

Hvem skal ta seg av deg?

Jeg trenger å låne for å besøke broren min før jeg rykker inn.

-Hadde jeg hatt penger, skulle du fått. -Leieboerne da? Har du dem gratis?

-Jeg måtte ta dem på grunn av deg. -Jeg betaler ikke for andres barn!

Jeg er lei for det, Gertrude.

Så hvordan var første dagen på skolen?

-Jeg fikk et par nye venner. -Vi i sør er ikke så dumme.

Vil du følge ungene hjem? Jeg har en del å gjøre.

-Det kan jeg vel. -Si at jeg jobber et ekstra skift!

Paula blir stadig mer lik deg.

Heldig for henne, da.

Hold øye med henne! Hun er med Bradley igjen.

Jeg liker ikke utsiktene. Kona hans har et fælt humør.

Tror du at jeg kan få pengene?

Jeg har 20 dollar i øverste skuffen.

-Hvor bor du, fru Daw? -New York Street 3848.

Og du bor vegg i vegg med naboene deres?

Ikke så nær.

Dannet du deg noen meninger ut fra fru Baniszewskis sosiale stilling?

Bare at jeg syntes synd på henne. Hun arbeidet hardt.

-Ingen følelser av uvilje mot henne? -Nei, ikke kan jeg dømme henne...

Hva sa du?

Jeg kan ikke dømme henne.

-Ber du bordbønn, Sylvia? -Ja visst.

"Herre, velsign maten og oss til din ære. Amen."

-Noen må gi hunden mat. -Ja da, mamma.

-Hvor har du vært? -Jeg jobbet et ekstra skift.

-Hva har jeg sagt om å treffe ham? -Jeg har ikke...

-Ikke lyv, Paula. -Har Eddie vært her og sagt noe?

-Det er ikke din sak. -Du vil ikke at jeg skal bli som du.

Mat hunden, sa jeg!

Johnny, mat hunden!

Hva har skjedd?

Jeg har problemer, Sylvia, store problemer.

Er det Bradley?

Jeg gikk til legen.

Jeg er gravid.

Han er alt gift. Han vil ikke ha barn med meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

-Du må fortelle ham det. -Jeg kan ikke.

Lover du meg å ikke si noe til noen?

Ikke et ord før jeg har funnet ut hva jeg skal gjøre.

Jeg lover.

Det kommer til å ordne seg.

Mamma?

Mamma!

Gå opp, du.

Bli med.

Ikke dere to.

Jeg vil at dere går ned i kjelleren.

-Deres pappas sjekk kom ikke i dag. -Den er nok bare forsinket.

-Mamma glemte kanskje å poste den. -Vet dere hva jeg tror?

Jeg har tatt hånd om dere i to uker, for ingenting!

Jeg tror foreldrene deres har forlatt dere her for godt.

-Det ville de aldri gjøre. -Hold munn.

Bøy dere framover. Kom an.

Kom an! Opp med deg.

-Nei, slipp meg. -Jeg kan ta slaget hennes.