Star Trek: Discovery

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Tidligere på Star Trek: Discovery:

- Dette er ikke vårt univers. - Vi er i et parallelt univers.

Et styrt av Jordboer-imperiet og en ansiktsløs keiser

med absolutt makt.

De fleste steder og skip fra vårt univers finnes her.

- Det samme gjelder folk. - Vi kan møte oss selv?

- Stamets reagerer ikke. - Han kan ikke gå i reaksjonskammeret.

Vi holder ham innelåst. Binyrenivåene skyter i været.

Si hva du heter.

Voq.

Sønn av ingen.

Nærmer meg cockpiten.

Det skjedde igjen. Men flashbackene var verre.

Klingonene forvandlet deg.

- Til hva? - Du er ikke du.

Vi er ikke det første skipet hjemmefra her.

Finner vi ut hvordan de reiste over, finner vi veien hjem.

Kaptein Burnham drar tilbake til Shenzhou med meg som dusør.

Hva enn du gjør...

Hva enn dette stedet tvinger deg til... Hva enn som skjer med deg, eller meg...

Uansett hvordan vi endrer oss, skal jeg beskytte deg.

Harrington til maskinrommet. Jeg jobber ennå med strømfeilen på dekk 12.

Oppfattet. Dekk 11, seksjon 6 har samme problem.

- Jeg tror skotten er i drift igjen. - Sørg for at manuell styring

er koblet til nødsystemene.

- Skogen. - Vent litt.

Skogen.

Skogen.

Skogen.

Skogen er mørk, men jeg kan se ham gjennom trærne.

Trærne.

Trærne.

Trærne.

Jeg kan ikke hvile her. Ikke på ordentlig.

Øynene mine åpner seg...

...og det er som å våkne fra tidenes verste mareritt.

Selv lyset...

...er annerledes.

Kosmoset har mistet sin glød.

Og uansett hvor jeg snur meg... ser jeg frykt.

Kaptein.

Jeg har kommet for å utføre din daglige vask.

Hva heter du?

En slave har ikke noe navn.

Det har gått to dager.

Men jeg hører dem alt i hodet mitt.

Hvert øyeblikk er en test.

Kan man begrave hjertet?

Kan man skjule sin anstendighet?

Kan man fortsette å late som om man er en av dem?

Selv når det, bit for bit, dreper den personen du egentlig er?

Dere er skyldige i ondsinnede tanker om keiseren.

Ved makten gitt meg av Jordboer-imperiet, dømmer jeg dere herved til døden.

Aktiverer.

Jeg har fortsatt å studere kulturen deres. Jeg leser alt jeg kan.

Det blir lettere å late som.

Som er det jeg fryktet mest.

Du kan aldri bli en av dem.

Vi er alle mennesker.

Vi starter alle med de samme driftene, de samme behovene.

Kanskje ingen av oss, samme hvor vi er fra, faktisk vet...

...hvilket mørke som skjuler seg inni oss.

Takk...

...for dette.

Du minner meg på alt det gode.

På hvordan jeg vil at verden skal se ut.

Første året på akademiet var jeg livredd for det åpne verdensrom.

Jeg kunne fly hva som helst, men jeg hatet å ta på meg den drakten.

Helt jeg husket festetauet.

Det er obligatorisk de første gangene en kadett drar ut i romdrakt.

Det knytter deg til det kjente, til det du elsker.

Det hjelper deg å være sterk, selv når du drar ut i...

...avgrunnen.

Og det er deg.

Du er mitt festetau.

Du henter meg hjem.

Du gjorde det før vi strandet, og du gjør det fortsatt.

Vi er ferdige.

Se til fangen min.

Dette ser godt ut, Saru.

Jeg skal kalle deg Saru til ære for en god venn.

Ja, kaptein.

Innkommende samtale fra ISS Discovery.

Kaptein Tilly, Sylvia.

Datamaskin, godta samtalen.

- Er dette en sikker kanal? - Lavt bånd, ingen trafikk.

Jeg er alene, Tilly.

Jeg har Mr. Saru.

Hold ut, min venn.

Er statusen din lik?

Ja, sir.

Jeg har fått tilgang, men det står for mye informasjon der.

Jordboer-brannmuren er ugjennomtrengelig. Jeg kan ikke sende infoen

uten å bli sett.

Et undertrykkende regime er av natur et engstelig regime.

Du må finne et alternativ.

Informasjonen angående USS Defiants reise inn i dette universet

er vårt siste håp for å planlegge vår egen hjemreise.

Så Stamets har ikke blitt bedre?

Nei, dessverre.

Jeg skal klare dette.

Et siste spørsmål, irrelevant for oppdraget.

Min art er fåtallig.

Jeg hadde håpet...

Har du møtt noen kelpiener om bord?

Nei, Saru.

- Beklager. - Nei. Langt ifra.

Jeg var bare nysgjerrig.

