Legacies

Som unge lærer vi forskjellen på en helt og en skurk.

Godt og ondt. En frelser og en tapt sak.

Men tenk om den eneste forskjellen er hvem som forteller historien?

Jeg heter Hope Mikaelson. Jeg kommer fra en lang rekke skurker-

- i sagaene dere hørt om vampyrer, varulver, hekser og alt imellom.

Skolen bak disse portene beskytter hemmelighetene våre.

Og i natt, under fullmånens lys, -

slipper vi inn en ny.

Seriøst, Rafael. Det er ikke riktig.

Jeg kastet gressklipperen gjennom balkongdørene.

Hvis dette får Hector og Maria til å slutte å mase, så er det greit.

- Buenas tardes, pater Pietro. - Buenas tardes, Rafael.

Por favor, be med meg.

- Du kan gå nå, Landon. - Jeg blir gjerne.

Dette er mellom fosterbroren din og Gud, ok?

Jeg fikser dette. Vent utenfor.

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant...

- Landon? - Hope?

- Kjenner dere hverandre? - Lang historie.

- Dr. Saltzman. - Jeg er på saken.

- Dørene er låst. - Dissera Portus.

Du vil bli her ute, Landon. Stol på meg.

- Demp eksorsisten. - Silencio.

Herregud.

Hjelp... meg!

Han serverte meg milkshake på Mystic Grill.

Peanøttsmørsmak med krem i bunnen.

- Vi danset en gang. - Vi prøvde. Så flyttet du.

Så dro du en dør av hengslene med tankekraft.

- Vil du forklare det? - Vi skal forklare alt. Vi nærmer oss.

Hvor skal vi?

Til et trygt sted.

Velkommen til Salvatore School. Vi er guidene deres.

- Jeg heter Josie. - Lizzie. Vi er søstre.

- Tvillinger. - Toeggede.

Rafael, bli med jentene, så snakker jeg med Landon.

- God morgen, Hope. - God morgen, jenter.

- Heller "Despair". - Det hørte jeg.

- Nei, det gjorde du ikke. - Oppfør dere.

Glad i deg, pappa.

Så, da setter vi i gang.

Jeg er nysgjerrig, Landon... Ta det rolig!

Visste du om oss da du bodde i Mystic Falls?

Jeg visste at Hope gikk på en flott kostskole.

Folk sa at den var for rike problembarn.

De hadde rett angående det med rike.

Ingen sa at noen her kunne gjøre sånt.

Ingen i Mystic Falls vet særlig mye om oss.

Vi smelter inn sånn passe. Deltar og bidrar sånn passe.

- Det begrenser folks spørsmål. - Hva er det å vite?

Jeg hadde en gang en tale klar, -

- som skrelte av lagene i mystikkens historie.

Men de fleste har lest Harry Potter og tåler at jeg går rett på sak.

- Dette er en skole for magi. - Vi er en skole for de overnaturlige.

Det dekker et stort område.

Alle har noe som gjør dem spesielle, -

- på en måte som verden utenfor ikke ville forstå.

Så, hva er du?

- Jeg må gå til timen min. - Nei.

Unnskyld, jeg vil ikke være en dust, men jeg kjenner deg ikke.

Jeg så deg felle en prest. Jeg trenger deg her.

Forklar hva som skjedde i kirken i går kveld.

Hva tror du skjedde?

Enten har jeg mistet forstanden, eller så finnes faktisk varulver.

Dette er hinsides vanvidd. Hvordan kan det være mulig?

Historien innbefatter en hevnlysten heks og en blodsforbannelse.

Vi behandler det i "Om artenes opprinnelse" i sjette klasse.

- I sjette lærte jeg hovedsteder. - Det gjør de her også.

Jeg har noen spørsmål om Rafael.

- Som hva? - Hvem har han drept nylig?

Alle går overens med hverandre her, stort sett.

Ulvene liker å henge med sine egne, -

- trass i skolens fokus på inkludering.

Derfor ville vi være guidene dine, -

- for å gi deg en god heksevelkomst før brødrene dine korrumperer deg.

Der er bibliotekaren, Mr. Williams. Han vikarierer for kjemilæreren vår.

Han kom til å tenne på seg selv med helvetesild.

Han brant bort alt kroppshår, men fikk ingen arr.

Dette språket har blitt utformet over århundrer.

Man kan ikke slurve med stavelsene, -

- for da kan en kjærlighetsformel bli en hva? Vis oss, Penelope.

- Hun som ikke må nevnes ved navn... - Å snakke om henne styrker henne.

- Hvem snakker dere om? - Josies onde ekskjæreste.

Nettopp. En stinkeformel.

Kom, vi skal vise deg tårnet. Det er der avgangselevene røyker.

- Hva røyker de? Salamanderøye? - Gress.

Hvorfor spør du meg om det?

Varulvgenet ligger i dvale til bæreren tar et menneskeliv.

Hvis Rafael utløste forbannelsen sin, så er det fordi han drepte noen.

Og vi tar ikke inn kaldblodige mordere.

- Han er ingen morder. - Vi prøver ikke...

Jeg vet en del om bakgrunnen hans.

Forsømt av biologiske foreldre. Seks fosterhjem på sju år.

- Tilbøyelig til raseriutbrudd... - Slikt står i mappen min også.

Sånn er livet for sånne som oss.

Jeg vet at det er mye å ta inn akkurat nå, -

- men vi vil bare hjelpe til. Jeg har gått her siden jeg var sju.

Dette er et trygt sted for sånne som Rafael. Det er et hjem.

Men vi må forsikre oss om at han ikke utgjør noen trussel.

Kjæresten hans.

Cassie. Forrige måned.

Han kjørte, det var storm, han svingte for raskt.

Han begynte å bli utagerende...

Jeg trodde først at det var sorg, så kanskje...

...narkotika eller noe.

Så kastet han en gressklipper 45 meter over hagen.

Fosterforeldrene kontaktet presten.

De trodde vel at han var besatt av djevelen.

Alt det er forenlig med en nylig utløst ulvs atferd.

Det er normalt.

Takk, Landon. Hope?

Alt kommer til å ordne seg. Jeg lover.

Vi er klare.

Landon Kirby. Milton Greasley.

- Kom igjen, dr. Saltzman. - Ja visst. MG. Beklager.

Jeg heter Alaric og forstår det.

MG er elevassistenten min, Landon.

- Han er også vampyr. - Selvsagt er han det.

Trass i hemmelighetene deres, er dere veldig frittalende.

Det er ikke meningen at du skal huske noe.

Glem alt du har sett og lært siden i går kveld.

Alt du trenger å vite er at vennen din vil få et bedre liv.

Du kommer til å savne ham, men det er til hans eget beste.

Er dere to gale? Hvordan skulle jeg kunne glemme noe av dette?

- Gjorde du det galt? Det virket ikke. - Det er et enkelt vampyrtriks!

Tydeligvis virket det ikke!

Forsiktig. Ta ham med til kjelleren. Dette er ikke bra. Det er ille.

Nei! Nei!

Sitt her og tenk på det.

Ikke lås meg inn her! Vær så snill!

- Landon. - Hope. Kan du få meg ut herfra?

Ikke ennå, men du er ikke fange her. Jeg lover.

Jeg er i et heksefengsel.

Det er for varulver i overgangsfasen.

Jeg er ikke så god på å takle små rom.

Vi skal ikke holde deg her lenge. MG prøvde å slette minnene dine, -

men det fungerte ikke.

Er jeg et gissel, nå? Hvor er Rafi?

Han har det bra. Du også.

Man kan ikke overstyre folk som tar urten verbena.

Sheriffen legger den iblant i kaffen på bensinstasjonen der vi var i dag.

Det tar en dag før den går ut av kroppen. Du må vente den tiden.

Ja da. Det er ingen stor greie.

Jeg får sitte her alene i heksefengselet med tankene mine.

Kan du...? Jeg mener...

Kan du vente her med meg?

Jeg er lei for alt dette.

Men det er fint å se deg igjen.

Alyssa Chang fikk en kost til å fly i fjor, -

- men Rick Rogers falt 10 meter ned.

Rumpeldunk forblir en ønskedrøm. Dette blir kalt for wickery.

Foreldrene mine oppfant det da vi var 10.

- Gir du opp den nye fyren alt? - Det er ingen konkurranse.

Dessuten pleier jeg fortsatt en såret sjel.

- Penelope Park? - Vi nevner henne ikke ved navn.

Unnskyld.

- Tror du han velger henne? - Antageligvis. De pleier å gjøre det.

Ok.

Jeg hørte om kjæresten din. Jeg har spioner overalt.

Jeg er nysgjerrig på den sjarmerende måten.

Takk, antar jeg.

Det gode er at vi alle er glade for at du er singel.

Herregud. Det var min indre stemme.

Jeg er fryktelig lei for det.

- Fyrer som deg gjør meg nervøs. - Fyrer som meg?

Du vet, heite, sinte...

...skadede.

Tja...

Jeg har gjort det til et poeng i livet å unngå jenter som deg.

Jeg går og leter etter Landon.

Du trengte ikke å låse ham inn i kjelleren.

- Blokker med hånden. - Jeg vet!

Da ville jeg ikke trengt å si det.

- Juksemaker. - La en vampyr begynne å trene meg.

Du begynner å bli for gammel til å få beina knekt av meg.

- Er det noe mellom deg og Landon? - Det er ingenting mellom meg og noen.

Jeg vet at du unngår intimitet, men jeg syntes jeg så noe.

Jeg likte ham. Han er normal.

Det bør han forbli.

Vi overlever her fordi vi følger reglene. Vi kan ikke slurve.

Det er du som sier at jeg må komme meg ut mer.

Du må slutte å låse deg inne og se på "Cutthroat Kitchen".

Ikke gå ut og fraterniser med mennesker.

Jobben din er å være rektoren min, ikke noe annet.

Prøv få en ekte venn her, så kan vi revurdere relasjonen vår.

Pappa? Opprydning i L-gangen.

Elizabeth...

- Hei, pappa. - Hei, kjære deg.

- Hei. - Hope.

- Får ikke du heller sove? - Små rom. Du?

- Iblant blir jeg rastløs. - Mange tanker?

Mye av alt. Det skjer mye i kroppen min.

Det er en passende overgang til å fortelle -

- hvordan du kan flytte ting med tankekraft.

- Du stiller mange spørsmål. - Ville ikke du ha gjort det?

Hvorfor smiler du?

Jeg husker den dagen da vi danset på torget.

Fyren som plaget meg på skolen fikk endelig som fortjent.

Jeg hadde hatt en fin dag.

Vil du... danse eller noe?