Vær forsiktig, Michael. Og hold et våkent øye.

Culber var hennes venn og kollega. Hun fortjener å vite sannheten.

Mordet ville ha distrahert Burnham fra oppdraget.

Omstendighetene rundt dr. Culbers død er vanskelige å ta til seg.

Selv for meg.

Jeg hater å se ham slik.

Drepte Stamets Culber, utgjør han en fare

- for oss alle. - Han rømte bare fordi

innesluttingsfeltet ble slått av. Culber senket det nok.

Hvem orker å se den de elsker i bur?

- Kanskje det var det som drepte ham. - Stamets har ikke drept noen.

Sier du at det går en morder løs på skipet?

Nei, jeg sier at dette... Dette er ikke Paul Stamets.

Jeg har analysert hans nevrologiske funksjoner.

Hyperaktiviteten av den hvite substansen øker dramatisk.

Den sender nesten alt blodet til frontopolar cortex.

Som setter resten av hjernen ut av spill.

Dette var ikke et mord. Det var en uheldig konsekvens

av et forvirret sinn som prøvde å komme seg ut av tåka.

Vi mister ham, kommandør, og det raskt.

Løytnantens helse er legenes ansvar.

Legekunnskap hjelper ikke. Dette er en sporefeil.

Som betyr at jeg er best kvalifisert til å behandle ham.

Vær så snill.

La meg hente ham tilbake.

Jeg har mannskap på dekk 12...

Innkommende praiing. Kaptein Maddox fra Imperiets flaggskip.

Godkjenn.

Michael Burnham i levende live. Da er det sant. Keiseren blir glad.

Jeg er gladere, nå som jeg har fått mitt.

Tviler ikke. Keiseren har et oppdrag.

- Din første tur tilbake i strid. - Jeg er klar.

Vi har etterretning som sier hvor Ildulven er.

Klingonenes motstandsleder.

Han som har ledet disse tåpelige romvesenene i døden.

Basen ligger på Harlak. Jeg sender koordinatene nå.

- Oppdraget er enkelt... - Jordboer-regel fire:

"Enhver eksotisk art som utgjør en trussel mot Imperiet

- "skal utryddes uten unntak." - Drep dem. Keiseren befaler det.

- Gjør klar fotontorpedoer til utskyt... - Ikke snakk for meg, Nummer En.

- Kaptein, vi har ordrer... - Nei.

Jeg har mine ordrer.

Dere har blitt svake.

Tror dere det var lett å spore opp Lorca og ta ham med hit i live?

Vi kan drepe Ildulven og hans tilhengere, og legge driften deres i ruiner.

Eller vi kan skitne til hendene.

Gjør klart et detasjement. Jeg infiltrerer basen selv.

Og kommer hjem med nødvendig etterretning til å utslette motstandsbevegelsen.

Du må gjøre det.

Gi ordren. Du må utslette dem.

Jeg kan ikke sende rebeller i døden for å redde meg selv.

Hva med mannskapet? Føderasjonen?

Vårt univers? Massakrert av klingoner.

Av og til helliger hensikten... fryktelige midler.

Tillatelse til å snakke fritt?

Jeg er redd for at smerten har påvirket dømmekraften din.

Jeg skal klare å få det vi trenger sendt til Discovery.

Men i mellomtiden avhenger liv av min kommando...

...her og hjemme.

Og dette opprøret mot jordboerne...

...det er en urokkelig union.

Klingoner, vulcaner, andorianer, tellaritter.

Det nærmeste de kommer Føderasjonen.

- Hva er poenget ditt? - At en klingon leder alliansen.

En klingon.

De støtter ham.

Hvis vi kan dra herfra

med riktige redskaper til å forhandle med klingonrasen...

...er det håp om å finne fred hjemme.

Sir, vær så snill.

Jeg har ikke lenger graden, men jeg er ennå i Stjerneflåten.

Ikke tving meg til å slakte ned denne håpkoalisjonen.

Kanskje du har rett. Kanskje jeg ikke tenker klart.

Ok, intet detasjement.

Insister på at du og Tyler stråles ned alene.

Jeg kan ikke risikere at noen oppdager målet ditt.

Skynd deg tilbake.

Navigasjonstekniker, rapporter til fergehangaren.

Han kalte meg "kaptein".

Jeg tenkte ikke så mye over det.

Utover at det hørtes fint ut.

Så kom vi hit, til dette universet, hvor jeg er kaptein.

Du antok at Mr. Stamets begynte å se glimt av dette universet

- før vi ankom. - Ja.

Dette bildet representerer tardigradens nevrologiske aktivitet da vi fant ham.

Ser du dette?

Mikrostrukturer i frontopolar cortex.

En ubestemmelig ekstraaktivitet.

Nevroner som ikke sender noe sted, trodde vi.

Dette er Stamets i dag. Strukturen er et symptom på mycelreiser,

men det vi ikke vurderte var at de også kan være